Tanja Kalchenko
Lege- og ernæringsforeningen Mat for helsen.
Lege- og ernæringsforeningen Mat for helsen består av leger, ernæringsspesialister og andre fagfolk som driver med bred opplysning for å gjøre overgangen til et sunnere, grønnere og mer bærekraftig kosthold lettere. Vi baserer vår opplysning på solid vitenskapelig grunnlag.
Hva er de mest sentrale mulighetene, dilemmaene og utfordringene i det norske matsystemet?
Muligheter:
1. Norge har svært gode muligheter til å dyrke mer av det verdens største fagmiljøer oppfordrer til å spise mer av – havre, erter, bønner, bær, grønnkål, gulrøtter, epler o.l.
1. Kilde: NIBIO og Ruralis. Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning med mat. Utredning for Klimautvalget 2050. Anne Kjersti Bakken og Klaus Mittenzwei. NIBIO Divisjon for matproduksjon og samfunn, Ruralis NIBIO-RAPPORT_2023_9_53.pdf og Nye «trivselskart» for norske grønsaker – Nibio https://www.nibio.no/nyheter/nye-trivselskart-for-norske-gronsaker
2. Norske skattebetalere gir mange milliarder kroner til å støtte landbruket.
3. Det er stort samsvar mellom kosthold som er bærekraftig, næringsrik, klimavennlig, sunn og bra for matsikkerhet.
Kilder:
• H. M. Meltzer med flere. Hva er et bærekraftig norsk kosthold? | Norsk tidsskrift for ernæring https://www.idunn.no/doi/10.18261/ntfe.22.2.4
• NNR 2023 https://pub.norden.org/nord2023-003/
• Klima- og miljøvennlige valg Gode valg for klima og miljø innen kostrådene – Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/forebygging-og-levevaner/kosthold-og-ernaering/gode-valg-for-klima-og-miljo-innen-kostradene
Dilemmaer og utfordringer:
1. 85 % av norske landbrukssubsidier (ca 37 milliarder kroner årlig) går til å støtte kjøtt og meieri – i strid mot kostrådene for helse og bærekraft (Kostrådene – Klima- og miljøvennlige valg Gode valg for klima og miljø innen kostrådene – Helsedirektoratet og Miljødirektoratet)
Dette har bidratt til at kjøtt- og meieriproduksjonen er svært godt etablert, og industrien er «redd» for omleggingen.
Kilde: Subsidier i norsk jordbruk. RURALIS – Institutt for rural- og regionalforskning. Klaus Mittenzwei. Rapport nr 1/2025 ISSN 2704-0208 https://ruralis.no/wp-content/uploads/2025/04/rapport-1_25-subsidier-i-norsk-jordbruk-klaus-mittenzwei.pdf
2. Svært skjev opplysning til befolkningen når det gjelder kosthold og helse:
Kjøtt- og meieriindustrien bruker (administrert/ =lovpålagt av staten, ihht omsetningsloven og omsetningsordningen) over 100.000 mill kroner per år på generisk meieri- og kjøtt- og eggreklame gjennom kjøttindustriens egne markedsføringsorgan Matprat )tidl opplysningskontoret for egg og kjøtt OEK) og Melk AS )tidl opplysningskontoret for melk og meieriprodukter).
Kilder:
• Protokoll for møte i Omsetningsrådet onsdag 23. april 2025, side 43 og 55 Dagsorden med innstillinger – Omsetningsrådet – 23.04.2025
• Meieriindustriens årsrapport ÅRSRAPPORT NORSK MELKERÅVARE 2024
Helsedirektoratet får fra staten kun 21,9 mill kroner per år til å drive opplysning om folkehelse, og markedsføring av kostrådene er kun del av dette.
Kilde: side 47 i Tildelingsbrev 2025 Helsedirektoratet 14. februar 2025 https://www.regjeringen.no/contentassets/d8f63d7d01d64def982cb7c8ce1eeb64/2025-tildelingsbrev-helsedirektoratet.pdf , se også notat NOTAT ved HNOMD https://www.nhomd.no/contentassets/ee5974e6b5ac400eb42477cb8c2ef3ff/nho-mat-og-drikkes-innspill-til-statsbudsjett-2025_helse-og-omsorgskomiteen.pdf
Miljødirektoratet får NULL kroner til å fremme kostråd om mat som er miljøvennlig, ihht. «Gode valg for klima og miljø innen kostrådene». Heller ikke finnes det øremerkede midler som fordeles til frivillige organisasjoner til å opplyse om miljøvennlig kosthold (utenom opplysning om matsvinn), med mer plantekost og mindre kjøtt.
