Uttalelse etter rådsmøte 8. mai 2026
Folkehelsepolitisk råd vil fremheve at organiseringen av helsetjenestene kan ha vesentlig innvirkning på folkehelse, forebygging og sosial ulikhet i helse. Selv om folkehelsearbeidet i hovedsak skjer utenfor helsesektoren, legger helsetjenestens utforming sentrale rammer for tilgjengelighet, trygghet og egenmestring. Reformen må derfor legges opp slik at innsatsen for folkehelse og forebygging forsterkes, og ikke svekkes.
Det viktigste i er helsereformarbeidet er å utvikle finansieringsordninger som i større grad enn i dag stimulerer til forebyggende innsats. Det bør bli en tydeligere sammenheng mellom kostnader og gevinster ved folkehelsetiltak.
Helse inngår i innbyggernes daglige liv. Helsetjenestene bør derfor organiseres rundt innbyggeren, med lokal forankring, nærhet og fleksibilitet tilpasset ulike befolknings- og levekårsforhold. De må innrettes slik at de tar hensyn til minoritetsbefolkninger og de store geografiske forskjellene i landet.
Der spesialisthelsetjenesten håndterer de med behov for avansert behandling, skal primærhelsetjenesten være et tilbud til alle. Organiseringen bør derfor ikke ensidig styres av høy risiko og høyt tjenestebruk, men også understøtte innbyggernes helsekompetanse, mestring og aktive medvirkning.
For å understøtte forsterket innsats for folkehelse og god forebygging anbefaler Folkehelsepolitisk råd at arbeidet med helsereform legger særlig vekt på:
- helhet: se helsetjenestene i sammenheng med andre kommunale tjenester
- nærhet: ha tyngdepunktet i tjenestene rundt innbygger der innbygger bor
- bredde: styrke tjenester og tilbud som treffer alle
- mestring: fremme helse og legge til rette for egenmestring
- likeverdighet: sørge for lik tilgang til tjenester
- fleksibilitet: gi rom for ulike løsninger
- arbeidsmiljø: fremme og ivareta godt arbeidsmiljø for alle ansatte
- digitalisering: utnytte mulighetene teknologien gir både som massestrategi og i forhold til den enkelte
En fleksibel og lokalt forankret helsetjeneste, som sikrer likeverdig tilgang og støtter innbyggernes egenmestring, er avgjørende for bedre folkehelse, mindre sosial ulikhet og et bærekraftig helsevesen. Det er et uutnyttet potensial i rehabilitering og prehabilitering.
Helsetjenesten må fortsatt være en premissleverandør for kommunens samlede innsats for å fremme helse, som også må understøttes av nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Frivillig sektor må fortsatt gis en tydelig rolle, i forlengelsen av det offentlige tilbudet.
Forskning bør være en integrert del av reformarbeidet, slik at det blir mulighet å vurdere reformens kvaliteter og utfordringer underveis og i ettertid.