Andreas Handeland
BAMA
Innspill til utvalgets arbeid med fremtidens matsystem i Norge
BAMA er Norges ledende selskap innen frukt og grønt, og en sentral aktør i norsk matforsyning. Hvert år håndterer vi rundt 500.000 tonn ferske produkter gjennom våre terminaler, som hver dag kjøres ut til mange tusen kunder – over hele Norge.
Vår visjon er å skape en sunnere og ferskere fremtid, og vi jobber spesielt målrettet for å øke produksjonen av norsk frukt og grønt. Gartnerhallen er med sine rundt 1.000 norske produsenter vår viktigste samarbeidspartner.
BAMA ønsker med dette innspillet å bidra til Matsystemutvalgets arbeid med å sikre et mer bærekraftig, selvforsynt og framtidsrettet matsystem i Norge.
Et robust matsystem må være i stand til å møte endrede forbrukerpreferanser, klimaendringer, geopolitisk uro og nye helseutfordringer. BAMA mener det er nødvendig med en sterkere satsing på norsk frukt- og grøntproduksjon, økte bevilgninger til forskning, utvikling og investeringer i ny teknologi, samt et større offentlig engasjement for å stimulere etterspørselen.
BAMAs hovedanbefalinger (vilkårlig rekkefølge):
1. Stimulere til økt produksjon av norsk frukt og grønt
2. Økt forsknings- og innovasjonsinnsats i takt med klimaendringene
3. Møte fremtidens forbrukerpreferanser
4. Bruke offentlige anskaffelser for å styrke norsk produksjon
5. Økt selvforsyning og fokus på matsikkerhet/beredskap
1. Stimulere til økt produksjon av norsk frukt og grønt
Norge har et ubenyttet potensial for å øke produksjonen av poteter, grønnsaker, frukt og bær på dyrkbar jord.
Helårsproduksjon i drivhus kan gi muligheter for større produksjon av sorter som det tidligere ikke har vært rom for å drive økonomisk bærekraftig med i Norge.
I tillegg kan drivhusproduksjon erstatte import, samt flytte produksjon innendørs for å være mindre påvirket av klimaendringer.
Støtte- og rådgivningsordningene, gjennom blant annet Innovasjon Norge og Norsk Landbruksrådgiving, bør videreutvikles. På den måten blir det lettere for produsenter å optimalisere norsk produksjon, og å starte nye produksjoner.
2. Økt forsknings- og innovasjonsinnsats
Klimaendringene vi står overfor stiller store krav til oss dersom Norge skal bli enda mer selvforsynt i tiden som kommer. Sortsutvikling og tilpasning til norske vekstforhold er avgjørende for at vi skal kunne erstatte import med norsk produksjon.
Det trengs økte forskningsmidler og sterkere kobling mellom forskning, produksjon og forbrukerpreferanser for å utvikle robuste sorter som forbrukerne ønsker å spise, samt effektiv teknologi. Et eksempel på sistnevnte er å utvikle og investere i systemer for å kunne flytte frilandsproduksjon innendørs.
NIBIO, Graminor, NOFIMA, Norsk Landbruksrådgivning og FoU-miljøer bør få bevilget økte midler gjennom blant annet FFL/JA. Det er helt nødvendig for å sikre kunnskapen og oppstarthjelpen som kreves for å styrke det norske matsystemet.
3. Møte fremtidens forbrukerpreferanser
Forbrukerne etterspør stadig mer plantebasert, sunn og bærekraftig mat. Dette gir en unik mulighet for vekst i norsk frukt- og grøntproduksjon, og det er gode muligheter for at myndighetene kan støtte utviklingen gjennom målrettede virkemidler.
Et økt forbruk av frukt og grønt er i tråd med de nye kostholdsrådene som ble innført i 2024. En økning i den norske produksjonen forutsetter et marked med etterspørsel. For å skape en forbrukerdrevet vekst trenger vi investeringer i innovasjon og kunnskapsformidling.
Vi trenger enda bredere folkeopplysningskampanjer og skolebaserte tiltak som fremmer økt inntak av frukt og grønt, og som opplyser om helseeffektene dette har for enkeltindividet og befolkningen som helhet. Her er det muligheter for enda tettere samarbeid mellom myndighetene og næringslivet.
Skolefrukt er et konkret eksempel på et tiltak som både vil ha helsebringende effekt, samt bidra til økt kunnskap og en potensiell forbrukerdrevet vekst på sikt.
4. Bruke offentlige anskaffelser for å styrke norsk produksjon
EØS-avtalen, anskaffelsesregelverket og de tilhørende prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering gjør det vanskelig å stille direkte og konkrete krav om andelen norske varer i offentlige anskaffelser.
