Gyda Gaarder Tøraasen
Norsvin
Bærekraftig, norsk matproduksjon – et unikt utgangspunkt
o Norge produserer ren, trygg og bærekraftig mat, og har med dette et fantastisk utgangspunkt som burde vært utnyttet og markedsført enda bedre. Unikt god dyrehelse, lavt forbruk av antibiotika og lite bruk av sprøytemidler gir Norge en helt unik posisjon i det globale matsystemet. Norsk matproduksjon sine fordeler og kvaliteter bør løftes og videreutvikles i enda større grad framover i en verden som stadig er på søken etter rene, naturlige råvarer produsert på en bærekraftig måte.
Økt matproduksjon
o Å øke matproduksjonen i Norge er en åpenbar mulighet. Det er en utfordring som vi som nasjon må klare å løse. Verden har blitt mer uforutsigbar og for å styrke vår selvforsyningsevne må matproduksjonen i Norge øke.
Bærekraftig avl
o Avl er et avgjørende verktøy i et bærekraftig matsystem der vi globalt mot 2050 må mestre å produsere mer mat på mindre areal, med lavere utslipp i et vanskeligere klima. Gjennom bidrag fra norske svineprodusenter avler Norsvin for robuste, friske og effektive griser. Gjennom vårt internasjonale samarbeid med Topigs Norsvin eksporterer Norsvin norsk svinegentikk til land i hele verden. I 2014 ble Norsvin sin internasjonale virksomhet slått sammen med det nederlandske selskapet som da het Topigs. Topigs var interessert i en sammenslåing med Norsvin på grunn av avlsarbeidet på vår fantastiske purke, og så synergier både avlsmessig og økonomisk. Over 150 millioner norske kroner går nå tilbake til forsknings- og avlsvirksomhet i Norge, og har gjort at norsk svinegenetikk i dag er verdensledende.
o Norsvins avlsframgang fører til at det brukes 2 kilo mindre fôr per slaktegris per år. Globalt bidrar norsk genetikk til å spare hele 370 000 tonn fôr, 740 000 dekar spart landareal og reduserte klimautslipp på 600 000 tonn CO2-ekvivalenter. Frigjorte arealer kan brukes til økt matproduksjon til direkte konsum av mennesker. Norsk svineproduksjon er en viktig brikke i det norske matsystemer, men ikke minst det globale!
o Stadig flere land vil kjøpe norsk svinegenetikk, og Norsvins eksportvirksomhet er i rask vekst, men Norges eksport av svinegenetikk begrenses av at Mattilsynet mangler ressurser til å prioritere helsesertifikater for eksport til flere land.
o For å videreutvikle norsk svinegenetikk og bidra til å påvirke internasjonal svineproduksjon i en bærekraftig retning, trengs adgang til å ta i bruk nye verktøy innen bio- og genteknologi gjennom regulering som sikrer at disse kraftfulle teknologiene kan brukes til samfunnsnyttige formål.
Ivareta den gode dyrehelsa
o Norske husdyr har unikt god helsestatus, men den gode dyrehelsa er under stadig press. Det er av avgjørende betydning i et bærekraftig matsystem å ha friske dyr. Friske dyr har bedre velferd, er bra for mattryggheten, gir lavere klimagassutslipp, mindre miljøbelastning og mindre arealbruk. En frisk gris behøver ikke medisinsk behandling og antibiotika, og gir derfor et avgjørende bidrag til å redusere utviklingen av resistens mot antibiotika.
o For norsk svineproduksjon, men også for norsk svineproduksjons bidrag internasjonalt gjennom eksport, vil det være krise å få Afrikansk svinepest påvist i Norge. Derfor må tiltak for å utrydde villsvin i Norge styrkes.
o Norsk svinenæring jobber hele tiden for å forbedre dyrehelsen til norske griser. Norsvin har satt som mål å sanere hele den norske svinepopulasjonen til Spesifikk Patogen Fri-gris innen 2030. SPF-gris gir redusert fôrforbruk, bedre dyrehelse og dyrevelferd, og er svinenæringas viktigste bidrag for å nå landbrukets klimamål. Men for å komme i mål med dette er svinenæringa avhengig av å få investeringsmidler.
