Uttalelse etter rådsmøte 8. mai 2026
Ny kunnskap, blant annet fra folkehelseundersøkelsene, viser tydelige forskjeller i selvrapportert helse, fysisk aktivitet og tannhelse mellom befolkningsgrupper. Disse forskjellene må forstås i lys av levekår og tilgang til tjenester, men også hvordan offentlige tjenester og arbeidsplasser møter en mangfoldig befolkning i praksis. Dette gjelder særlig i møte med språk, kommunikasjon, marginalisering, diskriminering og opplevelse av tilhørighet. Rasisme og diskriminering utfordrer helse og livskvalitet blant innvandrerbefolkningen.
Konsekvensen er at grupper med størst behov i mindre grad nås av tiltakene.
Erfaring og forskning viser at opplevelse av utenforskap og manglende tilhørighet kan ha konsekvenser for deltakelse og livsutfall, særlig blant unge. Dette understreker betydningen av tidlig innsats og forebygging på tvers av sektorer, inkludert idrett og frivilligheten, skole, helse og politiet. Evnen til å inkludere og ivareta personer med innvandrerbakgrunn er ikke bare et integreringsspørsmål, men en forutsetning for bærekraften i velferdsstaten. Godt integreringsarbeid er godt folkehelsearbeid.
Rådet mener derfor at:
Kompetanse i tjenestene må styrkes systematisk og tas i bruk i praksis
Dagens innsats er ikke tilstrekkelig. Manglende kompetanse i møte med språklig og kulturelt mangfold kan bidra til lavere bruk av tjenester og svakere helseutfall. Interkulturell kompetanse, kommunikasjon og forståelse av levekår må derfor integreres i utdanning og faktisk prege tjenestenes daglige arbeid. Nye digitale løsninger bør vurderes for å gjøre tjenester og kunnskap mer tilgjengelig og bedre tilpasset.
Ledelse må ta et tydelig ansvar, både som arbeidsgiver og for hvordan tjenester faktisk treffer befolkningen
Det er bred politisk enighet om at flere med innvandrerbakgrunn raskt skal ut i arbeid. Samtidig forutsetter dette at arbeidsgivere og ledere har kompetanse og rammer til å rekruttere, inkludere og ta i bruk kompetansen i en mangfoldig arbeidsstyrke. Hvordan arbeidsstyrken settes sammen og utvikles, har også betydning for kvaliteten i tjenestene og deres evne til å nå hele befolkningen. I dag er det et gap mellom ambisjonene og gjennomføringen, noe som bidrar til at kompetanse ikke tas i bruk og at tjenester ikke treffer grupper med størst behov.
Kunnskapsgrunnlaget må styrkes og brukes til å utvikle tiltak som virker
Dagens kunnskapsgrunnlag er ikke tilstrekkelig når det gjelder innvandrerbefolkningen, blant annet på grunn av lav representasjon i store befolkningsundersøkelser. En styrket forskningssatsing med utgangspunkt i registerdata og longitudinelle befolkningsundersøkelser er nødvendig for å få mer kunnskap om årsaker og tiltak. Det er behov for systematisk utprøving, evaluering og skalering av tiltak som faktisk reduserer forskjeller i helse og levekår, også på områder som arbeid, utdanning og bolig. På områder med spesielle utfordringer for innvandrerbefolkningen bør det utvikles egne tiltak som effektevalueres.
Folkehelsepolitisk råd vil særlig peke på at uten en tydelig satsing på systemets kompetanse og kapasitet, vil forskjeller i helse og levekår vedvare, og potensialet i en stadig mer mangfoldig befolkning ikke realiseres.