PER HAUGEN

Innspill fra pensjonert tannlege, Per Haugen
Jeg har arbeidet hovedsaklig i min egen private praksis, ca. 25 år, samt 2-3 år i Sverige og avsluttet med 3-4 år i Den Offentlige Tannhelsetjenesten, (heretter kalt DOT), i Øvre Årdal.

Først vil jeg rose Tannhelsesekretær Wold for sitt innspill som innebærer at penger må følge pasienten. Pasienter som har gått til sin egen tannlege i alle år, må få lov til å fortsette med det. Det at man som eldre får rettigheter m.h.t. hjemmesykepleie, kommer på alders- eller sykehjem/ omsorgsbolig bør ikke være, som nå, ensbetydende med at DOT skal være behandler.

Så vil jeg komme med innspill om:
1) geografisk tilgjengelighet
2) Provisjonstannlege – en «vinn-vinn» løsning
3) Underfinansiering av rettigheter i Folketrygdens stønadsordning
4) Se til Sverige
5) «Tenner en del av kroppen»

1) Allerede i Lov om tannhelsetjenesten, Innst.O nr.86 (1982-83) ble det understreket behovet for likeverdige tannhelsetjenester knyttet til geografi/bosted.
Og i Stortingsmelding nr. 35, for 16 år siden, var man opptatt av at geografisk tilgjengelighet måtte bli bedre, og at positive virkemidler måtte vektlegges.
Men hva har skjedd? Siden 2006 har Fylkene og DOT gjort MASSIVE nedleggelser av offentlige tannklinikker, særlig i distriktene og i såkalte «grisgrendte strøk» – der det som regel heller ikke er tilbud fra privat tannlege.
Pasienter med rettigheter i DOT blir flyttet til sentrale tannklinikker, med lengre reiseavstand som resultat.
Det får store negative konsekvenser for eldre, syke og uføre.
Så mitt første innspill er: slutt å legge ned offentlige tannklinikker!
Det er feil å hevde at DOT vil spare millioner på å legge ned.
Tvert imot.
Man vil tjene penger på å beholde tannklinikker i DOT, ved økt inntjening på behandling av voksne betalende pasienter.
Slik jeg var med på – med suksess – i DOT, og der vi fikk litt provisjon, tror det var 12%, av honorar fra betalende pasienter. Tannlegene og teamet fikk en mer interessant arbeidshverdag med varierte arbeidsoppgaver. Og en full utnyttelse av arbeidsdagen, da vi satte opp voksne pasienter, innimellom pasienter fra det prioriterte klientellet.

2) SÅ LØSNINGEN på noe av det mandatet til Tannhelseutvalget etterspør, er å gjeninnføre PROVISJONSTANNLEGER i DOT.
Da slipper man nedleggelser i DOT, dessverre er alt for mange offentlige tannklinikker allerede nedlagt, og man sikrer rekruttering av tannleger og tannhelsepersonell.
Nå bli det attraktivt å jobbe i distrikter igjen. Man vil få en grunnlønn for å behandle de prioriterte grupper i DOT, og i tillegg, en provisjon på 20% for behandling av voksne pasienter. Som vil bli glade og takknemlige for å få et tannhelsetilbud i lokalmiljøet.
For vår del, vi var 3 tannleger på min siste arbeidsplass, ville det bety en provisjon på ca kr 200.000 pr. år.
Vi hadde opp mot 3 millioner i inntekt på voksne betalende pasienter, og samtidig behandlet vi vårt prioriterte klientell.
Og Fylkeskommunen og DOT fikk 80% inntekter, her altså 2,4 millioner i ekstra inntekter i året!
Men ønsker man ekstra inntekter? Og skylder man på EU, ESA-domstol og kryssubsidiering?
I distrikter hvor det ikke er tilbud fra privat tannlege og i «grisgrendte strøk» er det unntak.
Så å gjeninnføre PROVISJONSTANNLEGE er en «vinn- vinn» – løsning og mitt viktigste innspill og tiltak SOM IKKE KOSTER PENGER.

3) Mitt tredje innspill, er snarest mulig å tilføre Folketrydens Stønadsordning mer midler, slik at man retter opp i underfiansieringen. Det kan dokumenteres at ordningen mangler 600 millioner kroner. Det bør de politiske partier som styrer dette landet straks gjøre noe med. Detter er jo allerede rettigheter som er lovhjemlet i Folketrygdlovens paragraf 5-6.
Og viser at «krympflasjon» har sneket seg inn i Folketrygden også.

