Innspill til tannhelseutvalget fra Norsk Spesialistforening i pedodonti
Etter at tannhelseutvalget ble etablert har vi i Norsk Spesialistforening i Pedodonti (NSP) ved flere anledninger hørt at utvalget har stilt spørsmål om hvorfor det er behov for alle tannlegespesialistgrenene i Norge. Vi har også hørt at det er blitt stillet særlig spørsmål til hvorfor man trenger spesialiteter som pedodonti og det som inntil nå har blitt kalt multidisiplinær odontologi. Vi vil her kort utdype behovene for spesialistutdanningen i pedodonti.
I løpet av de fem årene man studerer til å bli tannlege møter man i liten grad pasienter med sammensatte og komplekse behov. Fokuset er, naturlig nok, på å skaffe et godt basalfaglig grunnlag og å mestre den mest grunnleggende odontologiske behandlingen. Studentene møter barnepasienter for første gang i begynnelsen av sitt siste studieår, og da i all hovedsak barn uten sammensatte helseutfordringer eller traumer. Det er vanskelig nok for en fersk kliniker å håndtere friske barn, og som ferdig tannlege har man lite erfaring med de mer kompliserte tilfellene.
En del barn krever ekstra kompetanse fordi de har ulike helseutfordringer. Det er disse barna en spesialist i pedodonti skal behandle eller samarbeide med andre spesialister og andre helseprofesjoner rundt. Man vil trenge ekstra kunnskap om barn med avvikende vekst og utvikling, barn med kommunikasjonsutfordringer, barn der somatisk eller psykisk helse påvirker oral helse og behandling eller vice versa, barn med alvorlige medfødte odontologiske tilstander (eksempelvis: amelogenesis imperfecta) og alvorlige tanntraumer.
I dag opplever vi som jobber med disse barna at de i mange tilfeller ikke mottar nødvendig oppfølging og behandling i tannhelsetjenesten fordi det mangler kompetanse. Det er vist i studier fra Sverige at unge med funksjonsnedsettelser opplever mange barrierer for å motta behandling på like vilkår som pasienter uten funksjonsnedsettelse, kompetanse er her en viktig barriere. Det er en slik kompetanse man opparbeider seg i løpet av en treårig spesialistutdanning i pedodonti. Spesialister i pedodonti har ekstra kunnskaper innen barnepsykologi, helsepedagogikk, farmakologi, og barnemedisinske tilstander som gjør dem skikket til å behandle barn og unge som har ekstra behov og veilede annet helse- og tannhelsepersonell.
I den nasjonale faglige retningslinjen «Tannhelsetjenester til barn og unge 0-20 år» (Helsedirektoratet) er det estimert at ca. 1% av barnepopulasjonen vil ha behov for en spesialist i pedodonti i hele eller deler av et behandlingsløp. I dag er det omlag 35 ferdig utdannede spesialister i pedodonti i Norge hvorav mange helt eller delvis jobber ved de odontologiske lærestedene. Vi ser at behovet er større enn dette og ber tannhelseutvalget sette seg godt inn i hva en spesialistutdanning i pedodonti betyr for de barna som trenger denne kompetansen. Vi i Norsk Spesialistforening i Pedodonti vil veldig gjerne møte dere i utvalget for en forklaring og utdyping av dette.
Vi vil også påpeke at de barna en spesialist i pedodonti behandler også blir voksne og en del vil ha et livslangt behov for ekstra tilrettelegging og kompetanse. Da trenger vi tannleger som kan overta stafettpinnen. Vi støtter dermed også at det etableres en spesialistet i multidisiplinær odontologi, nettopp med tanke på pasientene med de sammensatte helseutfordringene.