Hanne Marstrand
Norsk Kylling AS
Norge har en selvforsyningsgrad på ca. 45 prosent. Kyllingproduksjon i Norge står for ca. 35 prosent av Norges totale kjøttkonsum, og er derfor svært viktig for den norske matberedskapen.
Norsk Kylling AS bruker kun kylling som vokser saktere, og er den eneste storskalaaktøren i Norge som følger alle kravene til European Chicken Commitment (ECC) i hele sin produksjon. Produksjonen er godt geografisk spredt, og fordelt på 147 gårdsbruk i Trøndelag, Innlandet og Møre og Romsdal.
Norsk Kylling AS har en trygg og forutsigbar økonomimodell med bøndene vi samarbeider med, som tilpasser seg råvareprisene til de viktigste innsatsfaktorene i produksjonen, som energikostnader og fôr. Modellen justerer betingelsene til bøndene kvartalsvis etter endringer i råvareprisene. Når fôr og strøm koster mer, får bøndene vi samarbeider med bedre betalt for kyllingen de leverer.
Åpenhet og bedre samarbeid på tvers av sektorer og bransjer, er nøkkelen til en mer ansvarlig og bærekraftig matproduksjon i Norge. Når vi samarbeider, er åpne om utfordringer og deler kompetanse, kan vi raskere utvikle nye og bedre bærekraftige løsninger.
Det er også samarbeid og åpenhet som har drevet Norsk Kylling fremover de siste årene, der vi i møte med forskningsinstitusjoner, kritikere og andre samarbeidspartnere har blitt utfordret til å tenke større enn oss selv, og bidra i utviklingen av nye produksjonsmetoder.
Norsk Kylling mener det er spesielt fem forhold som er viktig for det norske matsystemet, og som vil styrke bærekraften, selvforsyningsgraden og matsikkerheten i Norge fremover:
1. Innføre krav om ECC-standard på all kyllingproduksjon i Norge
2. Innføre krav om lik metodikk for beregning av klimafotavtrykk i matproduksjon
3. Økonomiske insentiv som bidrar til mer forskning og innovasjon i næringsmiddelindustrien
4. Regelverk og støtteordninger som fremmer trygge og sirkulære verdikjeder
5. Tydeligere krav og støtte til håndtering av gjødsel
1. ECC på all kyllingproduksjon i Norge vil styrke både dyrevelferden og matberedskapen
ECC er en produksjonsstandard som er støttet av 38 dyrevelferdsorganisasjoner i Europa. To av kravene i ECC er allerede blitt en del av dyrevelferdslovgivningen i Norge, som i helhet består av
– Bruk av en kyllingtype som vokser saktere
– Bedre plass, med tetthet på 30 kg/m2
– Krav om leker og aktiviteter i fjøs (Norsk lov)
– Krav om naturlig lys i fjøs (Norsk lov, nye fjøs)
– Årlig revisjon av tredjepart
Både norsk og internasjonal forskning viser at kylling som vokser saktere har bedre helse, mindre sykdom og lavere kassasjonstall ved slakting (Forseth et al., 2023a; Forseth et al., 2023b; Forseth et al., 2025) (Riber and Wurtz, 2024; Slegers et al., 2024; Rosenbaum et al., 2025).
Med overgang til en kylling som vokser saktere har Norsk Kylling fått høyere slaktevekter og lavere svinn i hele produksjonen, noe som viser at dyrevelferd, matsvinn og bærekraft henger tett sammen. Med kylling som vokser saktere trenger vi kun tre prosent mer fôr i hele produksjonen. På grunn av en mer effektiv foreldredyrproduksjon, er ikke fôrbehovet større i verdikjeden og i slaktekyllingleddet bruker vi nå 3,9 millioner færre kyllinger for å produsere samme mengde kjøtt som før. Det er bærekraftig.
