Utfordringer:
Det norske matsystemet påvirkes i stor grad av klimaendringer og er en betydelig bidragsyter til Norges klimagassutslipp. Både den grønne og blå næringen har flere fellestrekk når det kommer til klima- og miljøutfordringer, deriblant press på arealer, påvirkning på naturmangfold, utslipp og avrenning av næringsstoffer og miljøgifter.
Norge har utfordringer knyttet til sine geografiske forskjeller og store avstander. Dette påvirker både hva og hvordan vi produserer mat. Store avstander og et høyt kostnadsnivå bidrar til at bl.a. mye av norsk sjømat eksporteres ut av landet for foredling. Dette gir økte klimagassutslipp i forbindelse med transport, gjør oss mer sårbare og avhengige av andres ressurser og næringskjeder.
Dilemmaer:
Areal er en begrenset ressurs og det er et stadig økende press på bruk av disse til ulike formål. Til tross for nedbyggingen av matjord er vi helt avhengige av å kunne utnytte den matjorda vi har tilgjengelig til å produsere mat til befolkningen. Hvordan og hva arealene på land og til havs skal brukes til vil høyst sannsynlig skape konflikter i årene fremover.
En annen knapp ressurs er biomasse. Det diskuteres stadig hva den beste utnyttelsen av ressursene er. Biomasse kan i mange tilfeller brukes til både humant konsum, fôr og energi. Hva er da best prioritering for best mulig bruk av biologiske ressurser vi har tilgjengelige i Norge? Det er behov for felles føringer og prioriteringer for utnyttelse av biologiske ressurser. Eksempelvis gjennom bruk av et verdihierarki som prioriterer bruken av biomasse til mat før fôr, energi eller til annen vareproduksjon.
Genteknologi (bl.a. genmodifisering (GMO) og CRISPR) har over lengere tid vært omdiskutert. Dette er løsninger som har potensial til å bidra til utvikling av sorter og arter som har ønskede kvaliteter eller atferd, på en raskere og mer presis måte enn tradisjonelle fordelingsmetoder. CRISPR kan blant annet bidra til at planter blir mer resistent mot sykdommer og tilpasses til å møte endringer i klimaet og følgene av disse. For å oppnå god ressursutnyttelse og tilpasning av viktige produksjonsplanter til endrede betingelser i klima må en se på utvikling av lovverket, dersom det er et mål om å bygge et robust fremtidig matsystem.
Muligheter:
Økt geopolitisk spenning, krigen i Ukraina, ustabile forsyninger av mat og energi, og store klimautfordringer over store deler av verden har gitt et økt fokus på økt selvforsyning av jordbruksvarer, og regjeringen ønsker gjennom sin strategi å øke den opp mot 50 prosent. I tillegg til verdiskaping og arbeidsplasser er økt selvforsyning også viktig i et totalberedskapsperspektiv. Fôr, tilgang på fornybar energi og en robust plante- og dyrehelse er mulighetsområder som treffer begge næringene for økt selvforsyning og reduksjon av utslipp.
Det finnes muligheter for å utvikle løsninger, systemer og forretningsmodeller innen matsystemet som kan bidra til at Norge tar et steg mot en mer sirkulær verdiskapning. Dette er også et viktig tverrpolitisk mål. Å utvikle norske verdikjeder for økt sirkularitet i matsystemet for å oppnå bedre utnyttelse og gjenvinning av ressurser og næringsstoffer, som kan brukes tilbake i produksjon av fôr, energi og gjødsel. Dette vil kunne trygge forsyningssikkerheten av viktige næringsstoffer (bl.a. fosfor og nitrogen) som vil bidra til økt beredskap og redusert avhengighet til andre lands verdikjeder.
Tiltakene Innovasjon Norge foreslår under gjelder både for grønn og blå sektor og det vil være nødvendig å se tematikkene i sammenheng for å realisere et mer bærekraftig matsystem. Det vil være avgjørende med samhandling på tvers av sektorer, bedrifter og gjennom hele verdikjeden for å realisere næringsutvikling i matsystemet.
For å oppnå en bærekraftig bruk av ressurser er det behov for å tilpasse lovverket slik at det blir mulig å realisere bedre ressursutnyttelse og økt bruk av sidestrømmer i matsystemet, gjenvinning av næringsstoffer til mat, fôr og gjødsel. Et viktig tiltak er å sette av tilstrekkelig kapasitet til å utvikle nye regulatoriske føringer innen feltet.
Innovasjon Norge foreslår følgende tiltak for utvikling av fremtidens norske matsystem:
1. Tilpasning av matproduksjon for å bli mer robust mot eksternaliteter vil være viktig for å nå Norges klimamål. Friske dyr, tilpassede vekster, produksjoner og driftssystemer vil bidra til å takle endringer i klima, miljø og redusere klimagassutslipp. Et eksempel er å ta i bruk nye utviklingsmetoder for plante avl, som hensyntar endinger i klimaet med redusert utviklingstid, slik at det er mulig å raskere ta i bruk sorter som tåler de utfordringene som kan oppstå i fremtiden. Det må produseres mat i hele landet som er tilpasset klima, miljø og geografiske forskjeller, samt utnytte arealene og ressursene vi har tilgjengelig. Deriblant ta i bruk utmark og beiteressurser som kan frigjøre dyrket mark til andre produksjoner. Dette er et viktig bidrag til totalberedskap og forsyningssikkerhet.