o Helsen til dyr, planter og folk henger tett sammen og må vektlegges i et mer bærekraftig matsystem. Eksempler på det er bekjempelse av MRSA i norske svinebesetninger til fordel for folkehelsa og redusert resistensproblematikk.
o God dyrehelse er grunnlaget for god velferd. Norsvin vil advare mot å risikere den gode dyrehelsa ved å slippe grisen ut. Det er bedre å øke dyrevelferden i nye, alternative driftssystemer innendørs, der man samtidig kan ivareta dyrehelsen, i stedet for å utsette både dyr og mennesker for økt smitterisiko ute.
o For å ivareta den norske dyrehelsa er det avgjørende at forvaltningen har nok ressurser til overvåkning, forebygging, bekjempelse og beredskap.
Ivareta og utvikle bærekraftig svineproduksjon
o I Norge må alle arealressurser utnyttes. Samspillet mellom korn- og svineproduksjon er spesielt viktig for vår sektor. At Norge har en kanaliseringspolitikk muliggjør at melk- og storfeproduksjon er konsentrert i distriktene slik at mest mulig korn kan produseres der det er mulig. Dette er avgjørende for å sikre høyest mulig selvforsyning.
o Her er prisnedskrivingstilskudd til kraftfôrindustrien en avgjørende nøkkelfaktor. Det muliggjør høyere produksjon og bruk av norsk korn.
o Grisen er en viktig faktor til god og effektiv arbeidsdeling i norsk jordbruk. Grisen spiser hele 80 prosent norsk fôr, der 70 prosent av fôret er norskprodusert korn, hovedsakelig korn som ikke har god nok kvalitet til å spises av mennesker. Grisen er en viktig avtaker av korn av lavere kvalitet, utnytter fôret godt og omgjør det til høykvalitets protein.
o I dårlige kornår, der lite av kornavlingen blir til menneskemat, er grisen svært viktig for at kornet kommer til nytte. Dette gjelder særlig bygg, som er det kornslaget som kan dyrkes flest steder og som det tidvis er for mye av. Grisen er det husdyrslaget som utnytter mest bygg.
o “Alt går i grisen”, sies det. Fordi det er sant. Grisen tar også unna en del restprodukter fra næringsmiddelindustrien og sørger for at alle ressurser blir utnyttet til matproduksjon.
o Den norske grisen og svineavlen har en viktig rolle for å forsyne det norske folk med sunt og velsmakende kjøtt med høyt proteininnhold, produsert på en bærekraftig måte. Den norske svineavlen har over tid tilpasset svinekjøttet til eksisterende helse- og ernæringskunnskap slik at svinekjøttet inneholder lite fett, har høy proteinandel og inneholder viktige vitaminer og mineraler. Sammen med lavt klimautslipp og flere andre egenskaper tilsier det at svinekjøtt heller burde vært klassifisert som hvitt kjøtt enn rødt.
o Norsvins mål er å få 100 prosent norsk fôr. Det innebærer på sikt utfasing av den lille andelen soya som er igjen i norsk svinefôr og dermed et større behov for norsk protein. For å øke andelen norsk fôr trengs mer risikoavlastning for å løfte norsk proteinproduksjon og mer bønner, erter og oljefrø i egnede områder. Hvis man skal nå målet om 100 prosent norsk fôr, må man finne løsninger for å ta i bruk kjøttbeinmel. Foreløpig er betalingsvilligheten for kjøttbeinmel til kjæledyrfôr høyere enn til bruk i landbruket, så her er det behov for tilskuddsløsninger for å få til dette. Norsvin jobber også med å utvikle en mer proteineffektiv gris ved å vektlegge denne egenskapen i avlsarbeidet.
o Når grisen slaktes utnyttes nesten 90 prosent av slaktet. Det er mer enn noe annet husdyrslag.
