v/ Leif-Arne Kristiansen
Det kongelige selskap for Norges Vel er svært positive til at det norske matsystemet nå blir utredet, og setter pris på denne muligheten til å komme med innspill til utvalget. Matsystemet er omfattende og komplekst og berører mange tema, likevel ønsker vi i vårt innspill å fokusere på den viktige rollen plantemangfold og jordhelse spiller i et bærekraftig matsystem.
Muligheter:
Det er én milliard mikroorganismer i en teskje med god jord. Jordhelse – jordas evne til å fungere som et levende økosystem – er en grunnleggende forutsetning for bærekraftige matsystemer.
En frisk jord har et mangfoldig biologisk liv, med mikroorganismer, meitemark, innsekter og annet liv. Dette bedrer jordas evne til å holde på vann og næringsstoffer. En frisk jord bidrar til å kontrollere sykdommer og skadedyr. Den hindrer erosjon og avrenning, gir god vannfiltrasjon, og sikrer en fruktbar jord også i perioder med tørke eller mye nedbør. Det viktigste for en frisk jord er kontinuerlig tilførsel av organisk materiale gjennom levende planterøtter, og helst planter av ulike slag. Med mer planter og røtter i jorda større deler av året, gir vi mer mat til mikroorganismene, noe som styrker jordstrukturen, øker næringsomsetningen og forbedre evnen til å lagre karbon. Mer fotosyntese og liv i jorda gir også sunnere planter, som også er positivt for oss som spiser plantene.
Plantemangfold – både innenfor arter (genetisk variasjon) og mellom arter – er avgjørende for matsikkerhet. Vi kan i dag dyrke en del arter i Norge, som bokhvete og hvitløk, som vi i dag importerer. Et bredt genetisk grunnlag gjør det mulig å utvikle sorter som tåler tørke, sykdommer og skiftende klimaforhold.
De siste årene har etterspørsel etter urkorn som emmer, spelt og landhvete økt. Dette er eksempler på at gamle sorter kan ha kommersiell verdi på grunn av unike egenskaper som smak. Eldre kornsorter kan også dyrkes i større deler av landet og være et sikrere valg i et klima med hyppigere tørke og store nedbørsmengder. Norsk Bruksgenbank SA oppformerer og tilgjengeliggjør eldre plantemateriale av korn og grønnsaker, som muliggjør utprøving og at kommersielt interessante sorter som svedjerug igjen kommer på markedet. Å ta i bruk eldre sorter handler også om matkultur og tilby et større matmangfold til forbrukeren.
Vi vet en god del om jordhelsa i dag, gjennom nasjonalt overvåkingsprogram for jordhelse. Men det er fortsatt behov for utvikling og utprøving av tiltak på gårdsnivå for å finne praktiske løsninger som fungerer under ulike driftsforhold. Slike forsøk, som det arbeidet Norges Vel gjør på Hellerud gård, gir verdifull erfaring og kunnskap som kan deles med andre bønder og bidra til å omsette teori til praksis. Tiltak som www.regenerativbonde.no, satsing på jordhelse i Norsk Landbruksrådgivning og Norsk senter for økologisk landbruk, er også med på å øke kunnskap og inspirerer bønder til å gjøre positive endringer.
Det er også nødvendig å sette klare mål for hvordan jordhelsa skal forbedres. Skal målene nås, må bønder få insentiver til å bedre jordhelsa, og kunnskapen om tiltak som kan skape forbedringer må spres bedre.
Dilemma:
Vi må komme videre fra den begrensede debatten om at jordbruk enten er monokulturer med plantevernmidler eller fullt ut økologisk. I praksis ligger det store handlingsrommet i mellomrommet: trinnvise, praktiske grep som styrker jordhelsa og øker plantemangfoldet uten at hele driftsopplegget må snus på hodet. Når vi tenker fremgang, ikke bare endelige idealer, blir veien fra intensjoner til gjennomføring både kortere og bredere.