I Prop. 147 L (2024–2025) foreslår regjeringen en ny bestemmelse i anskaffelsesloven som skal tydeliggjøre viktige samfunnshensyn innenfor arbeidsvilkår og miljø/klima. I tillegg foreslår regjeringen en ny bestemmelse rundt sikkerhets- og beredskapshensyn. BAMA er positive til hvordan lovforslaget fremmer viktige hensyn, men mener samtidig at det er hensiktsmessig med tydeligere og mer konkrete virkemidler.
Vi ber utvalget om å utrede det EØS-rettslige og anskaffelsesrettslige mulighetsrommet for å styrke norsk produksjon gjennom offentlige innkjøp, og hvordan det kan prioriteres tydeligere i nasjonal politikk.
Det finnes ulike spor som kan følges:
• Beredskap/selvforsyning som selvstendig behov og hensyn i offentlige innkjøp (Utover en evt. ny bestemmelse rundt sikkerhet og beredskap)
• Kvalitet/sertifiseringer/bærekraft
• Geografisk oppdeling av anskaffelser
• Se på tiltak for å stimulere til at offentlige innkjøpere velger å kjøpe norske produkter under rammeavtaler de har inngått (ihht. EØS-avtalen og anskaffelsesregelverket)
5. Økt selvforsyning og matsikkerhet
Det kan produseres mer frukt og grønt i Norge. En målrettet strategi for å øke selvforsyningen med frukt og grønt vil styrke nasjonal beredskap og matsikkerhet. Produksjonen må imidlertid henge sammen med etterspørselen.
BAMA samarbeider med Gartnerhallen, og deres rundt 1.000 norske produsenter over hele Norge. En desentralisert produksjon er viktig for landets selvforsyning og matberedskap, og denne kan styrkes gjennom å støtte investeringer til helårsproduksjon i drivhus (se punkt A), bevilge mer midler til FoU-arbeid rundt klimatilpasning og sortsutvikling (se punkt B), samt investeringer i lagringskapasitet med riktig teknologi, slik at maten kan lagres lenger med god kvalitet.
Oppsummering
BAMA ønsker å bidra aktivt i arbeidet med å styrke det norske matsystemet for tiden som kommer. Vi stiller gjerne til nærmere samtaler for å utdype innspillene og drøfte videre samarbeid.
Et fremtidsrettet matsystem med høy grad av selvforsyning må bygge på norsk produksjon, forskning, folkehelse og forbrukertrender – med frukt og grønt som en sentral del av løsningen.
Kontaktperson hos BAMA:
Andreas Bibow Handeland
Kommunikasjonssjef / myndighetskontakt
Tlf. 416 16 274
Epost: andreas.handeland@bama.no
BAMAs hovedanbefalinger (vilkårlig rekkefølge):
1. Stimulere til økt produksjon av norsk frukt og grønt
2. Økt forsknings- og innovasjonsinnsats i takt med klimaendringene
3. Møte fremtidens forbrukerpreferanser
4. Bruke offentlige anskaffelser for å styrke norsk produksjon
5. Økt selvforsyning og fokus på matsikkerhet/beredskap
1. Stimulere til økt produksjon av norsk frukt og grønt
Norge har et ubenyttet potensial for å øke produksjonen av poteter, grønnsaker, frukt og bær på dyrkbar jord.
Helårsproduksjon i drivhus kan gi muligheter for større produksjon av sorter som det tidligere ikke har vært rom for å drive økonomisk bærekraftig med i Norge.
I tillegg kan drivhusproduksjon erstatte import, samt flytte produksjon innendørs for å være mindre påvirket av klimaendringer.
Støtte- og rådgivningsordningene, gjennom blant annet Innovasjon Norge og Norsk Landbruksrådgiving, bør videreutvikles. På den måten blir det lettere for produsenter å optimalisere norsk produksjon, og å starte nye produksjoner.
2. Økt forsknings- og innovasjonsinnsats
Klimaendringene vi står overfor stiller store krav til oss dersom Norge skal bli enda mer selvforsynt i tiden som kommer. Sortsutvikling og tilpasning til norske vekstforhold er avgjørende for at vi skal kunne erstatte import med norsk produksjon.
Det trengs økte forskningsmidler og sterkere kobling mellom forskning, produksjon og forbrukerpreferanser for å utvikle robuste sorter som forbrukerne ønsker å spise, samt effektiv teknologi. Et eksempel på sistnevnte er å utvikle og investere i systemer for å kunne flytte frilandsproduksjon innendørs.
