Thea Erfjord
Spire
Muligheter
Vi håper matsystemutvalget vil bidra med et helhetlig perspektiv på et bærekraftig jordbruk både miljømessig, økonomisk og sosialt. Vi trenger en radikal omlegging av matsystemet vårt der fremtidens matproduksjon i langt større grad må basere seg på de rammevilkårene som naturen setter. Spire mener derfor at fremtidens matsystem må basere seg på agroøkologiske prinsipper. Agroøkologi ser sammenhengen i hele matsystemet med fokus på økologiske og sosioøkonomiske dimensjoner i produksjonen og omsetningen. Konkrete muligheter innebærer:
Sjølforsyning som global solidaritet
I et solidarisk perspektiv er det viktig å øke Norges sjølforsyning for å unngå å beslaglegge andre lands matressurser og arealer for å brødfø egen befolkning. Lav sjølforsyningsgrad gjør oss sårbare for forsyningssvikt og svekker matvareberedskapen.
Dette må sees i sammenheng med prinsippet om matsuverenitet, som innebærer retten for folk, lokalsamfunn og stater til selv å bestemme sin matpolitikk og sine strategier for produksjon, distribusjon og konsum, så lenge dette ikke går på bekostning av andre land. Økt sjølforsyning er et uttrykk for denne retten, både ved å redusere avhengigheten av andre lands ressurser og ved å sikre friheten til å bestemme om et overskudd skal brukes nasjonalt eller eksporteres. Vi har potensial til å bli mer sjølforsynte gjennom økt bruk av utmarksbeite og utnytting av ressursgrunnlag, samt stanse nedbygging av matjord. I tillegg til å ha positiv betydning for beredskap og sjølforsyning, vil dette også redde truede arter gjennom levende kulturlandskap.
Diversitet i landbruket
Spire ser også en mulighet i å skape et matsystem som legger opp til diversitet i landbruket. Et eksempel er dreining av matsystemer mot mer bruk av flerårige kornsorter og grønnsaker. Disse har vist seg å forbedre jordstrukturen, ved å redusere jordpakking. Flerårige vekster og kornsorter har dype røtter som har vist å redusere erosjon, binder karbon og ofte er godt tilpasset det nordiske klimaet. De overlever flere vintre og produserer frø, noe som ikke bare kan styrke jordhelse og selvforsyning, men også norsk matsikkerhet og beredskap i nord. Slike vekster reduserer også behovet for pløying og fossile innsatsmidler, og bør integreres som et av elementene i overgangen til regenerative landbruk. Vi trenger derfor politiske tiltak som gjør det lønnsomt å diversifisere jordbruket og som tilrettelegger og belønnerl bruk av flerårige kornsorter og grønnsaker.
Urbant landbruk
Urbant landbruk bidrar til økt matsikkerhet, ved å sikre korte verdikjeder og økt tilgjengelighet til råvarer for byens befolkning. Spire ønsker at det nye matsystemutvalget setter fokuset på viktigheten av urbant landbruk i arbeidet for økt matsikkerhet, sjølforsyning, samt kunnskapsformidling om matsystemet vårt. Eksempler på slikt urbant landbruk er skole- og markedshager. Skolehager er viktige, praktiske læringsarenaer som favner tverrfaglig, men som over flere tiår har blitt drastisk redusert. Markedshager er viktige for lokal produksjon og tilgang til lokale råvarer, samt bidrar til å bevare det biologisk mangfoldet i jordbruket. Slike hager er derfor helt essensielle for å bygge resiliente og bærekraftige matsystemer. Det er viktig å integrere bærekraft i utdanningssystemet for å sikre at framtidige generasjoner får et tankesett som gjør dem i stand til å tenke holistiske og langsiktige løsninger. Markedshager bidrar også til økt direktesalg av grønnsaker og gjør veien kortere til lokale matprodusenter. Dette minimerer maktkonsentrasjonen som per idag ligger hos dagligvarekjedene.
Dilemmaer
Det er grunnleggende strukturer i dagens matsystem vi er nødt til å endre: Det produseres nok mat i verden, problemet er at det ikke fordeles rettferdig. Man kan ikke endre på matsystemet uten å adressere maktstrukturene som opprettholder det dysfunksjonelle systemet vi har i dag. Framtidas matsystem må ta hensyn til både klima og natur og samtidig produsere nok mat i samsvar med mennesker og miljø. I veien mot et bærekraftig matsystem eksisterer dilemmaer både enkeltbønder og Norge står overfor. Eksempler på slike dilemmaer er:
Bærekraft vs. produktivitet
Å gå over til et landbruk med mindre avhengighet av kunstgjødsel og plantevernmidler er til fordel for miljøet og naturen, men disse endringene kan imidlertid føre til lavere avlinger på kort sikt, noe som påvirker mattilgangen og bondens inntekter.
Teknologisk utvikling vs. tradisjonelt småbruk
Fremskritt innen landbruksteknologi kan forbedre avlinger, effektivitet og bærekraft, og dermed bidra til økonomisk vekst og robusthet i matsystemet. Men: Disse innovasjonene kommer imidlertid ofte med høye startkostnader som kan drive opp matprisene på kort sikt og forbli utilgjengelige for mange småbønder. Denne dynamikken risikerer å øke ulikheten i landbrukssektoren, noe som gjør mat mindre rimelig for lavinntektsforbrukere, samtidig som den truer levebrødet til de som er minst i stand til å ta i bruk moderne praksiser.
Vi i Spire mener disse dilemmaene kan løses gjennom å se natur, mennesker og miljø i sammenheng. Utfordringa i dagens landbruk er at det omtrent alltid vil være profitt som trumfer natur, mennesker og miljø.
