Uttalelse etter rådsmøte 1. oktober 2026
Folkehelsepolitisk råd takker for muligheten til å gi høringsinnspill til NOU 2026: 9 Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem. Skatte- og avgiftssystemet er et av samfunnets viktigste styringsverktøy, både for å finansiere velferdsstaten og for å bidra til at prisene i større grad reflekterer de reelle samfunnskostnadene ved konsum.
Folkehelsehensyn spiller en vesentlig rolle i dagens avgiftssystem. Dette perspektivet burde vært inkludert i utvalgets mandat og drøftet av kommisjonen. Dagens avgifter på skadelige varer som alkohol og tobakk har en dokumentert effekt i form av redusert forbruk. Vi savner en diskusjon av hvordan fremtidens skatte- og avgiftssystem aktivt kan bygge opp under ønskede samfunnsmål, som en bedret folkehelse. Rådet mener at avgifter på varer som bidrar sterkt til samfunnets totale sykdomsbyrde burde vært løftet frem som et sentralt mulig virkemiddel.
Rådet tilråder at man øker særavgifter på alkohol og tobakk, og gjeninnfører sukkeravgift.
Økte avgifter på usunne varer kan blant annet brukes til å subsidiere sunne matvarer, gjennom en såkalt sunn skatteveksling. Den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen på effektive kostholdstiltak (2024) slår fast at det er godt dokumentert at en slik omlegging vil ha stor positiv effekt på folkehelsen, og samtidig bidra til å redusere sosiale helseforskjeller.
Sunn skatteveksling er i dag primært utredet fra et helseperspektiv. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig utredet hva en slik helsemessig gunstig vridning av avgiftene vil ha å si for sosial ulikhet og økonomisk fordelingen. Tidligere skatteutvalg (NOU 2019:11) har pekt på at endringer i moms på mat har størst effekt i absolutte tall for høyinntektshusholdninger, og størst effekt relativt til inntekt for lav- og middel-inntektshusholdninger. Det er ikke utredet hvordan dette vil se ut for en sunn skatteveksling. Folkehelsepolitisk råd mener derfor at sunn skatteveksling bør utredes videre slik at det bidrar til å sikre bedre folkehelse.