NIBIO, Graminor, NOFIMA, Norsk Landbruksrådgivning og FoU-miljøer bør få bevilget økte midler gjennom blant annet FFL/JA. Det er helt nødvendig for å sikre kunnskapen og oppstarthjelpen som kreves for å styrke det norske matsystemet.
3. Møte fremtidens forbrukerpreferanser
Forbrukerne etterspør stadig mer plantebasert, sunn og bærekraftig mat. Dette gir en unik mulighet for vekst i norsk frukt- og grøntproduksjon, og det er gode muligheter for at myndighetene kan støtte utviklingen gjennom målrettede virkemidler.
Et økt forbruk av frukt og grønt er i tråd med de nye kostholdsrådene som ble innført i 2024. En økning i den norske produksjonen forutsetter et marked med etterspørsel. For å skape en forbrukerdrevet vekst trenger vi investeringer i innovasjon og kunnskapsformidling.
Vi trenger enda bredere folkeopplysningskampanjer og skolebaserte tiltak som fremmer økt inntak av frukt og grønt, og som opplyser om helseeffektene dette har for enkeltindividet og befolkningen som helhet. Her er det muligheter for enda tettere samarbeid mellom myndighetene og næringslivet.
Skolefrukt er et konkret eksempel på et tiltak som både vil ha helsebringende effekt, samt bidra til økt kunnskap og en potensiell forbrukerdrevet vekst på sikt.
4. Bruke offentlige anskaffelser for å styrke norsk produksjon
EØS-avtalen, anskaffelsesregelverket og de tilhørende prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering gjør det vanskelig å stille direkte og konkrete krav om andelen norske varer i offentlige anskaffelser.
I Prop. 147 L (2024–2025) foreslår regjeringen en ny bestemmelse i anskaffelsesloven som skal tydeliggjøre viktige samfunnshensyn innenfor arbeidsvilkår og miljø/klima. I tillegg foreslår regjeringen en ny bestemmelse rundt sikkerhets- og beredskapshensyn. BAMA er positive til hvordan lovforslaget fremmer viktige hensyn, men mener samtidig at det er hensiktsmessig med tydeligere og mer konkrete virkemidler.
Vi ber utvalget om å utrede det EØS-rettslige og anskaffelsesrettslige mulighetsrommet for å styrke norsk produksjon gjennom offentlige innkjøp, og hvordan det kan prioriteres tydeligere i nasjonal politikk.
Det finnes ulike spor som kan følges:
• Beredskap/selvforsyning som selvstendig behov og hensyn i offentlige innkjøp
o Utover en evt. ny bestemmelse rundt sikkerhet og beredskap
• Kvalitet/sertifiseringer/bærekraft
• Geografisk oppdeling av anskaffelser
• Se på tiltak for å stimulere til at offentlige innkjøpere velger å kjøpe norske produkter under rammeavtaler de har inngått (ihht. EØS-avtalen og anskaffelsesregelverket)
5. Økt selvforsyning og matsikkerhet
Det kan produseres mer frukt og grønt i Norge. En målrettet strategi for å øke selvforsyningen med frukt og grønt vil styrke nasjonal beredskap og matsikkerhet. Produksjonen må imidlertid henge sammen med etterspørselen.
BAMA samarbeider med Gartnerhallen, og deres rundt 1.000 norske produsenter over hele Norge. En desentralisert produksjon er viktig for landets selvforsyning og matberedskap, og denne kan styrkes gjennom å støtte investeringer til helårsproduksjon i drivhus (se punkt A), bevilge mer midler til FoU-arbeid rundt klimatilpasning og sortsutvikling (se punkt B), samt investeringer i lagringskapasitet med riktig teknologi, slik at maten kan lagres lenger med god kvalitet.
Oppsummering
BAMA ønsker å bidra aktivt i arbeidet med å styrke det norske matsystemet for tiden som kommer. Vi stiller gjerne til nærmere samtaler for å utdype innspillene og drøfte videre samarbeid.
Et fremtidsrettet matsystem med høy grad av selvforsyning må bygge på norsk produksjon, forskning, folkehelse og forbrukertrender – med frukt og grønt som en sentral del av løsningen.
Vi i BAMA takker for at vi får gi våre innspill til komiteens viktige arbeid med det norske matsystemet. Vi har listet opp hele vårt innspill (som også er innsendt per epost), og gjentatt våre hovedanbefalinger i tekstfeltet under.
Vi har ikke meldt oss på morgendagens innspillmøte, men stiller til dette, eller bilateralt møte, dersom komiteen anser det som hensiktsmessig.