2. Det er avgjørende å utvikle og ta i bruk nye metoder og teknologier for å øke produktiviteten i matproduksjonen gjennom hele verdikjeden, for å kunne produsere mat til en stadig økende befolkning globalt. Dette vil være viktig både innen land- og havbruksnæringen for å redusere ressursbruk og øke effektiviteten. Et viktig bidrag er bl.a. teknologi for reproduksjon, genteknologi og bioteknologi for å nå omstillingen som kreves for et mer bærekraftig matsystem. Et annet bidrag er utvikling av foredlingsteknologi som kan tilgjengeliggjøre næringsstoffer fra bl.a. sidestrømmer for humant konsum, samt agri- og aquatech for å øke produktivitet og presisjon i produksjon hos primærprodusentene.
3. Økt sirkularitet gjennom å utvikle norske verdikjeder for gjenvinning av næringsstoffer og økt utnyttelse av sidestrømmer til mat, fôr, gjødsel og energi. Dette er viktig i et ressurs- og beredskapsperspektiv, men er i dag kostbart og vanskelig å gjennomføre. For å oppnå fullskalaløsninger vil det kreve samarbeid på tvers av blå og grønn sektor gjennom hele verdikjeden. Det er behov for å legge til rette for at bedrifter kan samarbeide om å utvikle løsninger, systemer og verdikjeder som muliggjør oppsamling, behandling og transport av store volum det er snakk om, fra både land- og havbruksnæringen. Det vil være behov for en nasjonal oversikt over sidestrømmene som finnes, både i volum, næringsinnhold og hvor disse kan finnes. Det er viktig å stimulere til utvikling av produkter som etterspørres i markedet. Våren 2025 leverte ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter rapporten «Ikke rett fram». Ekspertgruppen foreslår flere tiltak for økt sirkularitet for bioressurser, hvor flere av disse også kan stimulere til økt sirkularitet i matsystemet gjennom bruk av ulike virkemidler.
4. Samfunnsoppdraget på bærekraftig fôr har ambisiøse mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034. Dette kan gi et viktig bidrag til å redusere klimagassutslipp i matsystemet og styrke selvforsyningsgraden gjennom å øke norskandelen på fôringrendienser. Å bygge norsk fôrindustri og verdikjeder er et tiltak som også vil være viktig i et beredskapsperspektiv og for å gjøre Norge mindre uavhengige av utenlandske næringskjeder og ressurser.
5. Forbrukeren er en viktig del av løsningen for å skape endringer i matsystemet. Det vil være viktig å stimulere markedet til å etterspørre sunne og bærekraftige matvarer. Det kreves en systemendring hvor et tiltak er å styrke lokale verdikjeder og verdiskaping gjennom å skape nærhet mellom matprodusent og forbruker. Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for store summer, og har derfor stor påvirkningskraft til å stimulere økt etterspørsel etter norsk lokalmat og drikke. Offentlige innkjøp av norsk mat og drikke vil bidra til positive ringvirkninger i lokalsamfunnet, bl.a. skape arbeidsplasser, økt verdiskapning lokalt og en levende bygd/lokalsamfunn. En offentlig sektor som prioriterer lokale leverandører av mat og drikke er en viktig del av systemendringen matsystemet har behov for.
Innovasjonsvirkemidler for å realisere et bærekraftig matsystem:
Innovasjon Norge forvalter virkemidler rettet mot næringsutvikling som er relevante i det videre arbeidet med et mer bærekraftig matsystem. Dette er virkemidler som dreier seg om:
– Finansiering av innovativ utvikling og bærekraftig vekst gjennom økonomisk risikoavlastning ved bruk av tilskudd, lån og garantier (https://www.innovasjonnorge.no/seksjon/finansiering).
– Kompetanse- og rådgivningstjenester innen strategi, marked og forretningsutvikling (https://www.innovasjonnorge.no/tjeneste/innovasjonsradgivning).
– Klynge- og nettverkstjenester for realisering av vekstambisjoner i samarbeid med andre bedrifter (https://www.innovasjonnorge.no/seksjon/nettverk-samarbeid-og-klynger).
Videre er det også nødvendig med et samarbeid på tvers av virkemiddelapparatet for å oppnå best mulig virkemiddelbruk som stimulerer til utvikling og investeringer, for god ressursutnyttelse og økt produktivitet mot fremtidens matsystem. Grønn plattform er et eksempel på hvordan virkemiddelapparatet kan samarbeide for å skape et samfunnsøkonomisk lønnsomt norsk næringsliv, som bidrar til å akselerere den grønne omstillingen. Det legges også til rette for å dekke hele løpet fra forskning til kommersialisering.
Innovasjon Norge opplever gjennom kundedialog at regulatoriske hindringer ofte setter begrensninger for innovasjon og utviklingsløp. Dette vil antakelig og gjelde ulike deler av matsystemet. Det er derfor viktig å prioritere utvikling og modernisering av regulatoriske føringer som ivaretar trygg og god mat, men samtidig gir rom for god ressursutnyttelse og utvikling innen matsystemet.