Som tannhelsesekretær i 17 år i privat sektor, brenner jeg for en sak:
Mange eldre må oftere til tannlege pga dårligere tannhelse når helsen blir dårligere. Dem får ett nært og godt forhold til sin private tannklinikk, og er kjent med rutinene og personellet. Men når dem så blir så dårlig dem må på institusjon, må de fraktes til offentlig tannklinikk og nytt ukjent personell. Dette på grunn av at vi får ikke lenger gi dem refusjoner, så lenge dem har rettigheter i det offentlige.
Familier frakter sine Alzheimer-syke eldre til oss, og betaler dyrt, for å slippe påkjenningen med ny klinikk og personell. Men også for å slippe reiseveien.
Det er slik at offentlige klinikker er blitt slått sammen til større klinikker, og reiseveien er blitt lenger.
Ett ønske er å kunne gi dem ett tilbud hos sin faste gamle klinikk, med fortsatt helfo-refusjon, evt fri tannbehandling, selv om dem har rettigheter i det offentlige.
Dette ville fjerne en stor påkjenning for pasienten, og misnøye med ordningen fra familien rundt pasienten.
Mvh
Elin Therese Wold
Tannhelsesekretær.