v/Kjersti Grøndahl
Utfordringer:
Markedsmakt
Vi trenger robusthet i matvaresystement for god beredskap og valgfrihet for forbrukeren. Markedsmakt kan skape ubalanse på flere måter. Et sentralt punkt er når det norske dagligvaremarkedet er dominert av tre store kjeder som samlet kontrollerer neste hele markedet. De har dermed stor makt over produsenter og leverandører, eller sågar total kontroll i tilfeller av vertikal integrasjon. Vi får et system som er mer sårbart med tanke på hva som produseres og hvor det produseres, mindre mangfold i matvaretilbudet, og på sikt kan matsikkerheten og selvforsyningsgraden reduseres.
Matsvinn
Reduksjon av matsvinn er en stor utfordring som krever innsats fra både produsenter og forbrukere. Mest matsvinn oppstår i husholdningsleddet, jordbruket og matvareindustrien. Vi må fortsatt ha stort fokus på holdningsendring og hva den enkelte forbruker kan gjøre, samtidig med god planlegging og kommunikasjon i verdikjeden. Ved svikt i verdikjeden, blir grønnsaker frest ned i stedet for å høstes, videre destrueres dyr, hel- og halvfabrikata før det en gang kommer i butikk eller til kjøkkenet.
I juni påpekte Riksrevisjonen at styringen fra Landbruks- og matdepartementet på klimaområdet ikke er tilfredsstillende, og anbefaler blant annet at Landbruks- og matdepartementet utarbeider en framdriftsplan for arbeidet med å redusere matsvinn som sikrer høyt tempo både i revideringen av bransjeavtalen og i arbeidet med forskrifter knyttet til matsvinnloven.
Det offentlige som innkjøper
Rammeavtaler er omfattende, rigide og gjerne uforenlige med sesong- og volumvariasjon hos lokale produsenter. Det er behov for kompetanse hos offentlige innkjøpere, samt tydelige juridiske retningslinjer som viser hvordan de kan vekte/prioritere lokal mat, økologisk mat og norsk mat ved offentlige anskaffelser da det er en nasjonal målsetting å øke produksjon og salg av disse varegruppene.
Tilgang på plantevernmidler
Redusert bruk av kjemiske plantevernmidler er positivt for miljøet, men krever samtidig at alternative metoder er tilgjengelige og effektive. Ensidig reduksjon av tilgang på spesifikke plantevernmidler i norsk landbruk, både kjemiske og biologiske, er en utfordring og påvirker både produksjonssikkerhet, økonomi og bærekraft. Overgangen til integrert plantevern og presisjonsjordbruk krever investeringer og kompetanse.
Dilemmaer:
Effektivitet og økt matproduksjon samtidig som vi ivaretar mangfold og miljø.
Det norske matsystemet er effektivt for volumsalg. Utfordringen er å oppnå denne effektiviteten samtidig med lokal verdiskapning, redusert matsvinn, beredskap, mangfold, bærekraft og et lavere klimaavtrykk.
Muligheter:
Styrke beredskapen ved å øke selvforsyningsgraden
Norge har muligheten til å øke selvforsyningsgraden ved å utnytte lokale ressurser bedre og støtte lokale produsenter. Vi har kartlagt matproduksjonen i våre fylker og kommuner, noe som viser at det produseres lite mat av mange varegrupper per innbygger gitt at importen av ulike varegrupper faller bort. Vi må;
o Verne om matjorda
o Utnytte ressursene ved å produsere mer matkorn, protein- og belgvekster til humankonsum
o Utnytte ressursene ved beiting og bruk av utmarksressurser
o Øke produksjonen av norsk protein som råvare til kraftfor
o Styrke finansiering av sortsutvikling for norske forhold, konvensjonelt og økologisk, for å opprettholde god plantehelse og god dyrehelse i et skiftende klima
o Sørge for kunnskap om matproduksjon, matkultur og måltidsglede til befolkningen og til fagfolk
o Stimulere til bygging og optimalisering av lager og ny lagerteknologi
o Sikre stabil tilgang på arbeidskraft til landbruket generelt, og til grøntnæringen spesielt
Offentlige anskaffelser
Innkjøp til offentlige kjøkken utgjør et enormt volum. Gir vi disse i større grad rom for å handle lokalt, i sesong, samt lage mat av lokale råvarer, kan det gi store positive gevinster for produsenter, økt lokal verdiskapning og beredskap, økt yrkesstolthet og bevissthet rundt hva man spiser, i tillegg til redusert transport og bedre klima, – og ikke minst økt bærekraft.
Økt rekruttering og flere fagfolk
Vi trenger økt rekruttering til fagopplæring i videregående skole, både landbruksfag og samtlige av matfagene. Ved å øke status og interesse kan vi sikre framtidig matproduksjon, styrke norsk matkultur, øke innovasjon og lokal verdiskapning, samtidig som vi oppnår utnyttelse av hele råvaren, mat laget fra bunnen (av råvarer), yrkesstolthet og økt arbeidsglede. Økt rekruttering vil også styrke tilgangen til høyere utdanning innen landbruk, som er viktig for å sikre relevant og oppdatert rådgivning og forskning for norske dyrkingsforhold.
1. Styrke offentlige kjøkken. Bevilge midler til satsinger i kommuner og fylker som tester ut hvordan handle mer lokal mat i offentlig sektor, og sette politiske mål for andel lokalt, norsk økologisk og norsk produsert mat i offentlige innkjøp.
2. Videreføre satsinger innen urbant landbruk som allerede har gitt resultater, for eksempel skolehager som gir kommende generasjoner kunnskap og økt bevissthet, og markedshager som bidrar til et robust matsystem på flere måter.
3. Satse på teknologi og innovasjon som kan bidra til mer effektiv og bærekraftig matproduksjon, lagring, videreforedling og salg.
4. Økt satsing på miljøvennlige jordbruksmetoder som reduserer avrenning av jord og næringsstoffer, redusert klimagassutslipp og bevarer biologisk mangfold. Dette kan inkludere bruk av biogass, kompostering og presisjonsjordbruk, økologisk landbruk og bedre håndtering av husdyrgjødsel. Prioritere midler til tiltak for å følge opp nasjonal strategi for økologisk landbruk og 10 % -målet.
5. Bidra til vekst i lokal mat og drikke. Prioritere midler som stimulerer til lokal verdiskapning og mangfold i produkter og salgskanaler, for eksempel til investering, nyskapning og vekst, Kompetansenettverkene for lokalmat, samt direktesalg.
Måltidsglede. Vi må begynne å se mat som mer enn en kostnad, både i private husholdninger og offentlige storkjøkken. Et kvalitetsmåltid kan romme matglede, stolthet, identitet, kunnskap og matkultur – det er god folkehelse, økt lokal verdiskapning og bærekraft.