v/ Ellen Kathrine Ulleberg
Kunnskap om mat og helse må økes i befolkningen
Utfordringer
– Det er en stor utfordring for folkehelsen at nordmenns kosthold avviker til dels betydelig fra de anbefalte kostrådene. Selv om kjennskapen til kostrådene øker, er det mange som ikke ønsker, eller ikke klarer å leve opp til dem. Lav oppslutning om kostrådene kan bidra til økt risiko for feilernæring og kostholdsrelatert sykdom i befolkningen, både på kort og lang sikt.
– Matkompetansen i befolkningen er langt mer fragmentert enn før og forvirringen rundt kostråd er høy. Hele 45 % av befolkningen over 18 år svarer at de er forvirret over alle de ulike rådene de finner på internett (1). Faget Mat og helse har liten plass i skolen og det er få lærere med faglig fordypning i dette faget. En landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Norstat for Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter blant elever på ungdoms- og videregående skoler viser at sosiale medier endrer mange unges spise- og drikkevaner og bidrar til å skape forvirring rundt kostråd. Influensere er sentrale påvirkere av unges informasjon og forhold til kostråd, og hele 4 av 10 unge oppgir at de har gjort endringer i hva de spiser og drikker basert på det de har hørt i sosiale medier (2).
Dilemma
– Samfunnsdebatten om bærekraftig kosthold har i lang tid vært preget av at man bør redusere inntaket av mat med høyt klimagassutslipp per kilo vare. I den sammenheng rådes man gjerne til å kutte i den animalske maten. Det er et dilemma at kutt i animalsk mat kan gi noe mindre klimagassutslipp, men på den andre siden kan det å spise mindre av næringsrik mat som melk, egg og kjøtt gi folkehelseutfordringer, da det kan være vanskelig for folk flest å komme i mål med inntak av flere næringsstoffer. Melk står for mesteparten av kalsium og jod i nordmenns kosthold, men inntaket er skjevfordelt i befolkningen (3). Unge kvinner får i seg langt mindre enn menn. Selv om nasjonale kostholdsundersøkelser viser at gjennomsnittlig inntak av de fleste næringsstoffer i dag ligger innenfor anbefalingene er dette kun gjennomsnittsverdier med store standardavvik. Kostholdsundersøkelsen Norkost 4 viser dessuten at den animalske maten er viktig for å få seg nok av flere næringsstoffer. Mange kan dessuten oppleve at det er vanskelig å redusere inntaket av mat man både liker og er godt vant til, og de fleste har ikke nok kunnskap om hvilken mat de bør spise for å få i seg næringsstoffene de mister, om de spiser mindre av for eksempel meieriprodukter.
– Samtidig som unge rapporterer at de mottar et massivt trykk med kostholdsanbefalinger i sosiale medier, er informasjonen rundt de offentlige kostrådene lite synlig for de unge. Mat og helsefaget har liten plass i skolen og offentlige helsemyndigheter har begrensede ressurser til kommunikasjon rundt kosthold.
Mulighet
– Det globale matsystemet består av mest mat fra planter (3/4), men for at verdens befolkning skal ha tilgang til nok av blant annet kalsium, jod, vitamin B12 og essensielle aminosyrer må man på verdensbasis ha bidrag fra meieriprodukter og annen animalsk mat (4,5).
– Mat fra planter og dyr komplementerer hverandre. Kostholdet bør være planterikt, men optimalisert med næringstett mat fra meieriprodukter og annen animalsk mat.
– Matens klima- og miljøpåvirkning må vurderes sammen med dens næringsinnhold og rolle i kostholdet. Mat og drikke med lav klimabelastning er ikke bærekraftige valg med mindre de bidrar med noe positivt til kostholdet. Melk er en av de mest næringstette råvarene vi har, som kan brukes i et uttal av former, og er den matvarer som bidrar med mest kalsium og jod i det norske kostholdet. Melken kan løftes tydeligere frem som en viktig del av det daglige kostholdet. Det bør jobbes for at flest mulig får i seg de tre porsjonene melk og meieriprodukter de norske kostrådene anbefaler hver dag. For kvinner i fertil alder, barn i vekst og eldre er dette ekstra viktig, og disse kan med fordel innta noe mer enn 3 porsjoner. Det drikkes langt mer brus enn melk i Norge og 80 mill. liter årlig inntak av energidrikk hjelper ikke på melkeinntaket blant barn og unge.
