v/ Turid Strøm
Innledning:
Den internasjonale organisasjonen IFOAM Organics International har utarbeidet 4 prinsipp som det økologiske landbruket skal bygge på.
Helseprinsippet: Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet.
Økologiprinsippet: Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem.
Rettferdighetsprinsippet: Økologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljø og mulighet for livsutfoldelse.
Varsomhetsprinsippet: Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner.
De fire prinsippene er grunnlaget for det økologiske landbrukets vekst og utvikling. De uttrykker hva driftsformen kan bidra med til verden, og er en visjon om å forbedre landbruket globalt. Prinsippene gjelder for landbruk i videste forstand og handler om hvordan menneskene samhandler med levende landskap, forholder seg til hverandre og former arven til framtidige generasjoner. Dette omfatter hvordan mennesker forvalter jord, vann, planter og dyr for å produsere, foredle og fordele mat og andre varer. Ved å bruke de fire prinsippene for økologisk produksjon kan en både utvikle det økologiske og det konvensjonelle jordbruket i en mer bærekraftig retning.
De fire prinsippene støtter godt opp om FN sin beskrivelse av et bærekraftig matsystem.
Innspillene fra NORSØK omhandler primærproduksjon.
Utfordringer i norsk primærproduksjon
– Redusert biologisk mangfold
– Stort overskudd av nitrogen potensiell avrenning av nitrogen og økt klimagassutslipp
– Store fosforoverskudd på mange gårdsbruk
– Avhengighet av innkjøpte innsatsfaktorer som for eksempel fosfor og proteinfôrmidler. Flere av innsatsfaktorene er ikke fornybare ressurser det kan gå tomt for
– Lite resirkulering av næringsstoff i restråstoff fra storsamfunnet tilbake til matproduksjon
– Behov for reduserte klimagassutslipp fra jordbruket
Dilemmar:
– Gjeldene kanaliseringspolitikk fører til monokulturer og lite vekstskifte som kan bidra til dårligere jordhelse, økt behov for å tilføre mineralgjødsel og sprøytemidler. Samtidig er kanaslieringspolitikken et viktig verktøy for å ha landbruk over hele landet.
– Et mer «effektivt og intensivt landbruk» med stadig større husdyrbesetninger gir store utfordringer med å disponere husdyrgjødsla på en god måte og gir redusert mulighet til bruk av regioanle ressurser. svekker selvforsyning og beredskap.
– Kravene for å bruke restråstoff fra storsamfunnet til dyrking av mat er så strenge at det er «nesten umulig» å få til en resirkulering av næringsstoff. Store intressemotsetninger mellom bruk av restråsdtoff og mattrygghet.
– Det argumenteres for å opprettholde produksjon og forbruk av rødt kjøtt fordi de kan nyttiggjøre seg gras og annet grovfôr som mennesker ikke kan spise. Samtidig er en økende andel av drøvtyggernes fôrseddel er kraftfôr og mer og mer av grovfôrarealet i landet går ut av drift og store områder med utmarksbeite ligger ubrukt.
– Målkonflikter i politiske planer og virkemidler som styrer bondens matproduksjon
– Økt innsats for å løfte fram de gode løsningene for bærekraftig matproduksjon på en har lykkes med i økologisk landbruk og implementere det i all jordbruksproduksjon. Dette krever støtte til og videreutvikling av det økologiske landbruket.
– La drøvtyggere være drøvtyggere ved å øke grovfôrandelen i fôrrasjonen ved økt grovfôrkvalitet, ta i bruk jord godt ut av drift og utnytte potensialet i utmarksbeiting gir rom for økt produksjon av matvekster, større bruk av regionale fôrressurser og styrket beredskap
– Bedre jordhelsen ved større bruk av vekstskifte økte avlinger, mindre klimagassutslipp og mer robusthet mot tørke eller mye regn
– Tettere samarbeid mellom blå og grønn sektor for å resirkulere næringsstoffer
– Øke FoU-innsatsen for å tilbakeføre restråstoff fra storsamfunnet på en måte som er gjennomførbart praktisk og økonomisk for bonden, trykt for miljø og forbrukerne. Regelendring.
TENK nytt finn nye innovative løsninger, ikke bare juster det vi har!
Relevant litteratur om hvordan økologisk landbruk kan bidra til mer bærekraftige matsystem:
Bergslid, R. m.fl. 2023. Økologisk landbruk i Østerrike. Politiske virkemidler – et fyrtårn for norsk . NORSØK Rapport nr. 1, 2023
Hansen, S. m.fl 2023. Økt økologisk bærekraft – Utfordringer og muligheter for økologisk landbruk. NORSØK Rapport nr 8, 2023.