Cesilie Aurbakken, Norges Bygdekvinnelag
Nedenfor følger Norges Bygdekvinnelags innspill til utvalget tematisk.
1. Praktisk matkunnskap
Matkunnskap er framtidsrettet kunnskap som vil hjelpe oss å sikre en bedre utnyttelse av matressursene våre lokalt og globalt. Dette vil være en viktig del av et bærekraftig matsystem. Kunnskap om lokale mattradisjoner og bruk av lokale råvarer er også svært viktig for beredskapen. I en krisesituasjon der klima eller sikkerhetsmessige forhold gjør at strømmen kobles ut eller at vi ikke kan kjøpe mat på butikken, trenger vi å kunne bruke tradisjonelle teknikker og metoder for å lage mat, ta vare på råvarene og nyttiggjøre oss næringsstoffene. Det trengs en stor satsing på å øke kompetansen i praktisk matkunnskap i befolkningen.
Norges Bygdekvinnelag mener at et sentralt tiltak for å løse dette er å styrke faget Mat og helse i skolen.
Praktisk matkunnskap må bli en større del av grunnskoleopplæringen fordi det å styrke barn og unges kunnskap er en investering som gir en stor avkastning. Når vi etablerer vaner og ferdigheter tidlig i livet, danner det et godt grunnlag for hele voksenlivet, noe som gjør at matkunnskapen effektivt kan styrkes i hele befolkningen i løpet av en generasjon. Barn og unge som vokser opp i dag trenger å ha et kunnskapsgrunnlag for å vurdere sine matvalg kritisk, som gjør dem i stand til å lage mat uten å slå opp oppskrifter på mobilen.
Å styrke faget mat og helse i skolen kan gjøres med følgende tiltak:
1. Det må innføres kompetansekrav for lærere som underviser i faget mat og helse.
2. Det må innføres flere undervisningstimer i faget mat og helse.
I 2024 ble kostrådene i Norge fornyet. Syv nye råd ble presentert under Arendalsuka i august 2024. Da uttrykte divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, Linda Granlund, en bekymring for utviklingen i matvanene hos den norske befolkning og at det er behov for sterkere virkemidler. Det er ikke nok med gode kostråd. Folk må også kjenne rådene. Skal vi lykkes med å implementere kostrådene vil en styrking av faget mat og helse være et godt tiltak.
2. Folkehelse
Et bærekraftig matsystem og god folkehelse henger sammen. En god folkehelse er også en forutsetning for god beredskap. Usunt kosthold er en stor folkehelseutfordring i Norge, som blant annet reflekteres i økningen av fedme og diabetes.
Ifølge FN eksisterer matsikkerhet når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok, trygg og sunn mat som møter ernæringsmessig behov for å kunne leve et aktivt liv med god helse.
Vi mener at det beste stedet å starte kostholdsendringen er med barn og unge. Det er dokumentert at gode kostholdsvaner som etableres i barne- og ungdomsårene har stor betydning for helsen resten av livet.
Vi har følgende forslag til tiltak:
1. Retten til et daglig, gratis og sunt skolemåltid for alle elever må lovfestes. Måltidet må så langt det er mulig benytte seg av norske og lokale råvarer.
2. Norges Bygdekvinnelag etterlyser en nasjonal plan for innføring av et gratis skolemåltid for alle. En slik plan må tydeliggjøre ansvar for gjennomføring og årlig finansiering. Den må gi gode råd og eksempler på sunne skolemåltider og vise sammenhengen mellom FNs organisasjonenes råd og innføring av et skolemåltid i Norge.
Helsedirektoratet har sett på lønnsomheten av gratis skolemåltid. Direktoratet mener det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Havregrøt eller annen kornblanding tilberedt på skolen kommer best ut. Direktoratet anbefaler en gradvis innføring. – Hvis elevene tar med seg en del av de sunne lunsjvanene fra et gratis skolemåltid videre i livet, kan et slikt tiltak gi betydelige helsegevinster på befolkningsnivå, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet. Videre mener direktoratet at det er potensielle gevinster knyttet til trivsel, læring og utjevning av sosial ulikhet i helse ( NTB 06.02.2023 Helsedirektoratet anbefaler gratis skolemåltid).
Hva sier FN om skolemat?
Skolemat er en del av løsningen for å nå FNs bærekraftmål om nok og næringsrik mat til alle. Behandlingen av «den internasjonale skolematkoalisjonens initiativ» kan ses på som et råd om å innføre skolemat, og at den bør tuftes på lokal produksjon og kultur.
Den internasjonale skolematkoalisjonens initiativ ble høsten 2021 støttet av FAO, UNESCO, UNICEF, WHO og Verdens matvareprogram (WPF). Bak initiativet sto regjeringer og sivilsamfunn fra mer enn 60 land, deriblant Norges Bygdekvinnelag. Koalisjonen ble støttet av den norske regjeringen. Koalisjonen har som visjon å gi alle barn i nød en mulighet til å motta et næringsrikt måltid på skolen innen 2030. De fem FN organisasjonene sier i sin støtte at der det er mulig kan det brukes lokalt dyrket mat og støtte nasjonale og lokale markeder og matsystemer.
