v/Arve Gladheim
Vi må produsere mer mat, med større hensyn til klima, natur og kostholdsråd – til en voksende befolkning. Det økte forbruket kan ikke basere seg på import. Import av mat gjør oss stadig mer sårbare, grunnet økt proteksjonisme, geopolitisk spenninger og ikke minst truer klimaendringer avlinger og matproduksjon i land vi importerer mat fra.
Det økte forbruket må derfor i størst mulig grad dekkes av norskproduksjon, selv om klimaendringene også treffer Norge. På den ene siden kan det bety lengre vekstsesong og nye sorter, men også større risiko med både tørke og mer nedbør.
Det er et paradoks at vekst i landbruket ikke alltid går hånd-i-hånd med å kutte utslipp. Landbruket må kutte klimautslipp, og vi står i fare for å miste verdifull dyrkbar jord. Skal vi lykkes med mer bærekraftig matproduksjon er vi derfor avhengig av å bruke den beste matjorda, som vi har lite av og som det er kamp om, til mest mulig klimavennlig matproduksjon.
I dag spiser nordmenn for lite norsk frukt og grønt, samtidig som vi har store offentlige helseutgifter og sykehuskøer. Gode vaner starter tidlig, men kostholdstrender i sosial medier ser ut til å trumfe Norges offisielle kostholdsråd.
Disse utfordringene betyr muligheter. Fellesnevneren er at de peker på og finner løsninger i frukt- og grøntnæringen, og økt forbruk av norsk frukt og grønt et viktig svar på dette.
Ikke bare er grøntnæringen den sunneste og mest markedsorienterte delen av landbruket. Det er også en del i vekst, samtidig den kun mottar snaue tre prosent av statens subsidier. Frukt og grønt gir ikke bare mye og sunne kalorier per dekar dyrket areal. Det er også blant råvarene med minst klimautslipp, samtidig som produksjonen er skånsom med vår verdifulle matjord.
Grøntnæringen jobber for et mer bærekraftig matsystem. Eksempler på det er bedre lagring og holdbarhet, som gir mer mat og mindre svinn. Det styrker selvforsyning og reduserer utslipp. Videre forsker vi, sammen med NIBIO, på bekjempelse av tørråte samtidig som vi reduserer plantemiddelforbruket. Og, vi dyrker frem nye sorter som tåler endrede klimaforhold, og som møter forbrukernes ønsker og kostholdsrådene.
Samtidig må, om vi skal klare utløse vekstpotensialet som ligger i grøntnæringen, etterspørselen opp og risikoen ned. Vi skisserer her fem tiltak for å bidra til dette.
• Styrke etterspørselen, ved å gjøre «8 om dagen» fristende og enklere for forbrukerne, gjennom informasjonskampanjer som inspirere til grønn matglede og synliggjør hvorfor det er verdt å velge norsk frukt og grønt.
• Stryke etterspørselen ved å øke andelen norsk frukt og grønt i offentlige innkjøp til 50 %, gjennom økt politisk satsning, og målbare politiske styringssignaler i fellesføringer og tildelingsbrev.
• Satse på nye sorter og bedre dyrking gjennom forskning og utvikling, og testing av nye sorter og dyrkningsmetoder tilpasset endrede norske forhold. Utvikling av robuste sorter øker motstandsdyktigheten mot sykdommer og klimautfordringer.
• Redusere økonomisk risiko for grøntprodusentene og skape god balanse i markedet, gjennom å opprettholde og videreutvikle samarbeid i verdikjeden, og produsentstyrt produksjonsplanlegging for effektiv og god produksjons og spredning av frukt og grønt.
• Reduserer klimarisiko og teknologisk overgangsrisiko, gjennom ordninger for risikoavlastning som risikofond og -deling samt øremerkede midler til ny teknologi og produksjons- og lagringsmetoder tilpasset røffere klima.
Gartnerhallen er eid av over 1000 norske grøntprodusenter i hele landet, og er Norges største leverandør av frukt, bær, grønnsaker og poteter.
Grøntnæringens viktigste oppgaver er å bidra til bedre folkehelse gjennom et sunt kosthold, styrke selvforsyningsgraden og ikke minst bidra verdiskapning gjennom et attraktivt og lønnsomt landbruk i hele landet, med gode rammebetingelser og lav risiko for produsentene.
Landbrukets bærebjelke er at vi overlater gården og matjorda til neste generasjon i en enda bedre forfatning. Dette er bærekraft i praksis. I dag utfordrer klimaendringer, sikkerhetspolitisk uro, åpne markeder og endringer i kosthold denne bærebjelken.
Hele Norge har interesse av at vi spiser mer norsk frukt, grønnsaker og bær. Det styrker folkehelsa og forbygger sykdommer, det bidrar til landbruk og verdiskapning i hele landet og det styrker Norges matberedskap. Satsing på norsk frukt og grøntproduksjon er en oppskrift som fungerer, og derfor må den trappes opp.