Lars Iver Wiik, politisk rådgiver NNN
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) viser til Matsystemutvalgets mandat og pågående arbeid med å utrede framtidens matsystem, med sikte på å levere en NOU innen 1. november 2026.
NNN organiserer arbeidstakere i store deler av norsk mat- og drikkevareindustri, en næring som er avgjørende for sysselsetting, verdiskaping, beredskap og selvforsyning i Norge. NNN har derfor en grunnleggende interesse i at utviklingen av matsystempolitikken ivaretar hele verdikjeden, og at bærekraft forstås som et samspill mellom miljømessige, sosiale og økonomiske hensyn. NNN mener Matsystemutvalgets arbeid er viktig og nødvendig, men vil understreke at utfallet i stor grad vil avhenge av hvilke hensyn som gis faktisk gjennomslag i anbefalingene, og hvordan disse følges opp politisk.
- NNN vil særlig understreke at et bærekraftig matsystem forutsetter produksjon og foredling i hele Norge, og ikke kan utvikles uavhengig av sysselsetting, kompetanse og industriell kapasitet.
- Kostråd er et sentralt og viktig folkehelseverktøy, men må ikke gis en implisitt styrende rolle i produksjons- og industripolitikken uten at dette ledsages av helhetlige konsekvensvurderinger.
- Videre må klimatiltak i matsystemet vurderes ut fra globale utslipp, og risikoen for klimalekkasje gjennom økt import må analyseres konkret.
- Omstilling i matsystemet må skje som rettferdig omstilling, der arbeidstakere og industri ikke alene bærer kostnadene.
NNN mener det er avgjørende at alle mål, anbefalinger og tiltak som foreslås i tilknytning til Matsystemutvalgets arbeid ledsages av tydelige og etterprøvbare vurderinger av konsekvenser for sysselsetting, herunder antall arbeidsplasser, kompetansebehov og geografisk fordeling, for industriell foredlingskapasitet og verdiskaping i Norge, samt for selvforsyningsgrad, forsyningssikkerhet og beredskap. Disse forholdene er ikke sideeffekter av matsystempolitikken, men grunnleggende systemegenskaper. Uten eksplisitte vurderinger er det en reell risiko for at tiltak som fremstår bærekraftige på enkeltområder samlet sett bidrar til svekket norsk produksjon, tap av arbeidsplasser og lavere selvforsyning. Etter NNNs syn ligger dette kravet klart innenfor utvalgets mandat, og representerer en nødvendig presisering av et helhetlig bærekraftsbegrep.
NNN anerkjenner betydningen av nasjonale kostråd for folkehelsen, men ser samtidig en økende tendens til at kostråd gis en bredere funksjon i klima- og matsystempolitikken, blant annet som premiss for virkemiddelbruk og strukturelle endringer i matproduksjon og -forbruk. Forbundet vil derfor understreke at kostråd er politiske anbefalinger og ikke verdinøytrale styringsverktøy. Eventuelle koblinger mellom kostråd, klima og matsystemtiltak må ledsages av helhetlige vurderinger av konsekvenser for norsk råvaregrunnlag, foredlingsindustri, sysselsetting og beredskap. Avvik mellom anbefalt kosthold og norsk produksjonsstruktur må håndteres gjennom politikk og virkemidler, og kan ikke overlates til markedet eller industrien alene å løse. Kostråd må ikke brukes som en indirekte omstillingsmekanisme uten demokratisk forankring og bred samfunnsmessig vurdering.
NNN vil videre peke på risikoen for klimalekkasje, der tiltak som reduserer utslipp innenfor Norges grenser i praksis fører til økt import av mat og matvarer produsert under andre klima-, miljø- og arbeidslivsstandarder. Klimavirkninger må derfor vurderes ut fra netto globale utslipp, ikke bare nasjonale regnskap. Det må utarbeides scenarioer som viser hvordan foreslåtte tiltak kan påvirke importandel, produksjonsvolum i Norge, sysselsetting og selvforsyning. Norske produksjonsstandarder innen klima, dyrevelferd, matsikkerhet og arbeidsliv må inngå som relevante bærekraftskriterier. Tiltak som i realiteten flytter utslipp og arbeidsplasser ut av Norge kan ikke anses som bærekraftige i et helhetlig matsystemperspektiv.
NNN vil også understreke at omstilling i mat- og drikkevareindustrien må skje som rettferdig omstilling, der arbeidstakere og bedrifter gis reelle muligheter til å lykkes. Dette forutsetter at nye krav ledsages av målrettede investerings- og støtteordninger, at overgangsperioder er realistiske, og at partene i arbeidslivet involveres aktivt i utforming og oppfølging av tiltak. Uten slike rammer øker risikoen for nedleggelser, tap av kompetanse og svekket tariff- og organisasjonsgrad i en samfunnskritisk næring.
Avslutningsvis vil NNN understreke at bærekraft i matsystemet forutsetter arbeid, produksjon og verdiskaping i Norge. Forbundet forventer at sysselsetting, industriell foredlingskapasitet og selvforsyningsgrad behandles som grunnleggende premisser i det videre arbeidet, at kostråd og klimatiltak vurderes helhetlig og med åpenhet om konsekvenser, og at partene i arbeidslivet gis en reell rolle i den videre politikkutformingen.
NNN stiller seg til disposisjon for videre dialog om hvordan et bærekraftig, robust og rettferdig norsk matsystem kan utvikles.