Trude H Nordli
Sjømat Norge
Muligheter:
• Økt produksjon av bærekraftig sjømat.
• Naturgitte forutsetninger for økt sjømatproduksjon med redusert
miljøpåvirkning og klimagassutslipp
• Teknologiutvikling som reduserer utslipp og forbedrer biosikkerhet.
• Norge har en sentral betydning for sjømatsikkerheten i EU angående
forsyningssikkerhet med våre naboer
• Full utnytting av restråstoff.
Dilemmaer:
• Vekst i havbruk kan komme i konflikt med naturhensyn.
• Næringsperspektivet kontra hensynet til miljø
• Kostnadsøkninger ved miljøkrav kan svekke konkurransekraften.
• Ulike naturgitte forutsetninger mellom landbruk og fiskeri- og havbruk i
forhold til miljøpåvirkning og økonomiske rammevilkår. Her må det
samarbeides om felles interesser.
• Det er ulike interesser, globale versus nasjonale for ulike matproduserende
grener
• Norge kan bidra vesentlig til å oppnå FNs bærekraftsmål ved global handel
med sjømat, ref mål 2 og 17. En økning i jordbruksproduksjon i Norge bidrar
ikke nødvendigvis til å oppnå de samme målsettingene
Utfordringer:
• Konsumet av sjømat i Norge har sunket de siste ti årene, til rundt 18 kilo per
person i 2024, et fall på over 3 kilo siden 2015. Det vil si at det totale
sjømatkonsumet i Norge har sunket med nesten 12 % fra 2015 til 2024,
tilsvarende over 3 kilo mindre per person per år. Landbruksprodukter blir
promotert i mye større grad enn sjømat, samt at Sjømatrådet er 100%
næringsfinansiert og har hovedfokus på markeder ute.
• Ivareta alle pilarene knyttet til bærekraftig utvikling
• Tilpasning til klimaendringer.
• Redusert avhengighet av villfisk i fôr, finne gode alternative fôrressurser
• Håndtere interessemotsetninger mellom aktører i matsystemet
• Redusere miljøpåvirkning samtidig som produksjonen må øke. Vil kreve
betydelig med ressurser og økonomiske bidrag. Vi må også bli flinkere til å se
hele matfatet
• Behov for dokumentasjon og åpenhet.
• Mangel på energi kan stoppe både matproduksjon og grønn omstilling
• Vi har ikke nok kunnskap om matproduksjon og matressursene
• Kunnskapsbasert matforvaltning.
Havbruk: Kunnskapsbasert regulering av påvirkning, deriblant fôr
Fiskeri: Kunnskap om ressursene i havet og kontroll med uttaket.
• Fremme utvikling av sirkulære verdikjeder som faktisk bidrar til reduserte
miljøpåvirkninger.
• Sørge for at matverdikjedene blir prioritert når der gjelder tilgang på
biomateriale bl.a. for å unngå at biomateriale blir prioritert som energikilde til
transport.
• Teknologiutvikling
• Styrke kompetansen slik at miljøregnskap kan utarbeides i egen virksomhet.
Særlig for sjømatsystemet:
• Økt høsting av uutnyttede marine ressurser f.eks. på lavere trofisk nivå (vil gi
råvarer både for direkte humant konsum og for fôr i akvakultur.
Referanser på dette:
Dr. Manuel Barange, Director, Fisheries and Aquaculture Policy and Resources
Division, FAO, i EU-parlamentet 24. Mars 21 Towards 2021 UN Food Systems
Summit: The role of Fisheries & Aquaculture: “If there is one ecosystem on
Earth where food production can expand in an efficient but sustainable
manner, this is the aquatic ecosystem.”
Veronika Veits, Director on International Ocean Governance and Sustainable
Fisheries, DG MARE, European Commission, EU-parlamentet 24. Mars 21
Towards 2021 UN Food Systems Summit: The role of Fisheries & Aquaculture:
“Over 3 billion people in the world rely on wild-caught or farmed seafood as
their primary source of protein. We therefore call on the UNFSS to recognize
the contribution of fisheries and aquaculture to global sustainable food and
nutrition and promote sustainable food from the oceans.”
• Satse på teknologiutvikling for fangsting av «nye arter» fra havet
• Teknologiutvikling for prosessering av «nye arter»
• Oppskalering av kultivering av mikroorganismer, insekter på enklest mulige
substrater (ikke mat) med lavest mulig miljømessige fotavtrykk
For all marin fangst:
• Kunnskapsutvikling knyttet til bestandsvurdering av «nye arter» fra havet
• Utvikling av fangstteknologi med lavere andel bifangster, mindre
energiforbruk, reduksjon i andre miljøpåvirkninger (skade på sjøbunn)
• Utvalgets medlemmer har høy naturvitenskapelig kompetanse. Det er viktig at
også den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen gjøres på et solid faglig
grunnlag.
• Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr skal bidra til nye og innovative
løsninger for å utnytte ressursene bedre, utvikle en sterk fôringrediensindustri
og øke forsyningssikkerheten i Norge. Samtidig vil oppdraget gi viktige bidrag
til å nå de målene Norge har satt for klima, miljø, matproduksjon, sysselsetting
og verdiskaping».
Det oppfordres til at Matsystemutvalget etablerer god dialog med
styringsgruppen for samfunnsoppdraget med tanke på oppdatert informasjon
om hva som vurderes som viktig for bærekraftig fôrutvikling.
• Sikre at også kunnskap og forståelsen av hele verdikjeden innen havbruk og
fiskeri er ivaretatt i utvalget på lik linje med landbruket i Norge .
Konklusjon
Sjømat er en nøkkelressurs i et bærekraftig matsystem, både nasjonalt og globalt. Den gir sunn og trygg mat, har lavt klimafotavtrykk og bidrar til verdiskaping og sysselsetting. FAO og EU fremhever sjømatens rolle i fremtidens matsystemer. Norge har et særlig ansvar og en unik mulighet til å gå foran og vise hvordan blå mat kan bidra til å løse verdens mat- og klimautfordringer.