Blå Kors jobber med forebyggende tiltak spesielt rettet mot barn og unge, samt behandling og oppfølging etter behandling. Rus er en av våre største samfunnsutfordringer og Blå Kors har i over hundre år arbeidet for å hjelpe personer som er direkte eller indirekte rammet.
Blå Kors er en ideell organisasjon som eier og driver 62 virksomheter fordelt over store deler av Norge. Vi har blant annet behandlingsinstitusjoner, tilbud for barn og unge, barnevern, videregående skoler, arbeidstrening, gatenære tiltak og boligtiltak for personer som sliter med rusavhengighet.
Utviklingen på rusfeltet
Vi er bekymret for utviklingen de siste årene med hensyn til at bruken av kokain blant 16-30 åringer øker (FHI).
Åtte prosent av elevene på videregående svarte i Ungdataundersøkelsen i Oslo at de har brukt stoffet i løpet av det siste året. Tallet er nesten tre ganger så høyt som i 2018, da tre prosent rapporterte om det samme.
Folkehelseinstituttet (FHI) melder at det det har vært en stor endring de seneste årene blant pasienter som er til behandling i spesialisthelsetjenesten for problemer knyttet til kokainbruk. Dette utgjør en liten gruppe, men FHI ser en økning på over 300 % (4-dobling) av antall pasienter fra 112 i 2012 til 511 i 2022. Bare det siste året er økningen på 40 %.
Vanlige psykiske virkninger av kokain er svekket dømmekraft og impulskontroll. Brukeren kan også oppleve uro, angst og forvirring, og slike virkninger vil forverres av hyppig bruk over flere dager og mangel på søvn. Noen erfarer også å bli aggressive og voldelige dersom de bruker kokain i kombinasjon med alkohol. Dette kan få fatale konsekvenser for den som inntar stoffet, og for personer som er i nærheten.
Blå Kors har lang erfaring og kompetanse innenfor rusmiddel- og medikamentbruk ved livets begynnelse. Rusmiddelbruk under graviditet fører til økt forekomst av svangerskapskomplikasjoner, alvorlige abstinenssymptomer hos det nyfødte barnet, misdannelser og psykomotoriske forstyrrelser.
Barn som vokser opp med utrygghet og rus blir lettere utrygge som voksne, har forhøyet risiko for å utvikle egne psykiske lidelser og søker lettere til rus selv.
Ifølge Folkehelseinstituttet er det knyttet skader og ulykker til bruk av illegale rusmidler, da særlig i forbindelse med kjøring i påvirket tilstand, vold og kriminalitet.
Ifølge Statens Vegvesen har kjøring i ruspåvirket tilstand vært en sannsynlig medvirkende faktor i 18 % av dødsulykkene i 2021. Dette omfatter både promillekjøring og kjøring hvor fører var påvirket av narkotika eller medikamenter. For perioden 2012 – 2021 har ruspåvirkning gjennomsnittlig vært en sannsynlig medvirkende faktor i 22 % av dødsulykkene.
Vi vil særlig løfte utviklingen av organisert kriminalitet i Norge og globalt, og at illegale rusmidler er navet i dette. I følge Kripos er det i 2023 rekordbeslag av kokain. Sjef i Kripos, Kristin Kvinge sier til Aftenposten 29.11.23 at vold rundt kokain er på et nivå som enn så lenge er ukjent for oss, men som har kommet til Europa og Sverige, og nå også Norge. Hun peker på at kjøpere av kokain støtter et illegalt, voldelig marked.
Rusmiddelbruk har konsekvenser ikke bare for den enkelte, men også for andre og for samfunnsutviklingen.
En rapport fra Kantar Public og Norsk Tollerforbund viser at mer enn 1 av 4 har blitt tilbudt kokain det siste året, og nesten halvparten av ungdom har kjennskap til at noen i omgangskretsen har prøvd det.
2 av 3 ville trolig ikke grepet inn i en situasjon der en venn blir tilbudt kokain, og denne andelen er større blant ungdom som er en del av en «festkultur».
Kjennskap til hvordan man kan anskaffe kokain er utbredt (42%). Ut fra besvarelsene framstår kokain som nesten like enkelt å skaffe som hasj/ marihuana. De som har kjennskap til hvordan personer i omgangskretsen skaffer kokain oppgir først og fremst at kilden er faste selgere (65%), men svært mange oppgir også at de rett og slett får det (46%).
Det er derfor avgjørende at bruk av illegale rusmidler avdekkes av politiet, og at bruk får reaksjoner og konsekvenser. Dette vil bidra til å holde etterspørselen og bruken lav, og dermed redusere skader.