4) Mitt fjerde innspill er å se til Sverige m.h.t. a) Tandvårdstød og ikke minst b) mobil tandvård.
Som dere kjenner til så finnes det der et Høgkostnadsskydd, Alment Tandvårdsbidrag og Særskilt tandvårdsbidrag.
Dette bør vi innføre i Norge også.
Ser vi på den voksne befolkningen, der private tannhelsetjenester utgjør opp mot 70%, bruker pasienter i GJENNOMSNITT kr. 3000-4000 pr. år til
tannhelse.
Dette kan alle betale, så «at all tannhelse skal på trygd», blir feil.

Men å hjelpe til med høye kostnader, slik som i Sverige, er en god ide.
50% dekning mellom 3.000 SEK og 15. 000 SEK, og 85% dekning over 15.000 SEK, eller noe liknende…
Sverige sitt Særsklte tandvårdsbidrag likner jo litt på (vår) Folketrygdens Stønadsordning ( vi 15 innslagspunkt), de har også ulike sykdomstilstander.
Og at all støtte knyttes opp mot Refernserpriser, er nok noe vi må godta, også i Norge.

b) Mobil tandvård har blitt en suksess i Sverige.
Der følger PENGENE pasienten, og er ikke avhengig om de behandles av en privat tannlege eller en offentlig ansatt.
Derfor har firmaer som Oral Care AB og andre jobbet i over 20 år med oppsøkende tandvård til de aller svakeste av oss. Eldre og syke i alders- og sykehjem og i hjemmesykepleie.
Dette burde også Tannhelseutvalget se på.
Etter studiebesøk hos Oral Care AB, la jeg fram et Pilotprosjekt om Mobil Tannpleie i samarbeide med UiB og DOT, men vi fikk ikke bevilget startbeløp på kr.180.000
Men «alle» fullroste Pilotprosjektet. Stortingets helse- og omsorgsdepartementet… og presidenten i NTF…

SÅ sett igang et Pilotprosjekt om Mobil Tannpleie, til de som trenger det aller mest.

5) «Tenner er en del av kroppen»
Det er jeg fullstendig enig i, men det betyr ikke at støtte til tannbehandling skal bli som for helsetjenesten forøvrig.
Det må, som i Sverige, settes en grense, f.eks. kr 4000 (Norge).

Da vil de aller fleste, som nå, kunne betale sin tannlegeregning selv.

Så må Tannhelseutvlget gi klar beskjed til regjeringen, at finansiering av allerede Folketrygdlov, paragraf 5-6, må oppjusteres og følges opp, slik at den ikke fortsetter å bli underfinansiert.
Dette må ryddes opp i først.

Så bør det legges en plan for «høgkostnadsskydd» der pasienter med stoe kostnader får hjelp, f eks. som Sverige, 50% støtte mellom kr. 4000 og 15.000 (justert for Norge).
Og en % – støtte for tannlegeutgifter over kr.15.000
JA – tenner, ja. Ved forebyggelse og tannstell, en egeninnsats selv, vil man beholde sine tenner livet ut.

Tannsykdommer er ikke som forkjølelse som rammer «skyldige» og «uskyldige»… eller Covid -19…
Etter over 40 år som tannlege, med engasjert fokus på forebyggelse, er mye av tannsykdommer, spesielt karies, selvforskyldt.
Derfor må det informasjon til, opplæring og motivasjon for å beholde tenner og tannkjøtt friske.
Og selvfølgelig hjelp til de som trenger det aller mest.
Kr. 4.000 kan vi alle klare å bruke på tenner i året.
Uten å bli misforstått, bruker ihvertfall de fleste kvinner, vel 12.000 kroner på håret i året. Det er minst 3 ganger mer enn det folk gjennomsnittlig bruker på tannhelse i året…
Og håret er jo også en del av kroppen, ikke sant?
Så JA, støtte til tannbehandling, over en viss sum.
Og få til samhandling og samarbeide mellom private og offentlige tannleger
Mandatet til Tannhelseutvalget, og program til de politiske partier som styrer nå, om utvidelse av DOT sine arbeidsoppaver og ansvar, er jeg skeptisk til.
Også til at det ikke er en fulltids privat tannlege i utvalget, med lang erfaring fra privat tannhelsedrift og samarbeid med DOT.
PRIVATE og OFFENTLIGE tannleger må samarbeide. Det har vært en suksess til nå.
Og husk: det kan jo bli en ny regjering, med litt annet syn på «sosialisering» i 2025… LYKKE TIL 😁