– Mat og helse som fag i skolen bør styrkes med flere lærere med utdanning i dette faget. Opplysningskontorene i landbruket har høy kompetanse innen både ernæring og praktisk matkunnskap og har over tid jobbet for økt kompetanse i faget Mat og helse gjennom ulike opplæringsmoduler. Dette arbeidet fortsetter.
– Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter har et spesielt fokus på helse og kosthold og bruker også betydelige ressurser finansiert av melkebonden til å øke kjennskapen til kostrådene generelt og 3 om dagen-rådet spesielt. Samarbeid med helsemyndigheter, fagpersoner, opplysningskontorer og akademia samt andre aktører med matkompetanse er viktig for å løfte kunnskapen om kostrådene både blant unge og voksne.
Betydningen av melkeproduksjon for Norge.
Utfordringer
– Klimapolitikk som tar utgangspunkt i globale gjennomsnittsverdier for klimagassutslipp, overser de lokale variasjonene og verdsetter ikke innsatsen som gjøres på lokalt nivå.
– Utslipp per kilo vare er ingen god måte å kommunisere hva man bør spise da mat med høyere utslipp per kilo, som ost, kan gi viktig næring mens mat med lavt utslipp, som brus eller mange plantebaserte såkalte erstatninger for ost, bidrar med lite kroppen trenger.
– Det er en gradvis reduksjon i antall bønder. Kunnskap mistes og arealer tas ut av bruk..
Dilemma
– En drastisk endring i matproduksjon fra animalsk til vegetabilsk mat basert på utslipp per kilo, uten at dette følger etterspørselen, vil redusere matberedskapen i Norge
Bærekraft innebærer avveininger mellom ulike bærekraftdimensjoner og -hensyn. Mat med lavt utslipp per kilo er ikke ensbetydende med mat som bør ha en betydelig del av kosthold.
– En voksende befolkning trenger mer mat, men det blir stadig færre med kunnskap til å produsere denne maten og arealer egnet til matproduksjon tas ut av drift.
Muligheter
– Forskning og innovasjon bidrar til tiltak som reduserer klimagassutslipp og negativ miljøpåvirkning fra landbruket nasjonal
– Med en voksende global befolkning bør alle land sørge for egen matproduksjon i henhold til lokale naturressurser. Det er gode forutsetninger i Norge for å produsere melk og kjøtt fra drøvtyggere da vi har store beitearealer, men et begrenset areal med dyrkbar mark.
– Det norske matsystemet må sørge for nok, sunn og trygg mat til befolkningen også i krisetider. Da er det behov for bønder som vet hvordan vi kan produsere mest mulig mat basert på egne ressurser. Melk er sunn og trygg mat som kan produseres også i tider med for eksempel handelskriser, da kua kan utnytte det norske landskapet på en bærekraftig måte.
– Dersom klimagassutslipp benyttes som rettesnor for hvilken mat som regnes som bærekraftig, bør utslippet sees i sammenheng med hva matvaren bidrar med i kostholdet (6). Melk bør også i fremtiden anbefales i et sunt og balansert kosthold da den bidrar med næringsstoffer som det kan være vanskelig å få nok av uten meieriprodukter i kostholdet.
– Kyr bidrar til å redusere matsvinn ved å utnytte rester fra annen matproduksjon: En stor del av fôret er rester og biprodukter som ikke er spiselige for mennesker – 86 % globalt (7). Drøvtyggere omdanner dette til næringsrik mat og bidrar til matsikkerhet.
– Norge har svært lav bruk av antibiotika i husdyrhold og friske dyr (8). Det er også en viktig del av bærekraftdimensjonene som gjør at kvaliteten på den norske melken er blant den beste i verden.
