Standard Norges innspill rettes mot metodikk og hvordan standarder kan utnyttes som virkemiddel for å imøtekomme utfordringer og utnytte muligheter i utviklingen av et mer bærekraftig matsystem.
For å utvikle mer bærekraftige, sirkulære og effektive systemer – inkludert matsystemet er følgende fire punkter særlig viktige å ha fokus på sett fra et standardiseringsperspektiv:
1. Ha en helhetlig tilnærming som omfatter aktørbildet, deres interesser og behov, enighet om termer og definisjoner, felles forståelse av innsatsvarer/råvarer/ressursflyt, samt informasjons- og dataflyt.
2. Legg til rette for økt samarbeid og samskaping mellom aktørene i systemet – og reduser risikoen for at «den som vil minst bestemmer».
3. Muliggjør parallell utvikling av systemet og rammeverket rundt systemet, – som kan både begrense og åpne opp for innovative løsninger og bruk av primære og sekundære råvarer.
4. Lag et system og infrastruktur som muliggjør raskere oppskalering av ny kunnskap og løsninger.
Standard Norge anbefaler overordnet å bruke standarder og standardisering strategisk som et virkemiddel i utviklingen av et mer bærekraftig matsystem.
Tiltak 1. Standarder finnes – og fungerer
Lær av andre: Standarder har vist seg nyttige i utvikling av systemer som går på tvers av næringer og landegrenser. Erfaringer fra andre næringer som finans, bygg og anlegg og olje og gass kan være relevante. Disse næringene bruker overordnede ledelsesstandarder, standarder på terminologi og definisjoner og mer spesifikke standarder som krav til produkter, dataflyt, miljøkrav og kontrakter.
Bruk det som fins: Det fins allerede flere standarder som er direkte relevant for utviklingen av et matsystem, både for marin og landbasert matproduksjon samt optimal utnyttelse av bioressurser. I tillegg fins det standarder knyttet til teknologi og utstyr samt digitalisering som er relevant for teknologi- og tjenesteleverandører.
Havbruksnæringen har over tid brukt standardisering strategisk i utviklingen av teknologiløsninger som fremmer bærekraft. Standarder for utforming og drift av flytende og landbaserte oppdrettsanlegg har sammen med regelverk skapt viktig rammeverk for utviklingen av næringen og verdensledende oppdrettsløsninger. Standard på terminologi for laks og ørret danner viktig grunnlag for automatiseringen og digitaliseringen av næringen, inkludert bruk av sensorer, droner og kunstig intelligens. I tillegg fins det flere standarder som bidrar til redusert miljøavtrykk fra næringen. At Norge leder den internasjonale standardiseringskomiteen for fiskeri og akvakultur støtter Norges posisjon som ledende havbruksnasjon også fremover.
Landbruket har tradisjonelt ikke brukt det nasjonale og internasjonale standardiseringssystemet like aktivt som fiskeri og havbruk. Landbruket er i gang, og Norge leder et internasjonalt standardiseringsarbeid om data-drevet matsystem innen husdyrproduksjon. Her kan norsk landbruk sammen med teknologileverandører bli ledende.
Andre eksempler på standarder er ISO 22000 serien om ledelsessystemer for næringsmiddeltrygghet. En ledelsesstandard rettet mot matsvinn er rett rundt hjørnet. Det fins også flere standarder på målemetoder og prøvetaking som er relevant for matsystem
og ISO 59000 serien på sirkulær økonomi som snart kommer på norsk.
Gjør en behovsanalyse: Et optimalt bruk av standarder krever en helhetlig tilnærming til systemet. En systemoversikt som viser interessenter, behov og sammenkoblinger mellom disse gir et godt grunnlag for å identifisere standarder som eksisterer og behov for nye standarder som støtter utviklingen av matsystemet.
Et eksempel på behov for standardisering er knyttet til resirkulering av fosfor. Det oppstår store mengder organiske sidestrømmer i form av slam og fôrspill med høyt innhold av fosfor i det norske matsystemet, inkludert oppdrettsnæringen. Norge kan og bør gå i bresjen for at organiske ressurser inkluderes i den sirkulære økonomien og fremme mekanismer som bidrar til at fosfor og andre organiske ressurser gjenvinnes og tilbakeføres til kretsløpet. Standardisering og standarder kan bistå i implementeringen av ny kunnskap og løsninger og sammen med regelverk skape ramme for utvikling som ivaretar og gjenbruker disse ressursene. Norge kan styrke sin posisjon som ledende matnasjon ved å lede europeisk og internasjonal standardisering på dette området.
Tiltak 2. Samarbeid, samhandling og samskaping
En standard utvikles i samarbeid og dialog mellom ulike interessenter som kommer til konsensus om f.eks. definisjon av termer, samt kriterier for kvaliteter og egenskaper av leveranser. Dette er viktige elementer for å skape et velfungerende system.
Et standard-dokument kan derfor være en dokumentasjon av resultatet av en samskapingsprosess mellom aktører i et matsystem. Standardiseringsprosessen er en nøytral arena med trygge rammer for ulike interessenter å møtes og diskutere utfordringer og mulige løsninger.