Alvorlige smittsomme sykdommer, som for eksempel fugleinfluensa (HPAI) kan medføre avliving av flokker og produksjonsopphold, og i verste fall stenging av rugeri eller slakteri, og er dermed en risiko for matberedskapen. Forekomsten av HPAI har økt gjennom de siste 10 årene, og ser ut til å ha etablert seg på et høyere nivå enn tidligere, også i Norge (EFSA et al., 2025). En viss geografisk spredning av matproduksjonen er derfor et viktig ledd i matberedskapen.
For matberedskapen er også ECC-kravet om bedre plass viktig, da produksjoner med tetthet på 30 kg/m2 er mindre sårbar for uforutsette hendelser (som f.eks. streik eller andre forhold som hindrer at kyllingene kan transporteres til slakteriet). Flere land i Europa opplever allerede utfordringer med mer sykdom, der både hurtigvoksende kyllingtype og mangel på plass i fjøs utgjør en trussel.
Maksimal tillatt tetthet i Norge på slaktedagen er 36 kg/kvm, og ytterligere nedsatt tetthet vil bidra til bedre dyrevelferd (van der Eijk et al., 2023; Vas et al., 2023). Også her har EFSA i sin Scientific Opinion on welfare of broilers on farm gitt en klar anbefaling om vesentlig redusert dyretetthet (EFSA, 2023).
Norsk Kylling sine erfaringer viser at tetthet på 30 kg/m2 gir økt aktivitetsnivå, lettere tilgang til vann og fôr, jevnere vekter på kyllingene, mindre sårskader, bedre oversikt over enkeltindividet. Sveits har allerede innført denne tettheten som krav, i tillegg til krav om naturlig lys. Norsk Kylling mener derfor at det bør settes et tydeligere mål om redusert dyretetthet i fjøs, og at ECC innføres som standard for all kyllingproduksjon i Norge.
2. Innføre krav om lik metodikk for beregning av klimafotavtrykk i matproduksjon
Selv om kylling har lavere klimaavtrykk enn storfe, svin og lam, medfører produksjonen fortsatt betydelige utslipp. For å kunne fatte gode beslutninger og rapportere et riktig utslippsbilde, er det avgjørende med lik metodikk og nøyaktige data.
En av bransjeutfordringene ved dagens praksis er bruk av ulike systemgrenser, kilder og utslippsfaktorer. De store kyllingprodusentene i Norge har alle ulike måter å beregne utslipp på. Ulike tilnærminger og mangel på retningslinjer skaper forvirring, manglende sammenlignbarhet og risiko for feilrapportering.
Selv om Bærekraftutvalget for dagligvarebransjen (BUD) har som formål å definere en felles metodikk for generelle og produktspesifikke utslipp, opplever vi at prosjektet må rette større oppmerksomhet på en metode for produktspesifikke utslipp, fremfor et felles faktorbibliotek med sjablongverdier. Ulike produsenter er godt i gang med å kommunisere utslippsdata, noe som gjør det nødvendig at bransjen tar prosjektet videre og trekker opp systemgrensene for hvordan klimafotavtrykkene skal beregnes på produktnivå gjennom livsløpsanalyser for å sikre sammenlignbarhet.
Metoden må etterleve internasjonale standarder og utvikles i nært samarbeid med ledende fagmiljøer. Arbeide må sikre at det ikke vedtas metoder som strider med internasjonale retningslinjer for rapportering av klimagassutslipp i henhold til GHG-protokollen. Dette er viktig for at målrettede og reelle utslippsreduksjoner kan gjennomføres i matproduksjonen og måles på en transparent og sammenlignbar metode. Matsystemutvalget bør etterstrebe at BUD har raskere fremdrift og leverer innen en gitt frist, for å styrke bærekraften i det norske og globale matsystemet.
3. Økonomiske insentiv som bidrar til mer forskning og innovasjon i næringsmiddelindustrien
For å investere i fremtidens matsystem, og for å opprettholde konkurransekraften til norsk matproduksjon, er bransjen avhengig av midler til forskning, utvikling og innovasjon. Teknologisk utvikling gjør matproduksjonen mer effektiv, øker kvaliteten, forbedrer arbeidshelsen til ansatte og bidrar til å ta ned kostnadene.
