Innspill til utvalget for å vurdere tannhelsetjenestene i Norge.
Fra Trude Myhrer, studieleder ved Bachelorstudiet i tannteknikk, OsloMet.
Organisering
Tanntekniske tjenester er en del av tannhelsetjenesten i Norge. Utvalget må se på hvordan produksjon av tannerstatninger som kroner, broer, implantatkonstruksjoner, proteser og ulike typer skinner organiseres i dag. Er Norge tjent med en produksjonslinje der store deler av det som tilbys befolkningen er produkter framstilt i Asia eller andre land utenfor Norge? Det er også grunn til å se nærmere på bruk av chair-side produksjon av tannerstatninger og tanntekniske produkter ved norske tannklinikker/tannleger. Er dette innenfor lovregulert virksomhet og tilstrekkelig kvalitetssikret, eller bør utvalget vurdere å påpeke mangler ved denne type virksomhet?
• Tannteknikk utført ved et tannteknisk laboratorium i Norge, sikrer pasientene bedre som følge av at alle norske tanntekniske laboratorier er pålagt å følge et internt kvalitetssikringssystem ved produksjon i Norge.
o I hvilken grad kan dette sikres ved kjøp av individuelt tilpasset medisinsk utstyr (tannproteser og tannerstatninger) produsert utenfor Norge?
o I hvilken grad følges dette opp for tannklinikker/tannleger som driver chair-side produksjon av tannerstatninger i dag? Disse driver antakelig ikke lovlig med mindre de også har et kvalitetssikringssystem for sin produksjon, og at utstyret som benyttes er registrert i utstyrsregisteret i Legemiddelverket.
• I Norge utdannes tannteknikere kun ved OsloMet. Her tilbys et 3-årig Bachelorstudium i tannteknikk. En ferdig utdannet tanntekniker herfra får autorisasjon som tanntekniker og er underlagt Helsepersonelloven. Dette gir tannteknikeren både et personlig ansvar for kvalitetssikring av sin produksjon overfor pasienten, men også for oppfølging mot kunder/tannleger, så lenge produksjonen er utført i Norge.
• Kunnskap som en autorisert tanntekniker har i dag om dentale materialer som kan benyttes i tannproteser (fast- og avtakbar protetikk) overgår den tannleger og tannpleiere vil besitte etter endt utdanning. Dette gjør en norsk autorisert tanntekniker til en god veileder og samarbeidspartner for tannlegen. Dette er også en grunn for å sørge for at tannteknikerprofesjonen i Norge opprettholdes. Utvalget bør ha dette med seg i arbeidet for en bedre tannhelsetjeneste i Norge.
• Er Norge tjent med en tannhelsetjeneste som gjør seg mer og mer avhengig av produksjon utenfor Norge? Kan det gjøres noe med anbudstildelingen i offentlig sektor? Utvalget bør vurdere om de små og lokale tannklinikkene er tjent med å måtte sende alt sitt tanntekniske arbeid til utlandet eller til store laboratorier i de store byene? Tannklinikker på mindre steder er i alminnelighet avhengig av en lokal tilbyder av tanntekniske tjenester med for eksempel farge og form korreksjoner, samt reparasjoner og vedlikehold som rebasering eller utvidelser av proteser for den eldre befolkningen. Dette gir ikke eksistensgrunnlag for en tannteknisk bedrift alene. Hvis servicetilbudet skal opprettholdes og pasientene slippe uforholdsmessig lang ventetid på å få tilbake protesen fra utlandet så må det gjøres grep for å øke muligheten for at lokale offentlige tannklinikker kan levere protetikk til lokale tannteknikere. Service og tilgjengelighet bør vektes høyere fremfor kun pris i anbudskriteriene.
• Autorisasjon som helsearbeidet sikrer jevn kvalitet, ansvaret er enkelt å sette, arbeidet blir sporbart og prosedyren arkivert forsvarlig, produksjon i Norge er kortreist og bærekraftig framfor flere forsendelser pr pasient til utlandet og tilbake.
Finansiering
• Det offentlige bør gi tilskudd til tannbehandling som innebærer bruk av tanntekniske produkter. Det bør settes en egenandel for ulike tannerstatninger/protetikk, men et øvre tak, for å ikke øke sosiale forskjeller i samfunnet unødig. I dårlige tider vil alminnelige folk velge bort tannhelsetjenester som ikke er akutte hvis behandlingen blir for dyr. Det kan bety dårligere tannhelse i samfunnet etter en tid, og økt behov for tannerstatninger.
• For å sikre et godt tilbud til alle deler av befolkningen bør ikke de lokale tannklinikkene legges ned, men styrkes. Og det bør legges til rette for at private tannleger kan fortsette å behandle pasienter som har vært kunder hos disse over tid, også etter at de blir omfattet av DOT ved bruk av hjemmetjenester i kommunen. Det bør være et mål å sidestille egenandel ved legebesøk og tannlegebesøk, eller en tilskuddsordning direkte for tannerstatninger/avtakbare proteser
• Tannreiser der pasienten reiser ut av Norge og får tannbehandling inkludert implantater, eller andre former for tannerstatninger, gir en økt usikkerhet for pasienten. Det gis ingen pasientskade-erstatning for denne type tannbehandling og protetikk-produksjon. Det kan få store konsekvenser for den enkelte pasient om noe går galt. Det er heller ikke mulig å få reparert slike tannerstatninger i Norge. Pasienten må reise tilbake til opprinnelseslandet for å få gjort endringer/forbedringer/reklamasjon etc. der. Utvalget bør se på dette i et folkehelseperspektiv. Enda en grunn for å gi offentlig støtte til tannbehandling i Norge.
• Folkehelseinstituttet advarer mot å gjennomføre operasjoner i utlandet – dette omfatter også tannbehandling/tannimplantater pga fare for at pasientene kan få med seg ukjente bakterier hjem og bli svært syke.
• Utvalget bør se til Sverige og hvordan de har håndtert refusjon for tannerstatninger i den offentlige tandvården. Om mulig bør en se på muligheten for å skape et fond som kan benyttes for å dekke framtidige utgifter for staten til pasienter med tannbehandlingsbehov der også protetikk inngår.
Lovverk, reguleringer og rettigheter
• EU Forordningen som omhandler produksjon av individuelt medisinsk utstyr er nå iverksatt i Norge. Den erstatter EU Direktivet for medisinsk utstyr og er strengere enn direktivet. Det er krevende å oppfylle kravene som forordningen setter til produsenter av individuelt medisinsk utstyr. Alle tanntekniske produkter er definert som individuelt medisinsk utstyr. Det er derfor viktig at hele tannhelsetjenesten er klar over denne forordningen når det skal gå nye anbudsrunder eller priser skal settes på tanntekniske produkter. Både tannerstatninger produsert på tanntekniske laboratorier eller hos tannleger i Norge, og utenlandsk produsert tannteknikk er underlagt samme lovgivning når produktet blir satt inn i en pasients munn i Norge. All tannteknisk produksjon i Norge er pålagt å kun bruke biokompatible og CE merkede materialer, og har krav om minimum 10 års dokumenterbar sporbarhet. I tillegg er det krav om at produsenten er registrert hos utstyrsregisteret i Legemiddelverket, enten tannerstatningen eller det tanntekniske produktet (ulike typer skinner) er produsert hos en tannlege eller i et laboratorium.