Tiltak 3. Standarder i samspill med regelverk
I forbindelse med innføring av EUs regelverk ønsker kommisjonen standardisering i større grad enn før. For eksempel har kommisjonen bedt den Europeiske standardiseringsorganisasjonen, CEN, om standarder ifb. med EUs strategi på plast, forordning på emballasje og emballasjeavfall, økodesignforordningen og Digital Product Passport. Dette er temaer som vil berøre aktørene i det norske matsystemet. Gjødsel, jordforbedringsmidler og dyrkingsmedier kan også løftes frem, og EU kommisjonen benytter standardisering for å understøtte den nye gjødselforordningen. EUs reviderte bioøkonomistrategi forventes i slutten av 2025 og vil ha økt fokus på sirkulæritet. Strategien vil høyst sannsynlig avstedkomme standardisering. Norske myndigheter kan også vurdere å bruke og henvise til standarder i sin regelverksutforming.
Det er noe rom for regionale/nasjonale tilpasninger i implementering av EUs regelverk. Bruk av standarder bør vurderes i slike tilfeller. Da er det viktig at standardiseringen kommer tidlig inn i utformingen av et regionalt/nasjonalt regelverk. Menon, på oppdrag for Standard Norge, NEK og Regelrådet, lagde en rapport i 2022 om hvordan standarder kan understøtte regelverk. – rapport-henvisning-til-standarder-i-norsk-regelverk.pdf. Rapporten peker på standarder som et alternativ som regelverksutviklere bør vurdere for en mer smidig og koordinert regulatorisk tilnærming på områder med rask teknologisk utvikling og mange nettverkseffekter. Dette er aspekter som kjennetegner utviklingen av sirkulær økonomi og fremtidens matsystem.
Behovet for å utvikle en standard for mottakskontroll av råvarer (avfall) ved biogassanlegg vurderes nå. Å få en omforent praksis for mottakskontroll kan effektivisere bransjen og samspillet mellom bransjen og myndigheter (Mattilsynet og Statsforvalter). Standardiseringen vil kunne bidra til materialgjenvinning av matavfall og andre biologiske ressurser.
Tiltak 4. Implementering og oppskalering av ny kunnskap og løsninger
Standardisering bidrar til implementering av ny kunnskap og oppskalering av nye teknologier og løsninger. EU har i sin standardiseringsstrategi styrket samarbeid mellom forskning, innovasjon og standardisering i form av Code of Practice on standardisation in the European Research Area. I Norge er det igangsatt dialog i virkemiddelapparatet om hvordan involvere standardisering i FoUoI programmer og prosjekter, f.eks. Grønn plattform prosjekter. Å lage en standard parallelt med en forskningsrapport gir en unik mulighet for å formidle og ta i bruk ny kunnskap og løsninger.
Utvalgets mandat er ganske bredt. Utover standarder som direkte angår produksjon, prosessering og fullutnyttelse av bioråvarer i et matsystemt samt innsatsfaktorer, kan det være aktuelt å se på standarder knyttet til klima, risiko- og beredskapsvurderinger. Det fins flere metoder for å vurdere påvirkning på miljø og naturmangfold. Standarder knyttet til kriterier og beregninger som grunnlag for påstander knyttet til miljø og naturmangfold, kan skape grunnlag for sammenligning, tillitt og redusere risiko for grønnvasking. Den Europeiske standardiseringsorganisasjonen, CEN, har opprettet en arbeidsgruppe som skal gi strategiske råd om hvordan standardisering kan fremme utvikling av et motstandsdyktig (resilence) landbruk og matsystem i Europa. Arbeidsgruppen har begynt å diskutere termer og definisjoner som vil legge grunnlaget for videre arbeid. Det er viktig at Norge deltar i dette arbeidet for å formidle norske synspunkter bl.a. knyttet til hva bærekraftig og motstandsdyktig landbruk og matproduksjon er. Akvatisk matproduksjon er ekskludert i dette arbeidet. Om ønskelig kan Norge ta lead og foreslå lignende arbeid for Akvatisk matproduksjon og styrke sin posisjon om ledende på dette området i Europa.
Standard Norge er Norges representant i det internasjonale (ISO) og europeiske (CEN) standardiseringsarbeidet. Standard Norge legger til rette for at norske eksperter fra næringsliv, forskning og andre berørte parter kan delta aktivt i utviklingen av standarder for sirkulær økonomi nasjonalt, på europeisk og internasjonalt nivå. Med aktiv deltakelse i standardiseringsarbeidet kan norske aktører være med å påvirke utviklingen og styrke sin posisjon som leverandør av sirkulære løsninger og produkter. På områder hvor Norge er ledende, kan norske aktører sette standarden.
Standard Norge kan være døren inn for internasjonal eller europeisk standardisering og vil gjerne bidra i utviklingen av et mer bærekraftig matsystem i Norge. Standard Norge kan gjerne gi utfyllende innspill i et eget møte med Matsystemutvalget.