Det finnes over 30 000 plantearter i verden som kan brukes til mat. Disse igjen, har tusenvis av sorter med ulike kvaliteter. Noen tåler for eksempel tørke godt, noen er særlig næringsrike, noen tåler skadedyr og sykdommer godt. Vi har over tid sett en ensretting av hva som dyrkes. 66 prosent av avlingene våre, får vi fra kun 9 arter på verdensbasis i dag. FNs organisasjon for mat og landbruk har anslått at så mye som 75 prosent av det genetiske mangfoldet av matplanter er tapt. Denne utviklingen må snus. Gjennom å ta vare på det mangfoldet vi har igjen, bidrar vi til å sikre at vi kan foredle fram ulike plantesorter som møter framtidens behov. Vi må sikre fortsatt stedstilpasning, og dyrking av gamle arter som tradisjonelt har grodd godt i våre ulike strøk. Samtidig kan vi også tilby et større mangfold til forbrukeren.
God jordhelse er viktig for matsikkerheten. Nasjonal matproduksjon er viktig, særlig med tanke på beredskap og kriser, og da må jorda være fruktbar og sunn. FNs klimapanel advarer om at klimaendringer kan redusere verdens jordbruksavlinger med opp mot 2 prosent hvert tiår. Norge har lite dyrkbart areal og lav selvforsyningsgrad, noe som gjør det spesielt viktig å ta vare på matjorda vi har.
Hva forbrukere etterspør er også viktig for utvikling av et stort plantemangfold. Ofte er det de små produsentene som kan utnytte nisjer i markedet, ta i bruk gamle og nye sorter og drive produktutvikling som gir forbrukeren tilgang på økt mangfold. En god logistikk for småprodusentene er viktig for å gi forbrukerne et mangfoldig tilbud. Samtidig kan et ensidig prisfokus svekke matmangfoldet for forbrukerne.
Det er gjort et godt utredningsarbeid fra Landbruksdirektoratet etter oppdrag i jordbruksoppgjøret i 2023, som resulterte i et konkret forslag til utviklingstilskudd for å bedre jordhelsen. Dette er imidlertid ikke fulgt videre opp. Utvalget kan se til dette og foreslå at denne typen tiltak iverksettes.
Utfordringer:
Jordhelse og plantemangfold er grunnmuren for hele matsystemet og matsikkerheten vår. Jorda er et komplekst system, men reduseres ofte til et sett av enkeltfaktorer. Vi må endre denne forståelsen, og forholde oss til jorda som det komplekse systemet det er. Jorda er mer enn et dyrkningsmedium. I Norge har vi høy grad av bevissthet rundt vern av matjord, noe som er svært viktig. Jordhelse og regenerering av matjord, derimot, må vi øke bevissthet og kunnskap om.
Mye av klodens jordressurser har dårlig jordhelse. Med monokulturer svekkes jordhelsa. Skadedyr og ugress kommer lettere ved slik dyrking. Med tapt jordverdi, får vi mer bruk av intensiv gjødsling, og bruk av mer plantevernmidler for at det likevel skal vokse, og kommer slik inn i en dårlig spiral.
Når mangfoldet reduseres, blir matsystemene mer avhengige av få sorter og arter. Dette øker risikoen for avlingssvikt ved klimastress, sykdomsutbrudd eller geopolitisk ustabilitet. Det er økende interesse for å ta i bruk gamle sorter og kulturplanter i matproduksjon, både av hensyn til matsikkerhet og gastronomisk verdi. Dette gir mulighet for lokal verdiskaping, samtidig som det styrker robustheten i matsystemene. De små produsentene er viktige som innovatører spesielt når det gjelder plantemangfold. Oftest er det her vi ser nisjeprodukter og nyskaping dukke opp. Her er utviklings- og investeringsstøtte viktig for å skape innovasjonskraft og få på plass nye verdikjeder.