Utfordringer
Maktkonsentrasjon i matsystemet
Dagens globale matsystemet domineres av industrialisering, liberalisering og sentralisering, som styrker store selskapers makt og bidrar til vedvarende sult. Maktbalansen er sterkt skjevfordelt til fordel for de store selskapene – ikke bøndene som faktisk produserer maten. I Norge har de største dagligvarekjedene kontroll over både distribusjon og salg, og har dermed uforholdsmessig stor definisjonsmakt over pris og vareutvalg. Dette er negativt for forbrukere og matprodusentene.
Urettferdige handelsavtaler
Norges matsystem eksisterer ikke i et vakum, men er derimot en del av et globalt system. I dagens internasjonale handelssystem har land i det globale nord større mulighet til å beskytte egen matproduksjon gjennom importvern og toll, enn land i det globale sør. Det nåværende matsystemet blir styrt av kapital, agro-selskaper og rike lands interesser, støttet opp av WTO og urettferdige handelsavtaler. Spire mener at folk og land må ha rett til å drive en politikk som sikrer deres egen befolkning mat før de eksporterer maten, altså matsuverenitet.
Miljømessig og sosial bærekraft
Spire mener dagens syn på “klimasmart” landbruk er bygd på feil fokus. Det er en stor utfordring at dagens matsystem har fokus på sentralisering og effektivisering som klimatiltak, istedenfor et matsystem på naturens premisser. I dag brukes sprøytemidler og kunstgjødsel som dreper jorda, og som gjør bønder avhengig av innsatsfaktorer som er sårbare for prissjokk og tilbud. I tillegg fører dette til forurensing av nærliggende elver, innsjøer og hav. Matjord bygges også ned til tross for at det er en ikke-fornybar ressurs som vi har mangel på i Norge. Det er også store utfordringer knyttet til sosial bærekraft i Norges matsystem. Antall gårdsbruk i Norge har gått tilbake med 75 prosent siden 1970. Dette henger sammen med lønnsomheten til gårdsdriften og vilkårene til norske bønder. Økonomisk usikkerhet fører også til at det er umuligh for bønder å omstille seg til en mer bærekraftig drift. I framtidas matsystem må det tilrettelegges bedre for at det blir lønnsomt å være bonde, og det må sørges for at antall som ønsker å drive landbruk øker, ikke synker.
1. Styrke landbruk bygget på agroøkologiske prinsipper
– Innfør tilskuddsordninger for bønder som tar i bruk agroøkologiske prinsipper, inkludert bruk av fangvekster, kompostering og flerårige vekstskifter.
– Utarbeide en nasjonal utfasningsplan for kunstgjødsel og jobbe mot et fossilt-fritt landbruk uten innsatsfaktorer.
– Belønn mangfold i jordbruket, for eksempel gjennom tilskudd til markedshager og småskala produksjon.
2. Øke sjølforsyning
– Nullvisjon for nedbygging av matjord i Norge
– Arbeide for egen-produksjon av såfrø i Norge, særlig for økologiske frø
– Økt bruk av utmarksbeite og utnytting av ressursgrunnlag for å ta vare på biomangfoldet i kulturlandskapet
3. Motvirke maktkonsentrasjoner i matsystemet
– Bryte opp dagligvarekjedenes monopol ved å styrke kortere verdikjeder for mat gjennom lokale markeder som dropper mellomledd
– Innfør mottaksplikt for frukt og grønt i dagligvarehandelen slik at bønder får solgt varene sine og sikret inntektsgrunnlag.
– Strengere regulering av norske agroselskapers virksomhet i utlandet gjennom kriterier som sørger for at virksomheten følger menneskerettigheter.
– Norge bør støtte opp under FN’s matsikkerhetskomité (CFS) ved å sende en sterk delegasjon til de årlige forhandlingene. Dette for å sikre at matpolitikk utformes med menneskerettigheter som grunnlag noe som er essesielt for å ivareta matsuverenitet og klimarettferdighet globalt.
4. Økt støtte til bønder og relevante kunnskapsformidlere
– Styrke småbønders rettigheter
– En bærekraftig omstilling krever økonomisk forutsigbarhet og støtteordninger som gjør det mulig for bønder og aktører i hele verdikjeden å ta nødvendige grep.
– Staten må ta ansvar for å finansiere overgangen til et rettferdig og bærekraftig matsystem.
– Øke støtten til genressurssenteret og organisasjoner som KVANN, som jobber aktivt med å bevare det plantegenetiske ressursgrunnalget vi har, og fremmer kunnskapsformidling på dette området
Utvalget er nødt til å se på det globale matsystemet for å kunne legge frem målsetninger for et norsk bærekraftig matsystem. Det er fint at dette også spesifiseres i mandatet. Spire ønsker et tydelig fokus på hvordan Norge kan bidra positivt inn i det globale matsystemet, gjennom støtte til CFS og til at menneskerettigheter skal legges til grunn for all matpolitikk.
I mandatet står det at “Bidrag til global matsikkerhet skal også vurderes”. Dette er helt essensielt at følges opp. Et viktig bidrag til global matsikkerhet er å øke Norges sjølforsyning for å unngå å beslaglegge andre lands matressurser og arealer for å brødfø egen befolkning. Norge må også støtte staters mulighet til å selv bestemme sin matpolitikk og rett til å beskytte eget landbruk. Dette reflekteres i punkter vi har løftet fram i dette innspillet.
Det er viktig for Spire at Norge står på lokale og småbønders side i utarbeidelse av et bærekraftig matsystem, ikke de store multinasjonale selskapene. Det er lokale bønder som mater verden, ikke store multinasjonale selskaper som har profitt som hovedmål. Vi får ikke et bærekraftig jordbruk i Norge, uten å ta et oppgjør med det uretteferdige matsystemet globalt.