Elin Cecilie Ranum
Utviklingsfondet
Det er mange muligheter i og positive sider ved det norske matsystemet. Dette inkluderer den norsk landbruksmodellen som blant annet bygger på involvering av bondeorganisasjoner og sterke samvirker, et regelverk og en politikk som i stor grad ivaretar bønders rettigheter til såfrø og bidrar til bevaring av plantemangfold, en restriktiv GMO politikk basert på føre-var prinsippet og hvor hensyn knyttet til samfunnsnytte og etikk ligger til grunn for godkjenning av godkjenning av GMO i Norge. Norge er en anerkjent aktør internasjonalt og har vært en viktig pådriver for bærekraftige matsystemer i internasjonale prosesser og avtaler.
Samtidig er det også mange utfordringer knyttet til matsystemet. Av disse vil vi framheve:
– Maktkonsentrasjon i matsystemet hvor enkelte aktører får stadig økende makt og hvor vi nå ser at grossister eller mellomledd mellom bønder og matvarekjedene i noen tilfeller legger føringer på hvilke sorter eller produkter bønder kan produserer.
– Et høyt klimaavtrykk som dette omfatter hele kjeden fra innsatsmidler (som i mange tilfeller er basert på importert produkter for fôr, noe som bidrar til store klimagassutslipp på grunn av transport og risiko for avskoging) til produksjon, transport, salg og matsvinn.
– Import av enkelte matvarer produsert i det globale sør, samt innsatsmidler til mat- og husdyrproduksjon og videreforedling av matvarer fører til økt press på naturressurser og land på bekostning av småbønder og urfolk. Økt etterspørsel av varer som palmeolje og sukkerrør har ført til økt konsentrasjon av eiendom i en rekke land, hvor plantasjedrift legger beslag på store jordområder og vannressurser. Det har ført til konflikter om jord, økt press og forfølgelse av miljø-, urfolk- og bondeaktivister i flere områder, særlig i Latin-Amerika. Dette er også forbundet med landran i enkelt land.
Et bærekraftig norsk matsystem må sees i et globalt perspektiv og bidra til minst mulige negative konsekvenser for globale utfordringer som blant annet klimagassutslipp, tap av biologisk mangfold og maktkonsentrasjon. Samtidig må det norske matsystemet ivareta bønders rettigheter og sikre fortsatt sterk involvering av bønder i beslutningsprosesser slik at Norge fortsatt kan ha en høy troverdighet internasjonalt som en pådriver for globale bærekraftige matsystemer som ivaretar særlig småprodusenters behov og rettigheter.
– Sikre at importerte varer som inngår i matsystemene er bærekraftig, avskogingsfrie og produsert på en måte som ivaretar lokalsamfunn, småbønder, urfolk og andre minoriteters rettigheter. Her bør det stilles strengere krav til etterfølgelse av retten til fritt, forhåndsinformert samtykke til produkter som er produsert på områder hvor det er risiko for blant annet landran eller landkonsentrasjon er utbredt. Samtid
– Redusere klimautslipp i matvarekjeden. Dette inkludert redusert behov for importerte innsatsmidler, og en norsk landbruksproduksjon som er basert på agroøkologiske prinsipper hvor blant annet jordhelse og plantegenetisk mangfold i produksjonen er viktig.
– Ivareta bønders rettigheter til såfrø og styrke bevaring og bærekraftig bruk av lokale/tradisjonelle sorter. Dagens regelverk ivaretar i stor grad bønders rettigheter til såfrø slik de er omtalt i Den internasjonale plantetraktaten (ITPGRFA), men det er fortsatt liten støtte til tiltak for bevaring og bærekraftig bruk av tradisjonelle sorter i Norge.
– Videreføre en restriktiv politikk på bruk av GMO (inkludert genredigerte planter). Den norske genteknologiloven ble nylig oppdatert og ivaretar fortsatt føre-var prinsippet. Dette må også ligge fast i framtiden, og risikovurderinger av både GMO og genredigerte planter, organismer og dyr må gjennomføres før eventuell utsettelse. Helhetlige vurderinger som tar hensyn til økonomiske, sosiale og etiske aspekter må også ligge til grunn før eventuell utsettelse.
– Følge opp Norges forpliktelser i internasjonale avtaler som er relevante for matsystemene som Den internasjonale plantetraktaten (UNFCCC), Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) og de underliggende Cartagena og Nagoya protokollene, og Parisavtalen (UNFCCC) gjennom tiltak i Norge og internasjonalt.
– Opprettholde satsningen på matsikkerhet og kampen mot sult internasjonalt, inkludert videreføring av den norske strategien for matsikkerhet i utviklingspolitikken «Kraftsamling mot svolt».
Vi takker for muligheten til å komme med innspill til matsystemutvalget og det viktige arbeidet utvalget skal gjøre.
Utviklingsfondet er en norsk miljø- og bistandsorganisasjon, og vi har over 45 års erfaring med arbeid innenfor matsikkerhet, klimatilpasning og bærekraft forvaltning av naturressurser i Afrika, Asia og Mellom-Amerika. Våre innspill er basert på vår internasjonale erfaring og kunnskap om globale konsekvenser (både positive og negative) av Norges politikk, valg og praksis. Innspillet bygger også på Norges forpliktelser i internasjonale avtaler og rammeverk som er særlig viktig for Utviklingsfondets målgruppe – småbønder i det globale sør. Vårt fokus i dette innspillet er rettet mot områder hvordan det norske matsystemet må ta hensyn til globale forhold og mulige positive og negative effekter for land i det globale sør og særlig småbønder.
Vi viser også til innspillet fra Forum for Utvikling og Miljø (ForUM) hvor Utviklingsfondet er et aktivt medlem og har bidratt i utarbeidelsen av innspillet. ForUM sitt innspill utdyper flere av punktene i Utviklingsfondets innspill, og har henvisninger til en rekke forskningsrapporter vi ikke har lagt inn i dette innspillet.