3. Internasjonal kvinnesolidaritet
Likestilling og kvinners rettigheter er et gjennomgående tema i bærekraftsmålene. Disse er helt essensielle for å nå FNs bærekraftsmål og bærekraftige matsystemer.
Ifølge Torunn L. Tryggestad, nestleder i Institutt for fredsforskning (PRIO) har arbeidet for kvinners rettigheter og rettigheter for seksuell og reproduktiv helse mange steder i verden stagnert. Mange land har de siste årene strammet inn lovverket rundt kvinners rettigheter, som at kvinner har mistet retten til fri abort, én av fire kvinnelige menneskerettighetsaktivister har mottatt dødstrusler, nedgangen i mødredødelighet har stagnert og angrep på utdanning for jenter har økt. Nesten 120 millioner jenter er nå utenfor skolesystemer. Det er store kutt i program og bistand rundt om i verden. FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling rapporterte i mars i år om at nær halvparten av kvinneledede organisasjoner eller kvinnerettighetsorganisasjoner regner med å måtte legge ned det neste halvår på grunn av mangler på midler (Torunn L. Tryggestad, PRIO).
Kvinner utgjør en sentral rolle som matprodusenter i utviklingsland og bærer over halvparten av arbeidsbyrden i landbruket. Imidlertid har de langt dårligere vilkår enn menn for å drive landbruk. De har for eksempel dårligere tilgang til utdanning og yrkesopplæring, teknologi og kreditt for å investere i produksjonen sin. Det resulterer i at selv om kvinnene jobber mer enn menn, har de gjennomsnittlig lavere avlinger og tjener mindre penger på det de produserer (Utviklingsfondet).
Når kvinner får lik tilgang på innsatsfaktorer, slik som teknologi, gjødsel, såfrø, markeder og kapital, får det store effekter på den økonomiske veksten i utviklingsland. FNs organisasjon for mat og ernæring (FAO) har beregnet at dersom kvinner fikk de samme mulighetene i landbruket som menn, ville antallet som sulter i verden reduseres med 100-150 millioner.
Vi har følgende forslag til tiltak:
1. Norske myndigheter må stå tydelig opp for kvinners rettigheter og muligheter i internasjonale fora, samtaler og i forhandlinger med andre land.
2. Bistandsbudsjettet på dagens nivå må ikke svekkes.
3. Målrettet bistand til kvinnelige bønder og til kvinnelige sivilsamfunnorganisasjoner som for eksempel AMMID i Guatemala i regi av Utviklingsfondet. Støttet av norske myndigheter og Norges Bygdekvinnelag.
4. Prinsippet om matsuverenitet må ligge til grunn for alle lands matproduksjon.
5. Følge opp Norges strategi for matsikkerhet: Krafttak mot svolt – ein politikk for auka sjølforsyning (Regjeringen 2022)
4. Bærekraftig matproduksjon
Ressursene i jord, skog, fjell og hav må nyttes og forvaltes i et evighetsperspektiv. Vi skal høste av naturen og fotosyntesen uten å redusere ressursgrunnlaget, skade økosystemene eller bidra til klimaendringer. Matproduksjonen bør skje med minst mulig bruk av forurensende og importerte innsatsfaktorer, og mest mulig med basis i de ressursene vi har. Det må legges til rette for lokal foredling og distribusjon av mat, andelslandbruk, småskala matproduksjon, markedshager og parsellhager.
Norge er et grasland med mye utmarksbeite og lite dyrket mark. Vi må benytte alle våre verdifulle ressurser slik at vi kan være selvforsynt med kjøtt og melk, samtidig som vi øker produksjonen av frukt, grønt, bær og matkorn tilpasset norske forhold og basert på norsk matkultur.
Vi har følgende forslag til tiltak:
1. Norsk matproduksjon må baseres på norske ressurser.
2. De grovfôrbaserte næringene må styrkes, beiteressursene over hele landet må utnyttes bedre, og vi må øke produksjonen av plantemat til mennesker på dyrket jord.
3. Inntektsgapet må tettes slik at bønder får inntekt, velferdsordninger og arbeidsvilkår på linje med resten av samfunnet.
4. Det må satses mer på økologisk og andre produksjonsformer som bygger opp økosystemene og reduserer miljø- og klimaavtrykket.
5. Matsvinn og plastbruk må minimeres både i produksjons-, distribusjons- og forbrukerleddet.
6. Matproduksjonen må tilpasses endringer i klimaet, og det må satses mer på nasjonal frø- og settepotetproduksjon og utvikling av lokalt tilpassede sorter til både selvberging og kommersiell produksjon. Vi må få en nullvisjon for nedbygging av matjord.
7. Importvernet må styrkes, særlig innenfor kjøtt, frukt og grønt.
8. Den nasjonale beredskapslagringen av matkorn må styrkes, og det må etableres beredskapslagre for såkorn, såfrø og settepotet for minst et år. Det må tas hensyn til glutenintolerantes behov.
9. Dersom GMO tas i bruk i norsk matproduksjon må at alle GMO-er gjennomgå en uavhengig risikovurdering. Alle GMO-er må merkes slik at produsenter og forbrukere beholder retten til å velge GMO-fri mat, fôr, frø og dyr.
Hilsen
Anne Irene Myhr, leder Cesilie Aurbakken, generalsekretær
Norges Bygdekvinnelag Norges Bygdekvinnelag