v/Gurill Narum Mediaa
Dilemma: øke nasjonal produksjon eller redusere nasjonale klimagassutslipp?
Dette dilemmaet dykker tydelig opp i Samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr, hvor det en målsetning er å øke produksjonen og samtidig redusere nasjonale klimagassutslipp. Dette synes som svært motstridende målsetninger, og et mer oppnåelig mål er å redusere utslipp knyttet til verdikjeden for mat som spises i Norge, heller enn å redusere nasjonale utslipp. Ved å flytte en del av verdikjeden for mat til Norge, vil klimagassene nasjonalt gå opp, men totalt sett kan de gå ned. Likevel anser NCE Heidner Biocluster økte investeringer i presisjonslandbruk som en mulighet for å oppnå både økt produksjon og reduserte utslipp.
Mulighet: presisjonslandbruk gjennom teknologiutvikling
Gjennom en helhetlig digitalisering av landbruket kan landbruket både bli mer effektivt, samtidig som det kan bli mer bærekraftig. Mer optimalisert landbruk gjennom økt kunnskap om hvilke plantesorter og “hvor, når, hvordan” (dyrking, høsting, gjødsling) ved bruk av maskinlæring og basert på kartdata, værdata, høydedata, data om jordhelse mm. NCE Heidner anser dette som et stort potensial i landbruket, men det krever systeminnovasjon, hvor myndigheter, næringsliv, teknologiselskap, forskere og interesseorganisasjoner må samarbeide.
Utfordringer:
Tiltak for økt sirkularitet i landbruket.
Det må tilrettelegges for at restråstoff fra matproduksjonen kan gå inn i verdikjeden for mat igjen – uansett om det er gjennom gjødsel, fôr eller direkte som menneskemat. Dette kommer til å kreve økonomisk, kunnskapsmessig og regulatorisk tilrettelegging. Økonomiske incentiver kan komme gjennom et politisk forankret verdihierarki slik at restråstoff går til mer samfunnsøkonomisk verdifulle mål (fek.s.: menneskemat/medisin-dyrefôr-gjødsel-kjæledyrfôr-energi-avfall). Mange av disse restressursene trenger å behandles med tilpasset teknologi eller andre metoder for å være trygge å konsumere, og her vil forskningssektoren spille en viktig rolle. Denne forskningen er sterkt knyttet til å få til regulatoriske endringer. Blant annet er risikovurderinger som viser at en restressurs er trygg å konsumere enten før eller etter nødvendig behandling ofte nødvendig for å få gjennomført regulatoriske endringer på EU-nivå.
Synergier mellom blå og grønn sektor
Det er behov for større fokus på synergier mellom blå og grønn sektor. NCE Heidner Biocluster er klynge med flest medlemmer fra landbasert matproduksjon. Vi samarbeider med klynger som har en medlemsmasse som er mer havbasert. Gjennom prosjektet Fremtidsfôr, hvor en av målsetningene er økt samarbeid mellom blå og grønn sektor, opplever vi at det er lav kunnskap hos de ulike næringene om den andre sektoren. Det er store muligheter for gjensidig ressursutnyttelse og dermed økt sirkularitet ved økt samarbeid mellom disse to sektorene. Samtidig som de kan dra nytte av hverandres restressurser, står de sammen også mye sterkere i teknologiutforming og arbeid med regelverksutvikling.
Vi vil løfte frem fire konkrete innspill:
1.Invester i teknologi og innovasjon som sikrer matproduksjon med lavere klimaavtrykk.
Norge ligger langt fremme på presisjonsjordbrukmer – med mindre ressursbruk. Men innovasjon skjer ikke av seg selv. Vi trenger et virkemiddelapparat og innovasjon økosystem som satser tyngre og mer målrettet på matberedskap og grønn anvendbar teknologi.
2.Bygg nasjonal kapasitet – på matberedskap og selvforsyning
Vi må redusere vår importavhengighet og øke produksjonen av fôr og matkorn. Vi må sikre lager av kritiske innsatsfaktorer.
Dette handler om å gjøre oss mindre sårbare – og mer selvforsynte.
3.Sirkularitet og bedre ressursutnyttelse i hele verdikjeden
Det er et stort potensial for å utnytte restråstoff og sidestrømmer fra matproduksjonen bedre – både til fôr, gjødsel og menneskemat. For å utløse dette kreves målrettede økonomiske insentiver, regulatoriske tilpasninger og tverrsektorielt samarbeid. Vi anbefaler at det etableres et verdihierarki for restråstoff, og at det gis støtte til teknologiutvikling og risikovurderinger som gjør det mulig å bringe flere restressurser tilbake i kretsløpet.
4.Lag en helhetlig og nasjonal matsystempolitikk – der klima, helse og natur sees i sammenheng.
Fragmenterte virkemidler og sektorgrenser står i veien for det grønne skiftet i matproduksjonen. Vi etterlyser en nasjonal strategi med tydelige mål og samordning på tvers av regioner, departementer og sektorer samt myndighetene sin støtte til tverrsektorielle samarbeidsprosjekter.
Et eksempel er at hav og land lenge har vært behandlet som separate systemer og industrier. Et økt samarbeid mellom landbruk og havbruk gir store synergier som bedre ressursutnyttelse, felles teknologi og nye sirkulære verdikjeder.
Vi står i et avgjørende veikryss for norsk matsystem. Økende geopolitisk uro, klimaendringer og svekket selvforsyning krever raskere endringstakt og at vi handler helhetlig, strategisk og framtidsrettet.
Matproduksjon er ikke bare en næring –det er kritisk infrastruktur.
Det er en del av totalforsvaret, og helt sentralt i nasjonal beredskap.
Matproduksjon er ikke bare en næringspolitikk.
Det er klimapolitikk,
beredskapspolitikk
og sikkerhetspolitikk.
Derfor trenger Norge en helhetlig matsystempolitikk