Olav Fjeld Kraugerud
Miljøstiftelsen Bellona
A – Dilemma.
1. Svært mange aktører planlegger for bruk av bioressurser til ulike formål, og det totale planlagte forbruket overstiger antakelig langt de tilgjengelige ressursene. Det betyr også at den reelle verdien av disse ressursene sterkt undervurderes. Det må skapes en enighet om og forståelse av hva det er mest hensiktsmessig å bruke biomassen som er, og blir, tilgjengelig i Norge til. Derfor må man enes om det vi betegner som «verdihierarki for bioressurser» eller bioressurshierarket. Ved å forankre et slikt grep som bioressurshierarket i den NOU dere skal levere, vil man kunne sikre at både politikere og næringsliv kan sette i gang tiltak som bygger opp under en slik prioritering av bioressurser.
A – Mulighet
Det må rettes økt fokus på oppdrett i hav av arter lavt i næringskjeden. Disse kan levere både biomasse og mat. Å dyrke havet med arter som både gir mat og gjør økosystemtjenester. Skjell renser havet og produserer proteiner. Tare samler både nitrogen og karbon. Med nedstrøms prosessering av blåskjell, tare og andre lavtrofiske organismer, vil disse kunne bli viktige bidragsytere til et fremtidig norsk matsystem.
A – Mulighet og utfordring
Norge må snu mange avfallsstrømmer slik at de blir til ressursstrømmer. Da kan samfunnet ta vare på de bioressursene som faktisk finnes, og skape verdier av noe som det ville kostet oss å bli kvitt.
-Et konkret eksempel er slam fra havbruk. 668.000 tonn med slam er en bioressurs som i dagkastes på havet. Slam fra havbruk inneholder store mengder karbon, nitrogen og fosfor, bare fosforet er 50% mer enn det jordbruket bruker til mineralgjødsel.
A – Dilemma og mulighet
Bærekraft inkluderer det økonomiske aspektet og det betyr at grønn utvikling må skje med svarte tall Et konkret eksempel kan være solkraft på landbruksjord. NMBU har et prosjekt som viser at beit og/eller grasproduksjon fint kan kombineres med vertikale solcellepaneler og liknende er veldokumentert i Europa, der flere land har lagd gode forskrifter for dette. Noen norske kommuner har vedtatt prinsipielt at de ikke skal ha solkraft montert på landbruksjord. Slike vedtak er tatt uten en helhetlig faktabasert vurdering, og kan i praksis frata bøndene viktige inntektsmuligheter. Norske bønder opplever allerede presset økonomi – i undersøkelsen Trender i norsk landbruk 2022 fra Ruralis oppgir halvparten av bøndene at økonomien går i negativ retning. Bellona mener derfor at det ikke bør legges prinsipielle hindringer som gjør det umulig med løsninger der solkraft og landbruksdrift kombineres, gitt at matproduksjonen opprettholdes.
B -Tiltak for bærekraft
1. Meldingen bør kartlegge hvilken rolle matsystemet spiller i å nå klimamålet. Det er bra med enkeltnæringers initiativ, så som landbrukets klimaplan. Men det bør også utvikles en oversikt for klimautslipp for hele det norske matsystemet, inkludert fiskeri, havbruk og foredlingsdelen. Det er felles forståelse for at dette vil være vanskelig – for biologisk matproduksjon er forbundet med store klimautslipp. Derfor bør en kartlegging finne sted.
2. I Norge spises det mye kjøtt og fisk, samlet sett. Klimagassutslippene til fôr står for ca 75%, for produkter av enmaga dyr og noe mindre for drøvtyggere. Samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr er essensielt for å lykkes med «å styrke bærekraften i fremtidens norske matsystem», derfor må Samfunnsoppdraget både ha ressurser til arbeidet og ikke minst må anbefalinger som kommer tas videre i konkrete tiltak ved iverksetting fra politisk ledelse. Deretter at embetsverket gis myndighet og ressurser til å følge opp det som blir vedtatt.
3. Sørge for at subsidiene som staten tildeler matsystemets aktører bygger opp under staten sine egne mål, innen områder som kosthold, miljø og næringsutvikling.
C – Mandatet.
Følg opp og benytt instrumentene vi allerede har, f.eks.
o Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr – dette er i gang, men trenger støtte for å sikre at det operasjonaliseres
o Samfunnsoppdraget om sirkulærøkonomi – er i støpeskjeen. Dette må både komme i gang, og samkjøres med de andre initiativ som er listet opp her
o Klimameldingen – vedtatt I Stortinget den 10. juni 2025: Legger overordnede rammer for matsystemet slik at det er i tråd med naturens tåleevne.
o Dyrevelferdsmeldingen – vedtatt I Stortinget den 8. april 2025:
o Havbruksmeldingen – med de tillegg som vedtatt i Stortinget 12. juni 2025: Mer av verdens mat og biomasse må produseres i havet, her bør Norge spille en sentral rolle, både i å utvikle større deler av havbruket, bedre ressursutnyttelse av høstet biomasse og deling/ Eksport av kunnskap og teknologi for mer bærekraftig havbasert matproduksjon.
Formålet til Matsystemutvalget er «mer helhetlig kunnskap om det norske matsystemet sett opp mot FNs definisjon av et bærekraftig matsystem» og i de ovennevnte ligger det mye å bygge videre på.
Alle meldinger/initiativ nevnt over har med deler av matsystemet å gjøre. Og sammen inneholder de både dybde og bredde. Det er viktig at dette bygges videre på og forsterkes. Det er viktig at disse “operasjonelle” meldinger/samfunnsoppdrag henger sammen med overordnede mål, så som FN-definisjonen nevnt over. Bellona observerte at i Havbruksmeldingen var for eksempel klimaperspektivet fraværende; faktisk hadde klimameldingen mer om havbruk og klima, enn havbruksmeldingen selv – som skulle ta seg av dette i praksis.