v/ Amalie Lundervold
ZERO takker for muligheten til å gi innspill til utvalgets mandat. Vårt hovedbudskap er at Norge trenger en helhetlig og langsiktig mat- og landbrukspolitikk som styrer etter fastsatte mål om folkehelse, beredskap og klima. ZERO mener at det finnes et stort samfunnspotensial i å lage en helhetlig, langsiktig matpolitikk som får flere til å spise i tråd med kostrådene, og at vi trenger et styrket arbeid på å få fossile innsatsfaktorer ut av matsystemet.
Sentrale dilemmaer
Dagens landbrukspolitikk er utformet for en annen politisk og økonomisk virkelighet enn den vi har i dag. Den har verken ført til økt selvforsyningsevne, økt rekruttering til landbruket, bedre matberedskap eller en sunnere befolkning. Norsk jordbruk trenger en reform og modernisering som er mer tilpasset den tiden vi lever i og målsettingene som er satt.
Omstilling av matsystemet krever tverrsektorielt samarbeid og en systemisk tilnærming over tid. Landbruket er i sin natur langsiktig, og det forvaltes jord som skal gi mat i generasjoner. Likevel baserer vi systemet på årlige forhandlinger som i for liten grad tar hensyn til at klima, folkehelse, beredskap og jordhelse er faktorer som avhenger av et langsiktig styringsperspektiv.
En av grunnene til dette kan være at dagens landbrukspolitikk har flere målkonflikter. Det er så langt liten fremgang for å oppnå Landbrukets klimaavtale fra 2019. Blant annet er et mål om å øke dagens produksjon, ikke forenlig med mål om utslippskutt (Riksrevisjonen, 2025). For å håndtere de motstridene målsetningene for jordbruket, ville en strategi med prioritering av hvilke mål som skal nås først, og med hvilke tiltak, bidra til å løse denne utfordringen.
For det andre er matverdikjeden svært avhengig av fossile innsatsfaktorer, gjennom forbruk av gjødsel og emballasje (IPES-food, 2025). Mer enn 40% av den totale etterspørselen etter petrokjemiske produkter (produkter laget av olje og gass) kommer fra mineralgjødsel og emballasje. Mineralgjødsel alene står for en tredjedel av totalt forbruk av gass globalt.
Matsystemet risikerer å stå igjen som en av de siste storforbrukerne av olje og gass. Dette gjør også matsystemet sårbart for prisendringer i olje- og gassektoren og vil utgjøre en geopolitisk risiko (IPES-food, 2025). Å adressere denne blindsonen i matverdikjeden er helt nødvendig dersom Norge skal nå sine mål knyttet til klima og beredskap.
1. Utforming av en helhetlig og langsiktig grønn mat- og landbruksplan.
ZERO anbefaler at det utformes en langsiktig norsk mat- og landbruksplan som styres etter fastsatte mål om beredskap, folkehelse, selvforsyning og klima. ZERO foreslår at en metode for å håndtere målkonflikter er å utarbeide en helhetlig langsiktig nasjonal matpolitikk i tett samarbeid mellom næringsliv og relevante departement, eksempelvis landbruk- og matdepartementet, klima- og miljødepartementet, nærings- og fiskeridepartementet og helse- og omsorgsdepartementet. En tydelig ansvarsfordeling mellom departementene er nødvendig slik at mål for kosthold, matproduksjon og klima forenes og oppfylles i samarbeid. Denne plan bør inneholde en tydelig strategi for hvordan de fire landbrukspolitiske målene skal nås og prioriteres.
Noen konkrete forslag for hva denne plan bør inneholde:
Unngå matsvinn og gjennom å opprette mottaksplikt eller alternative mottakslinjer for frukt og grønnsaker. Alternativt kan det gis dispensasjon fra regelen om å kun levere til én distributør ved overskudd av frukt, grønnsaker og andre landbaserte jordbruksvarer. Dette vil tilgjengeliggjøre mer norsk frukt, grønnsaker og korn i større deler av året, og sikrer bedre økonomi for bonden. Tap av mat er en trussel mot beredskap og matsikkerhet, dårlig ressursutnyttelse og fører til store klimagassutslipp og store økonomiske tap hos norske primærprodusenter når bestillinger av norske råvarer til dagligvarene kanselleres på kort varsel til fordel for utenlandske varer.