Referanser
1. Norstat for Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, Landsrepresentativ undersøkelse gjennomført i november 2024
2. Norstat for Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, Landsrepresentativ undersøkelse gjennomført i mai 2025
3. Myhre JB, Brodin MMA & Andersen LF. Norkost 4 [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet, 2024. Tilgjengelig fra www.helsedirektoratet.no/rapporter/norkost-4
4. Smith NW, Fletcher AJ, Dave LA, Hill JP, McNabb WC. Use of the DELTA model to understand the food system and global nutrition. J Nutr. (2021) 151:3253–61. 10.1093/jn/nxab199
5. https://sustainablenutritioninitiative.com/communications/
6. McLaren, S., Berardy, A., Henderson, A., Holden, N., Huppertz, T., Jolliet, O., De Camillis, C., Renouf, M., Rugani, B., Saarinen, M., van der Pols, J., Vázquez-Rowe, I., Antón Vallejo, A., Bianchi, M., Chaudhary, A., Chen, C., CooremanAlgoed, M., Dong, H., Grant, T., Green, A., Hallström, E., Hoang, H., Leip, A., Lynch, J., McAuliffe, G., Ridoutt, B., Saget, S., Scherer, L., Tuomisto, H., Tyedmers, P. & van Zanten, H. 2021. Integration of environment and nutrition in life cycle assessment of food items: opportunities and challenges. Rome, FAO. doi: 10.4060/cb8054en
7. Mottet A, De Haan C, Falcucci A, Tempio G, Opio C, Gerber P. Livestock: on our plates or eating at our table? A new analysis of the feed/food debate. Glob Food Secur Agric Policy Econ Environ. (2017) 14:1–8. doi: 10.1016/j.gfs.2017.01.001
8. European Medicines Agency, European Surveillance of Veterinary Antimicrobial Consumption, 2020. ‘Sales of veterinary antimicrobial agents in 31 European countries in 2018’. (EMA/24309/2020)
Melk er en av grunnstenene i det norske kostholdet og en av del av løsningene i fremtidens bærekraftige matsystem
Tiltak 1: Det er bærekraftig at folk spiser sunnere – det må arbeides for at folk kjenner kostrådene og ønsker å følge disse i hverdagen. Dette arbeidet starter allerede i skolen med en styrking av faget Mat og helse, men også i befolkningen ellers er det viktig å øke kunnskapen om kosthold og ernæring generelt og kostrådene spesielt. Det er bra for både helse og miljø. Samarbeid og samhandling mellom helsemyndigheter, fagpersoner, akademia og organisasjoner som Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter kan bidra til å øke denne kunnskapen.
Tiltak 2: Få flere til å følge kostrådet om 3 porsjoner meieriprodukter med mindre fett hver dag for å sikre inntaket av jod og kalsium. Det vil bidra til å utjevne forskjeller og dermed kunne bidra til mindre feilernæring. Dette er enkelt å få til for de aller fleste.
Som en del av dette bør det sette spesielt fokus på melk og yoghurt. I henhold til kostrådene skal 2 av 3 anbefalte porsjoner være melk eller yoghurt hver dag. I dag er gjennomsnitt inntak av melk litt over 1 porsjon med stor skjevfordeling i hvem som får i seg anbefalt mengde, spesielt blant kvinner.
Tiltak 3: Norsk melkeproduksjon bør opprettholdes. I Norge har vi naturlige forutsetninger for gressbasert produksjon som gir næringsrik melk og kjøtt folk liker. Dette bidrar også til å sikre matberedskapen og gir gode levevilkår for mange rundt omkring i landet.
Tiltak 4: Det bør brukes oppdaterte nasjonale utslippstall der lokale tiltak for reduksjon i klimagassutslipp er hensyntatt. Klimagassutslipp av mat må alltid ses i sammenheng med hva maten bidrar med av næringsstoffer i kostholdet.
Tiltak 5: Alle aspekter av bærekraft må vurderes: I tillegg til miljø og klima må helse, sosiale og økonomiske faktorer, som sysselsetting, selvforsyning og levende distrikter, inkluderes i bærekraftvurderinger. En sentral del av dette er økt anerkjennelse og støtte til de som produserer maten vi alle er avhengig av.
Å kunne velge hva man vil spise er et privilegium og ernæringspolitikken må jobbe for å sikre at alle har tilgang til et sunt og variert kosthold, uavhengig av sosiale og økonomiske forskjeller.
Landbruk og matproduksjon jobber kontinuerlig for å redusere påvirkningen på miljø og klima. Forskning på, og implementeringen av tiltak som drar husdyras del av matsystemet i mer bærekraftig retning inkludere bedre fôring, innovasjoner innen gjødselutnyttelse, redusert bruk av vann, reduksjon av matsvinn i alle ledd og bruk av mer bærekraftig emballasje.