Når det gjelder plantemangfold og jordhelse ønsker Norges Vel å løfte følgende tiltak:
(1) Følge opp Nasjonalt program for jordhelse (2020) og Nasjonalt overvåkningsprogram for jordhelse (2022) med en nasjonal jordhelsestrategi, som setter forpliktende, konkrete og målbare mål for å bedre norsk jordhelse, med klare tidsfrister. Overvåkningsprogrammet bør brukes videre for å overvåke om utviklingen går i ønsket retning og målene nås.
(2) Øk økonomiske insentiver og støtteordninger for jordforbedrende tiltak (f.eks. redusert jordarbeiding, fangvekster, vekstskifte, tilførsel av organisk materiale). Her kan utvalget se til Landbruksdirektoratets forslag til utviklingstilskudd for god jordhelsepraksis fra 2023, som ikke er implementert, men har mange gode forslag.
(3) Integrer jordhelse i landbrukspolitikken og relevante sektorplaner – inkludert klimatiltak, vannforvaltning og arealplanlegging – slik at god jordhelse belønnes og jordødeleggende praksiser motvirkes.
(4) Styrk rådgivning og kunnskapsformidling om jordhelse, bl.a. gjennom rådgivning til bønder, tilbud om kurs til bønder, og deltakelse i internasjonalt samarbeid (FAO, EU, IPCC/IPBES, 4per1000) for bærekraftig forvaltning av jordsmonn.
(5) Styrk utviklings- og investeringsstøtten for å starte nye verdikjeder. Det er mange arter norske bønder kan begynne å dyrke, med litt starthjelp til etablering. Vi trenger flere forsøk, mer kunnskapsoppbygging og innovasjon, for å få et større plantemangfold.
FNs toppmøte om matsystemer, ble i 2021 avholdt for å sette fart på arbeidet med å skape bærekraftige globale matsystemer, med et særlig fokus på å nå FNs bærekraftsmål i 2030.
Regjeringens stortingsmelding i fjor om Norges oppfølging av bærekraftsmålene, nevner mål 15.3: «Innen 2030 bekjempe ørkenspredning, restaurere forringet land og matjord, inkludert landområder som er rammet av ørkenspredning, tørke og flom, og arbeide for en verden uten landforringelse». Her vurderer regjeringen at «Norge har en nasjonal strategi for jordvern med mål for maksimal nedbygging, og tapet av dyrka og dyrkbar jord har vært innenfor nasjonale mål de siste årene».
Å sikre at vi har arealer å dyrke på er viktig, slik som jordvernstrategien sikter mot. Samtidig svarer ikke dette ut at forringet land og matjord må restaureres, eller at landområder skal rammes mindre av tørke eller flom. Da må vi bokstavelig talt gå mer i dybden, og snakke om jordhelse og strukturene i jorda.
I den samme Stortingsmeldingen, omtales mål 2.4: «Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste metoder som gir økt produktivitet og produksjon, som bidrar til å opprettholde økosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelse og andre katastrofer, og som gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet». Her er regjeringens vurdering at «Matproduksjon må tilpasses endrede vekstforhold som følge av klima- og miljømessige utfordringer. Utslipp til luft og miljøforurensning må reduseres, samtidig som det skal produseres trygg og sunn mat av høy ernæringsmessig kvalitet. Det er etablert virkemidler og tiltak for å redusere miljø- og klimaavtrykket i matproduksjonen. Bruk av plantevernmidler og antibiotika er vedvarende lav, og beitebruk er stabil».
Her må vi se mer på jordas kvalitet, og opprettholdelse av økosystemene. En god jordhelse reduserer de negative effektene av klimaendringer, oversvømmelser og bedrer jordas kvalitet.
Vi vil ellers takke for muligheten til å komme med innspill til utvalget, og inviterer med dette utvalget til å ha et møte på Hellerud Gård. Her jobber vi med å finne og dele de beste metodene for å sikre god jordhelse. Vi har siden 2023 sammenlignet tre dyrkningssystemer, hvert på 22 dekar, og følger med på praktiske tiltak, jordhelse og økonomisk resultat. Dette vil vi kunne si mer om dersom utvalget ønsker det!