Likevel får forskningsmiljøene avslag på 80 prosent av søknadene de sender. Mangel på økonomiske midler til forskning er en stor sinke for utvikling av bransjen.
Næringsmiddelindustrien er også en bransje med høyt sykefravær, i stor grad knyttet til muskel- og skjelettplager. Bransjen preges av statiske arbeidssituasjoner, manuelle og ubekvemme løft. Mange av disse oppgavene kan automatiseres, og her er mer forskning og innovasjon avgjørende.
Norsk Kylling AS foreslår skattelette eller andre insentiver som bidrar til økt investeringsvilje, der næringslivet blir belønnet for å investere i mer forskning og innovasjon.
4. Regelverk og støtteordninger som fremmer trygge og sirkulære verdikjeder
Fôr er svært viktig for å øke selvforsyningsgraden i Norge. For kylling er selvforsyningsgraden på fôrråvarer 40-50 prosent, og for proteinråvarer i fôret er den så lav som 5 prosent. Sammen med kraftfôrleverandørene, andre næringer, og forsknings- og kunnskapsmiljøene jobber vi målrettet med å utvikle lønnsomme og kortreiste proteinkilder som kan erstatte soyaen som i dag importeres fra Brasil, samt andre importerte råvarer.
Det er flere aktuelle råvarer som kan produseres bærekraftig i Norge og som kan brukes som proteinkilde i kyllingfôret. Utfordringen er at disse proteinkildene pr. i dag ikke er konkurransedyktige i volum og pris, sammenlignet med soya. Risikoen for gründere og investorer er høy, noe som er et hinder for få fôrutviklingen og oppskaleringen opp i fart. På dette området trenger vi bedre samordning, bedre finansieringsordninger og risikoavlastning.
Samarbeid på tvers er avgjørende for at alle næringene skal lykkes med dette. Innenfor offentlige støtteordninger er det et potensial i bedre samordning, og mindre silo-tenkning mellom departementene som er involvert.
Her kan regjeringen se til EU, som i dag tilbyr helhetlige støtteprogram, som også inkluderer kommersialisering og oppskalering. Insentiver og støtteordninger til oppskalering av proteinråvarer er viktig for både selvforsyning, nasjonal verdiskaping og klimautslipp. I tillegg bidrar det til å øke den globale matforsyningen, da soya i større grad kan brukes som menneskemat.
Det er også behov for å tilpasse dagens regelverk, slik at det er mulig å etablere sirkulære verdikjeder, der animalske biprodukter kan utnyttes som fôrråvare til fisk, husdyr og/eller insekter. Endring i regelverket vil åpne for en bedre ressursutnyttelse enn vi har i dag, der vi unngår at norskprodusert protein eksporteres ut av landet, som igjen vil redusere behovet for importerte proteinråvarer.
Her er det flere områder i regelverket som kan utgjøre en betydelig forskjell. Et eksempel er produksjonsinsekter, som fra naturens side har evne til å omdanne ulike typer organisk materiale til høyverdig protein. Dagens forbud mot å bruke animalsk protein, husdyrgjødsel, slam og biorest som substrat begrenser muligheten for etablering av en konkurransedyktig insektindustri i Norge. Dersom regelverket tilpasses slik at mattryggheten ivaretas, men barrierene for ressurseffektiv utnyttelse reduseres, kan vi utvikle en ny industri som både bidrar til økt selvforsyningsgrad, reduserte klimagassutslipp og bedre ressursutnyttelse. Dette vil gi høyverdige proteinprodukter som er velegnet til bruk i fôr til énmagede dyr og oppdrettsfisk, og vil dermed øke både norsk verdiskaping og selvforsyningsgrad.
Et annet eksempel er kravet om «DNA-fritt» prosessert animalsk protein (PAP), som i praksis gjør det svært krevende for norske fabrikker å utnytte EU-regelverket som åpner for bruk av kylling-PAP i svinefôr og svine-PAP i kyllingfôr. Dette er et uforholdsmessig strengt krav, og en justering vil kunne gi betydelige gevinster både i form av redusert importavhengighet og bedre ressursutnyttelse av nasjonale råstoffstrømmer.
