Uttalelse etter rådsmøte 8. mai 2026
Innledning
Folkehelsepolitisk råd har som ansvar å rette oppmerksomheten mot faktorer som har stor betydning for befolkningens helse. Arbeid og tilknytning til arbeidslivet er blant de viktigste driverne for både fysisk og psykisk helse, mens langvarig sykefravær og utenforskap kan forsterke sosiale ulikheter og bidra til redusert livskvalitet, dårligere helse og varig marginalisering.
Rådet legger til grunn at sykelønnsordningen skal gi økonomisk trygghet ved sykdom. Samtidig mener rådet at ordningen og oppfølgingssystemene i større grad må understøtte aktivitet, mestring og tilknytning til arbeid, der dette er medisinsk forsvarlig.
Norge har over tid hatt et høyere sykefravær enn land det er naturlig å sammenligne seg med. Flere unge mottar samtidig helserelaterte ytelser og står utenfor arbeidslivet over tid. For mange dreier det seg om psykiske plager, muskel- og skjelettutfordringer eller sammensatte helseplager som kan gi betydelig funksjonstap, selv om de ikke alltid innebærer alvorlig sykdom i tradisjonell medisinsk forstand. Samtidig er det viktig at psykiske helseproblemer alltid tas på alvor, og at hjelp og støtte gis tidligst mulig. Arbeidsevne er heller ikke et «enten-eller»-spørsmål. Mange vil kunne delta i arbeid med fleksibel tilrettelegging og gradvis opptrapping.
Arbeid gir tilhørighet, mestring og bedre helse. Langvarig fravær øker risikoen for varig utenforskap, særlig for unge. Rådet vil samtidig understreke at det finnes en reell målkonflikt mellom hensynet til trygghet ved sykdom og målet om høy arbeidsdeltakelse. Etter rådets vurdering er dagens system i for liten grad innrettet mot å forebygge langvarig utenforskap og opprettholde tilknytning til arbeid.
Rådet mener at fire hovedgrep bør ligge til grunn for den videre utviklingen av IA-arbeidet og sykelønnsordningen:
- Arbeidsplassen må i større grad utvikles som folkehelsearena gjennom målrettet ledelse
- Tidlig arbeidsrettet oppfølging må styrkes
- Unge og personer utenfor arbeidslivet må prioriteres tidlig
- Regelverk, virkemidler og samarbeidssystemer må i større grad understøtte aktivitet, fleksibilitet og inkludering
1. Arbeidsplassen som folkehelsearena – ledelse
Arbeidsplassen er en sentral arena for forebygging, mestring og inkludering. God ledelse, arbeidsmiljø og tidlig oppfølging har stor betydning for nærvær og for å forebygge varig utenforskap.
All erfaring viser at toppledelsens engasjement i nærværsarbeidet er avgjørende for å få til resultater. Ledelse, kultur og arbeidsmiljø henger tett sammen. Hvordan vi snakker, og samhandler betyr mye for nærvær.
Det er viktig at alle virksomheter har utarbeidet gode rutiner for tidlig og tett oppfølging av sykefravær i samarbeid med tillitsvalgte og AMU. I det daglige legge mer vekt på funksjonsevne og mindre på selve diagnosen.
Rådet mener at arbeidsplassen i større grad må utvikles som en aktiv folkehelsearena, med tydeligere vekt på ledelse, nærvær, forebygging og funksjon fremfor passivisering og lange fraværsløp.
Rådet anbefaler:
- at HMS-arbeidet i større grad innrettes mot nærvær, tidlig dialog og funksjonsvurdering ved sykemelding
- at styrer (for eksempel i helseforetak) i større grad etterspør resultater knyttet til arbeidsmiljø, forebygging, sykefraværsutvikling og overgang til andre NAV-relaterte ytelser
- å styrke kompetansen om psykisk helse ved bl.a. økt bruk av bedriftshelsetjenesten
- å adressere mye stillesittende arbeid som en arbeidsmiljøutfordring
- at arbeidstaker tar praten med sin leder og samtaler om mulige tilretteleggingsbehov og justering av arbeidsoppgaver før man går til legen og vurderer om sykmelding er det rette tiltaket.
- at fleksibilitet i arbeidstid, arbeidsoppgaver og organisering brukes mer aktivt for å opprettholde arbeidstilknytning.
- at regjeringen piloterer en mer fleksibel sykepengeordning for personer med alvorlig sykdom, der alvorlig syke lettere kan kombinere behandling og arbeid over lengre tid uten økte kostnader for staten
- at betydningen av psykososialt arbeidsmiljø løftes tydeligere fram i IA-arbeidet
- at ledere har opplæring om betydningen av godt psykososialt arbeidsmiljø
- at arbeidsplassene har god innsikt i hva som fremmer nærvær gjennom måling og oppfølging av ledelse i samarbeid med ansatte.
2. Tidlig og arbeidsrettet oppfølging
Langvarig sykefravær er den sterkeste enkeltfaktoren for senere uføretrygd. Risikoen øker med varigheten på fraværet, uavhengig av diagnose. Dette tilsier at tidlig og koordinert oppfølging må prioriteres høyere enn i dag.