En uavhengig vurdering av forvaltningen av norske landbruksarealer. Herunder en vurdering av hvordan norske landbruksarealer forvaltes i dag, og hvorvidt forvaltningen er i tråd med de landbrukspolitiske målsetningene og av hensyn til arealbruk. Deretter bør det vurderes hvordan landbruksarealene kan forvaltes bedre for å være i tråd med målsetninger. Det bør også fremgå hvilke virkemidler som skal til for å øke produksjon av norsk korn, frukt og grønt på egnede arealer.
Økt arealtilskudd. Økt arealtilskudd kan oppveies av redusert husdyrtilskudd. Dette er en endring som også foreslås av OECD i sin nylige gjennomgang av norsk jordbrukspolitikk for å gjøre landbrukspolitikken mer målrettet og effektiv (OECD, 2021).
Vurdere om kvalitetskrav på korn kan og bør endres for å unngå overdreven nitrogengjødsling og unødvendig kraftfôring for å øke proteinandel i melk.
Styrke tollvernet for å sikre at bonden ikke får kansellert sine bestillinger i siste liten på grunn av billig konkurranse fra utlandet.
2. Etterlevelse av kostholdsrådene
Et at de viktigste tiltakene for å redusere klimagassutslipp i Norge er at befolkningen spiser i tråd med kostrådene for å bidra til reduserte klimagassutslipp fra landbruket. For at en grønn omstilling av jordbruket skal være mulig, krever det forbruksendringer i befolkningen. Da trenger forbrukere hjelp til å ta gode valg i butikken. I det følgende er våre forslag til hvordan
vi i økt grad kan følge kostrådene. Dette bør selvsagt også være en integrert del av forslaget som en helhetlig matpolitikk.
Sette forpliktende, konkrete mål for kostholdet, alternativt delmål som tar oss nærmere et kosthold i tråd med rådene. Et mål kan eksempelvis være å øke andelen som følger kostrådene fra dagens 1/3 til 2/3 frem til 2035. En ansvarsfordeling mellom departementene blir viktig slik at det produseres mer av den maten vi må spise mer av, samt at det settes av ressurser til å jobbe systematisk med forbrukerendring.
Krav om at alle offentlige anskaffelser av mattjenester skal være i tråd med kostrådene.
Sunn skatteveksling mellom matvarer vi skal spise mer av, mot matvarer vi skal spise mindre av mtp klima og folkehelse.
Øke bevillingen til Helsedirektoratet for formidling av kostråd.
Krav til dagligvarehandelen om å prioritere og merke norske råvarer i sesong, med tilhørende god markedsføring og hylleplass.
Gratis frukt og grønnsaker til elever i grunnskolen og styrke faget Mat og Helse for å etablere gode vaner, utjevne sosiale forskjeller, og øke kunnskap om sunn og helsefremmende matvaner fra tidlig alder.
3. Redusere fossil avhengighet i matsystemet
For å håndtere utfordringen knyttet til at en stor andel av olje- og gassressursene er bundet opp i matsystemet, kreves det en systematisk tilnærming. ZERO foreslår følgende tiltak for å redusere fossil avhengighet i matsystemet.
Kartlegge fossil avhengighet i norsk matindustri, og prioritere innsatsområder for omstilling.
Bygge et marked for gjødsel med lavere utslipp, for eksempel ved å utrede innføring av en reduksjonsplikt for klimagassutslipp i verdikjeden for gjødsel.
Krav om at relevante aktører belønner gårdbrukere som produserer med lavere utslipp, for eksempel gjennom en form for premium, garanti om gode hylleplass og aktiv markedsføring av produktene.
Innføre insentiver for økt bruk og produksjon av organiske og semi-organiske gjødselprodukter.
Styrke insentiver for bruk av biogass i industri, tung- og massetransport og i maritim sektor.
Gi bønder, produsenter og fiskere tilgang på investeringskapital som muliggjør at ny teknologi utvikles og tas i bruk.
Basere gjødslingsplan på et gjennomsnitt av fem års historisk avling
Insentivere samlokalisering av bio-industriene for å utløse sirkulære industrielle biosymbioser
Styrke lokale verdikjeder for mat for å unngå unødvendig bruk av emballasje
Kilder:
IPES-Food. 2025. Fuel to Fork: What will it take to get fossil fuels out of our food systems?
Riksrevisjonen. 2025. Dokument 3:13 (2024−2025) Riksrevisjonens undersøking om reduksjon av klimagassutslepp frå jordbruket.
OECD. 2021. Policies for the Future of Farming and Food in Norway. Hentet fra: Policies for the Future of Farming and Food in Norway.