5. Tydeligere krav og støtteordninger for håndtering av gjødsel
For å sikre at kylling også har en viktig plass på fremtidens meny, jobber vi med å redusere utslippene fra egen produksjon, fra bøndene og leverandørene vi samarbeider med. 70 prosent av utslippene i kyllingproduksjon kommer fra fôret dyrene spiser, og 12 prosent kommer fra gjødsel.
Behandling i biogassanlegg er et effektivt tiltak for å redusere utslippene fra gjødsel, og her ligger et stort potensial. Bøndene Norsk Kylling samarbeider med har til sammen rundt 35 millioner kilo kyllinggjødsel som kan inngå som innsatsfaktor i biogassproduksjon. Dette representerer både en klimamulighet og en verdifull ressurs som kan utnyttes bedre. Biogassmarkedet i Norge er imidlertid fortsatt lite og umodent.
For å realisere potensialet til biogass i Norge, er det avgjørende at vi får tydeligere krav og bedre støtteordninger for håndtering av gjødsel. Her kan myndighetene, næringslivet og landbruket gå sammen og bygge produksjonsanlegg, infrastruktur og nødvendig utstyr. Dette gjelder både industrielle anlegg og mindre gårdsanlegg.
For bonden er det nødvendig at tilskuddsordninger for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg opprettholdes og styrkes. Tilskudd for håndtering av biorest, herunder lagring og spredning, må opprettholdes og utvides.
Referanser
EFSA, 2023. Welfare of broilers on farm. EFSA Journal 21, e07788.
EFSA, Prevention, E.C.f.D., Control, Influenza, E.U.R.L.f.A., Alexakis, L., Buczkowski, H., Ducatez, M., Fusaro, A., Gonzales, J.L., Kuiken, T., Ståhl, K., Staubach, C., Svartström, O., Terregino, C., Willgert, K., Melo, M., Kohnle, L., 2025. Avian influenza overview December 2024–March 2025. EFSA Journal 23, e9352.
Forseth, M., Moe, R.O., Kittelsen, K., Skjerve, E., Toftaker, I., 2023a. Comparison of carcass condemnation causes in two broiler hybrids differing in growth rates. Scientific Reports 13, 4195.
Forseth, M., Moe, R.O., Kittelsen, K., Toftaker, I., 2023b. Mortality risk on farm and during transport: a comparison of two broiler hybrids with different growth rates. Poultry Science, 103395.
Forseth, M., Toftaker, I., Moe, R.O., Kittelsen, K., Eriksen, E.Ø., 2025. Foot pad dermatitis in broiler chickens – effects of hybrid and weather conditions. Preventive Veterinary Medicine 244, 106631.
Forslind, S., Blokhuis, H.J., Riber, A.B., 2021. Disturbance of resting behaviour of broilers under different environmental conditions. Applied Animal Behaviour Science 242, 105425.
Riber, A.B., Wurtz, K.E., 2024. Impact of Growth Rate on the Welfare of Broilers. Animals (Basel) 14.
Rosenbaum, A., Rautenschlein, S., Jung, A., 2025. Differences in lesion development of slow- and fast-growing meat-type chickens after experimental challenge with Enterococcus cecorum. Avian Pathology 54, 1-10.
Slegers, Y., Hostens, M., Matthijs, M.G.R., Stegeman, J.A., de Wit, J.J., 2024. Broiler flocks in production systems with slower-growing breeds and reduced stocking density receive fewer antibiotic treatments and have lower mortality. Poultry Science 103, 104197.
van der Eijk, J.A.J., van Harn, J., Gunnink, H., Melis, S., van Riel, J.W., de Jong, I.C., 2023. Fast- and slower-growing broilers respond similarly to a reduction in stocking density with regard to gait, hock burn, skin lesions, cleanliness, and performance. Poultry Science 102, 102603.
Vas, J., BenSassi, N., Vasdal, G., Newberry, R.C., 2023. Better welfare for broiler chickens given more types of environmental enrichments and more space to enjoy them. Applied Animal Behaviour Science 261, 105901.