v/Markus Lohne Hustad
Vi er svært positive til at det nå kommer en utredning som ser de viktige forholdene klima, natur, folkehelse, matberedskap og matproduksjon i sammenheng. Som vi vet fra klima-, helse- og landbruksforskningen, peker disse hensynene i stor grad i samme retning: Å produsere mer mat fra planteriket, som frukt, grønnsaker og matkorn, gir store klimakutt, styrker folkehelsa og gir økt selvforsyning.
Samtlige klimatiltaksutredninger fra Miljødirektoratet konkluderer med at overgang fra rødt kjøtt til mer grønt og fisk i tråd med kostrådene er et stort og effektivt klimatiltak. Det er fordi husdyrene står for brorparten av utslippene fra landbrukssektoren – opp mot ti ganger så mye som tilsvarende mengde plantemat. I tillegg viser tidligere beregninger fra Helsedirektoratet at vi ved å følge kostrådene, vil ha en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst. Å jobbe forebyggende ved å endre folks matvaner er langt billigere for samfunnet enn å behandle helseproblemene som er en konsekvens av dårlig kosthold. Mat, matlaging, skolehager og jordbruk bør derfor ha en større plass i skolen. Stortingsmelding nr. 11 (2023-2024), pekte tydelig på planteproduksjonen som løsningen på dagens lave selvforsyningsgrad. Det er dermed tydelig at økt planteproduksjon, koblet med en satsning på å få nordmenn til å følge kostrådene, er en viktig løsning på flere store samfunnsproblemer.
Dersom vi skal få en jordbrukssektor som er i tråd med nullutslippssamfunnet i 2050, må politikken gi tydelig retningsvalg mot mer planteproduksjon og forbruk. Som Klimautvalget 2050 påpeker, er kostholdsendring nødvendig for å nå nasjonale klimamål. I tillegg er jordbruket en sektor det tar tid å omstille, og denne omstillingen må derfor begynne nå. Utvalget sier også tydelig at kjøttproduksjon bør forbeholdes området som ikke kan brukes til å dyrke korn og grønnsaker.
Ifølge NIBIO er det stort potensiale for å øke planteproduksjonen i Norge, blant annet kan man øke kornproduksjonen betraktelig og mer enn doble norsk grøntproduksjon på eksisterende areal, dersom dette går på bekostning av areal som i dag benyttet til eng eller fôrproduksjon. Dersom vi får husdyrene mer ut på beite på kystlynghei, setre og ellers i kulturlandskap med artsmangfold som avhenger av beitedyr, vil det frigjøre arealer som kan benyttes til å dyrke matvekster. Med de riktige politiske insentivene, kan økt produksjon av matvekster bli en vinnersak for norske bønder.
1. Inntektsløft for bonden: For å øke optimisme og fremtidstro, må vi sikre at bøndene oppnår en inntekt som er på linje med andre yrker i samfunnet. Samtidig bør tilskuddene bidra til økt grøntproduksjon, stoppe den store sentraliseringa og volumpresset i husdyrpolitikken, og støtte opp under de mindre bruka som gjør god nytte av beiteressursene våre.
2. Økt Planteproduksjon: Norge bør sette ambisiøse, konkrete mål for økt produksjon av frukt, grønnsaker og matkorn. Med de riktige politiske insentivene kan dette blitt en vinnerstrategi for norske bønder, og økt grøntproduksjon vil også hjelpe oss til å oppnå målet om 50 prosent selvforsyning innen 2030. Vi bør la oss inspirere av den danske planteplanen og deres plantefond.
3. Gjøre det enklere for folk å spise i tråd med kostrådene: Det er behov for at klima-, helse- og landbrukspolitikken trekker i samme retning og gjør det enklere å følge kostrådene. 55 % svarer i dag at det er vanskelig å følge Helsedirektoratets kostråd på grunn av høye kostnader, mens den maten som er dårlig for oss ofte er kunstig billig og mye reklamert for. Sunn skatteveksling, forbud mot salg av kjøtt med tap må vurderes.
4. Mer naturvennlig og økologisk produksjon: Mer økologisk planteproduksjon og økt bruk av naturvennlige jordbruksmetoder som styrker artsmangfoldet, bidrar til robuste økosystemer og økt karbonlagring i jorda.
5. Offentlige Anskaffelser: Innkjøpene som gjøres av sykehjem, barnehager, skoler og offentlige kantiner må være i tråd med kostrådene, som fremmer et mer grønt og lokalt basert kosthold. Dette vil ikke bare skape et marked for norske matvekster, men også bidra til å endre matvaner som er et fundament for framtidige generasjoner.
Vi vet fra Klimakur og Grøntutvalget at den største barrierer for at bønder skal legge om fra husdyr til grøntproduksjon, er at markedstilgangen er for uforutsigbar. NOUen må konkludere med konkrete anbefaler som bidrar til at norske bønder har mulighet til å legge om til planteproduksjon.
For å belyse alle disse viktige samfunnsgevinstene og treffe målrettede tiltak, må utvalget komme med konkrete politisk anbefalinger. NOUen bør ha en gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet innen matproduksjon og kosthold, samt avdekke eventuelle skadelige subsidier som ikke bidrar til måloppnåelsen om et mer bærekraftig matsystem.