3. 90 % av norsk dyrket jord, inkluder 2/3 av de beste matkorn-arealene, brukes til å dyrke husdyrfôr Kilde: https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/landbrukseiendommer/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ .
4. Dagens høye kjøtt- og meieriforbruk krever import av store mengder av sunne og næringsrike råvarer, ihht. Landbruksdirektoratets Kraftfôrstatistikk.
Dette kraftfôret blir tilsatt sporstoffer, mineraler og vitaminer – det er altså en stor misforståelse at kjøtt og meieri er næringsmessig nødvendig for mennesker.
Kilde: Landbruksdirektoratets statistikk over råvareforbruk i norsk produksjon av husdyrfôr https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/statistikk-og-utviklingstrekk/utvikling-i-jordbruket/kraftforstatistikk
Tiltak som vil være viktigst for å styrke bærekraften i fremtidens norske matsystem
1. Regulere hvor mye penger som brukes på generisk reklame av kjøtt, meieri og egg, slik at dette beløpet ikke overstiger opplysning fra Helse- og Miljødirektoratet. Dette kan gjennomføres enten ved å
Enten A – Avvikle Matprat og Melk AS – disse jobber målrettet for økt forbruk av kjøtt egg og meieri. Ved å spre informasjon/innholdsmarkedsføring/generisk reklame ihht. omsetningsloven/omsetningsordningen som motarbeide kostrådene.
Melk AS markedsfører ikke bare magre meieriprodukter, slik kostrådene (for helsen) anbefaler, men det er også mye reklame for ost, smør og fløte på deres nettsider.
Kostrådene likestiller dessuten meieri og plantemelk næringsmessig – det er altså ikke nødvendig å drikke kumelk for å få i seg nok næring, fordi norsk havremelk (beriket med kalsium og jod direkte – på samme måte som kraftfôret berieks med kalsium, jod og mange andre næringsstoffer) gir akkurat like mye jod og kalsium som kumelk.
Eller B – Eventuelt regulere hvor mye penger som brukes til markedsføring av ulike matvarer – endre omsetningsordningen.
Det skal være godt dokumentert at generisk kjøttreklame via Matprat virker, altså øker kjøttforbruket i Norge. Dag Henning Reksnes, direktør ved matprat.no /OEK, har uttalt i Nationen
«Det finnes solid dokumentasjon på at:
1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).
“2. At det er bøndene som styrkes gjennom generisk markedsføring, og ikke dagligvarekjedene. (kilde: SNF- prosjekt nr.: 0153/0154 i 2015).” https://www.nationen.no/debatt/matmerk/matprat/hvem-sitt-arend-loper-nationen/s/23-148-192815
2. Endre på fordelingen av landbrukssubsidiene (mange milliarder skattekroner): Redusere subsidiene til kjøtt-, egg- og meieriproduksjonen og øke subsidiene til bønner, erter, korn, grønnsaker og frukt.
3. Innføre lager av belgvekster – erter og bønner. Disse kan lagres like lenge som korn – og disse to matvaregruppene til sammen gir full pakke med essensielle aminosyrer. Slik kan man sikre fullverdig protein til nordmenn for krisetider.
Kilde om aminosyrer: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/vegetar-og-vegankost-ekspertuttalelse-fra-nasjonalt-rad-for-ernaering/er-det-nodvendig-a-kombinere-ulike-matvaregrupper-for-a-dekke-proteinbehovet-ved-et-vegansk-kosthold
4. Danne nasjonal informasjonsplattform for bærekraftig og sunn mat, i tråd med statens egne kostråd. Som skal få mer midler enn Matprat og Melk AS får til å markedsføre sine produkter.
Dette krever en del endring på det etablerte, samt på lovgivningen, nemlig omsetningsordningen, og er en stor utfordring mtp. landbrukspolitikken – og Utvalget må derfor tenke utenfor dagens rammer.