Sikre svinenæringas konkurransekraft
o Norge er et høykostland og det gjør at rammevilkårene for å produsere mat er viktig, det gjelder ikke minst for svineproduksjon.
o Tilstrekkelig lønnsomhet for svineprodusenten er en forutsetning for norsk produksjon av gris, god rekruttering, investeringslyst og for å opprettholde det gode avlsarbeidet i Norge. Svineprodusentene henter tilnærmet all inntekt gjennom markedet, uten tilskudd av betydning, og er slikt sett en økonomisk bærekraftig produksjon. For å sikre bærekraftig lønnsomhet i svineproduksjonen er markedsbalanse helt avgjørende. I dette følger det et sterkt behov for at effektive produksjonsreguleringsverktøy blir tatt i bruk raskt nok.
o Effektivitetsveksten i svineproduksjonen, som følge av avlsutvikling og bedre produksjon, er stor. Dette kommer forbrukerne til gode med at svinekjøtt fremdeles er et ganske rimelig kjøtt, men det er viktig at svineprodusentene får betalt for den jobben de gjør.
o Det er viktig at kravene svineprodusentene må forholde seg til ikke blir så strenge og dyre at norsk svineproduksjon mister sin konkurransekraft og utkonkurreres av import. Dette må tas i betraktning når vedtak av dyrevelferdsmeldinga skal konkretiseres. Norge ligger på mange områder langt foran når det gjelder dyrevelferd og fremover bør forskningsmidler gå til å utvikle funksjonelle fjøs som gir større variasjon og økt valgfrihet for grisen. Slik anvendt forskning vil være med på å tette store kunnskapshull som finnes på dette området.
Grisens påvirkning på det norske matsystemet
o Distriktsgrisen har en viktig betydning for å holde slakterier i drift i hele landet. Den sørger for jevnlige leveranser gjennom hele året, noe som gir stabil drift i slakterier – også i utkantstrøk som Nord-Norge. I en krisesituasjon er disse slakteriene viktige for forsyningssikkerheten og beredskapen.
o Grisen gjør det mulig for andre dyreslag å ha et sted å levere. I områder som Vestland, Nordland og Troms er husdyrproduksjoner sesongbaserte. Uten distriktsgrisen ville slakteriene hatt dårligere lønnsomhet, og større fare for nedleggelse. Derfor er grisen en nøkkel til å opprettholde beredskapen.
Global påvirkning
o Norsk svineavl har positive effekter på det globale matsystemet. Eksport av norsk svinegenetikk har ringvirkninger verden over. En fôreffektiv og friskere gris reduserer arealbehovet for dyrking av fôrråvarer og gir lavere klimagassutslipp fra den globale svineproduksjonen.
o Nøkkelen er å produsere mer mat, på mindre landareal, med mindre utslipp. Norsvins fremgang bidrar til et bedre fungerende globalt matsystem, og vi fungerer som en grønn lunge med friske dyr av høy kvalitet for andre land som ønsker å forbedre sin svineproduksjon. Kunder fra hele verden kommer til Norge for å se, og vi setter også standarden for stadig bedre dyrevelferd. Norsvin sin svinegentikk har i dag en global markedsandel på 16 %, tilsvarende over 160 millioner griser.
Norge er verdensledende på husdyravl som fremmer sunne og friske dyr. Friske dyr er helt avgjørende for god dyrevelferd og lite medisinbruk, herunder antibiotika. Sammenhengen mellom god helse hos husdyrene og folkehelsen er krystallklar. For å opprettholde vår unike posisjon trengs:
1. En vedvarende satsing på forskning og innovasjon på husdyravl
o Muligheter til å teste ut og ta i bruk nye teknologier, herunder genredigering
2. Ivareta Norges gode dyrehelse, herunder:
o styrke tiltak for å utrydde villsvin
o sikre nok forvaltningsressurser til overvåkning og beredskap av dyrehelse
o gi investeringsstøtte for omlegging til SPF
3. Opprettholde lønnsomheten og konkurransekraften i norsk svineproduksjon
o Det sikrer investeringslyst og rekruttering.
4. Investeringer i norsk husdyrhold er kostbart. Det gjelder også svineproduksjon. Offentlig støtte til fornyelse og oppgraderinger av driftsbygg vil styrke næringens konkurransekraft, rekrutteringsgrunnlag og styrke dyrevelferden.
5. Bidra til å sikre markedsadgang for Norsvin sin svinegenetikk til internasjonale markeder for å styrke en effektiv og bærekraftig global matproduksjon.