Ved psykiske plager og sammensatte tilstander kan aktivitet og gradvis deltakelse i arbeid være en viktig del av bedringsprosessen. Samtidig må det understrekes at arbeid ikke alltid er mulig, og at aktivitet alltid må vurderes opp mot medisinsk forsvarlighet og den enkeltes funksjon.
Rådet mener likevel at dagens system i for stor grad er organisert rundt fravær, og i for liten grad rundt funksjon, mestring og muligheten for å opprettholde tilknytning til arbeid. Vurderingen av sykmelding bør ikke bare handle om sykdommens alvorlighet, men også om hvordan tilknytningen til arbeid kan opprettholdes så langt det er mulig.
Færrest mulig bør havne på en uførepensjon bare vurdert ut fra en arbeidsplass-/arbeidsoppgave. Det er viktig at arbeidsevne vurderes mot andre typer oppgaver og arbeid før uføretrygd
Rådet anbefaler:
- at gradert sykmelding brukes som hovedregel når det er medisinsk forsvarlig
- at arbeidsrettet rehabilitering settes inn langt tidligere i et sykdomsforløp
- at det legges til rette for at sykmelder må ha dialog med arbeidsgiver om muligheter for tilrettelegging ved sykmelding utover 4 uker
- at bedriftshelsetjenestens kompetanse brukes mer aktivt i komplekse saker
- at NAV tidligere kobles på ved risiko for langvarig fravær
- at oppfølgingen i større grad tar utgangspunkt i funksjonsevne
- at det utvikles støtteverktøy og veiledning for fastleger i vurderingen av arbeidsevne
- at legen alltid vurderer om indikasjonen for sykmelding er sterkere enn bivirkningene av lange utenforskap (lange sykmeldinger)
3. Tidlig innsats for unge personer
Det mest alvorlige utviklingstrekket er etter rådets vurdering at stadig flere unge voksne står utenfor arbeid og utdanning over tid med helserelaterte ytelser. Tidlig utenforskap kan få konsekvenser gjennom hele livsløpet, både for helse, mestring og sosial deltakelse.
Rådet mener at unge må møtes med tidlig, tett og med mer arbeidsnær oppfølging Arbeidsplassen må i større grad brukes som arena for kvalifisering, mestring og gradvis oppbygging av arbeidsevne.
Rådet anbefaler:
- at unge med risiko for utenforskap prioriteres tidlig i NAV-systemet
- at passive ytelsesløp for unge begrenses mest mulig
- at det etableres flere fleksible innganger til arbeidslivet gjennom praksisplasser, traineeordninger og tilrettelagte løp
- at arbeidsgivere får sterkere støtte til å inkludere personer med redusert eller varierende funksjonsevne
4. Regelverk og systemer må understøtte aktivitet og inkludering
Rådet mener dagens systemer i for liten grad understøtter tidlig aktivitet, koordinering og arbeidsrettet oppfølging. Regelverk, finansieringsordninger og virkemidler bør i større grad trekke i samme retning og understøtte målet om å forebygge langvarig utenforskap. Rådet mener også at ansvar og forventninger mellom aktørene bør tydeliggjøres bedre.
Rådet anbefaler:
at arbeidsmiljøloven og folketrygdloven gjennomgås samlet med sikte på å styrke tidlig aktivitet, tydelig ansvar og raskere avklaring av arbeidsevne
- at praktiseringen av gradert sykmelding styrkes, blant annet gjennom oppfølging av folketrygdloven § 8-6
- at medvirkningsplikten etter folketrygdloven § 8-8 og arbeidsmiljøloven § 2-3 praktiseres tydeligere og mer systematisk
- at tilretteleggingsplikten etter arbeidsmiljøloven § 4-6 videreutvikles med sterkere vekt på aktivitet, arbeidsutprøving og gradvis tilbakeføring
- at NAVs rolle som koordinator og pådriver for arbeidsrettet oppfølging styrkes, og at NAV i større grad måles på overgang til arbeid og aktivitet
- at virkemiddelapparatet forenkles og samordnes bedre for arbeidsgivere og brukere
- at det etableres tydeligere økonomiske og organisatoriske insentiver for inkludering
Avslutning
Rådet mener at Norge trenger en videreutvikling av IA-arbeidet som i større grad kombinerer trygghet ved sykdom med tidlig innsats, aktivitet og inkludering.
Arbeid er ikke bare et spørsmål om inntekt og produksjon, men også om helse, mestring, tilhørighet og deltakelse i samfunnet. Skal flere kunne stå i arbeid og færre falle varig utenfor, må arbeidsgivere, helsetjeneste, NAV og myndigheter trekke tydeligere i samme retning.
Et bærekraftig samfunn forutsetter ikke bare gode velferdsordninger, men også systemer som i større grad hjelper mennesker til å beholde tilknytning, funksjon og mulighet til å delta. Etter rådets vurdering må dette være et sentralt mål for den videre utviklingen av IA-avtalen og sykelønnsordningen. Nøkkelen for å få det til er tydelig ledelse, sterk vekt på funksjon og aktivitet og et godt partsarbeid på arbeidsplass