Straff og hjelp
Blå Kors takker for anledningen til å komme med innspill til utvalget.
Allerede i vårt innspill til Helse- og omsorgsdepartementet til forebyggings- og behandlingsformen våren 2022, ba vi om at det burde vurderes å nedsettes en nasjonal arbeidsgruppe for å utrede muligheten for å skille mellom straff og hjelp for ulike målgrupper. Vi er tilfredse med at det er nedsatt et utvalg som utreder dette.
Alle mennesker skal behandles med verdighet. Samfunnet må jobbe for å fjerne stigma og fordommer overfor mennesker med rusmiddelavhengighet.
Blå Kors frykter konsekvensene av at personer som bruker illegale rusmidler slipper reaksjoner for bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, og mener det er nødvendig med en løsning for å kunne reagere ulikt på unge personer (under 18), voksne, og mennesker med rusmiddelavhengighet.
Rusmiddelavhengige trenger helsehjelp framfor straff, men overfor andre som bruker illegale rusmidler så er det nødvendig med tydelige signaler om at det er ulovlig og straffbart å bruke illegale rusmidler i Norge.
Slik vi leser dommen fra høyesterett av 8. april 2022 ser det ut til at det er mulig å differensiere mellom ulike målgrupper slik at man kan sette inn ulike tiltak mot ulike målgrupper.
Blå Kors mener:
– Det skal fortsatt være forbud mot bruk og besittelse av illegale rusmidler.
– Brudd på forbud mot bruk og besittelse skal møtes med reaksjoner for å bevare forbudets allmennpreventive effekt.
– Personer med rusmiddelavhengighet skal ikke møtes med bøter eller fengsel for bruk og besittelse av narkotika, men med helserettede tiltak.
– Det er det nødvendig å tydelig definere hva som er et helseproblem som helsetjenesten skal bidra til å løse, hva som er samfunnets forebyggende og tidlige innsats for at mennesker skal ha gode liv, og hva som er juridiske reaksjoner på illegal aktivitet.
– Det er viktig å forbeholde helsetjenesten til de som trenger helsehjelp. Noen vil ha behov for helsehjelp; dette gjelder klart personer som har utviklet avhengighet til illegale rusmidler, men også andre med sammensatte utfordringer kan være i behov av helsehjelp.
– En person som bruker illegale rusmidler kan uansett motiv for rusmiddelbruk ha bruk for rettledning, veiledning og motivasjon i forhold som rusmiddelets virkning på egen helse, andre mennesker og samfunnet. Blå Kors stiller seg tvilende til en tenkning der all illegal rusmiddelbruk forstås som et anliggende for helsetjenesten, og er derfor skeptisk til generelt å gjøre dette til helsetjenestens anliggende ved at bruk skal utløse en rett til helsehjelp. Blå Kors vil advare mot at reaksjonsformer ovenfor bruk av illegale rusmidler legges til helsetjenesten. Det vil ikke er bærekraftig ressursmessig. Vi viser til blant annet Helsepersonellkommisjonens utredning. Det er også et grunnleggende prinsipp at helsehjelp skal være frivillig.
– Personer under 18 år som blir avdekket for bruk og besittelse av illegale rusmidler må få en forpliktende og helhetlig oppfølging, uavhengig av hvor i landet de bor. Blå Kors vil peke på muligheten for å utvikle en ordning etter konfliktsrådsmodellen. Den vil samtidig kunne være en ivaretagende og regulerende instans.
– Omsorgspersoner må involveres i oppfølgingen av ungdom/personer under 18 år som bruker illegale rusmidler.
– Politiet må sikres ressurser og rammer rundt sitt arbeid for å avdekke besittelse og bruk av illegale rusmidler, selv utvikle riktige og bedre verktøy, og få økte ressurser til forebygging og tidlig innsats.
Begrepene «rusavhengig» og personer med «begynnende rusavhengighet»
Blå Kors tilbyr behandling innenfor spesialisthelsetjenesten for personer med rusavhengighet i alle de regionale helseforetaks-områdene.
Alkohol- og annen rusmiddelavhengighet rammer mennesker i alle aldre og fra alle samfunnslag.
Avhengighet til rusmidler er en snikende lidelse, og det er typisk at overgangene mellom bruk, skadelig bruk og avhengighet er glidende. Grensen mellom forsvarlig og uforsvarlig bruk er ikke entydig. I tillegg kommer det til at personer over en tid kan gå inn og ut av disse kategoriene.
ICD-10 definerer avhengighet som
«Spektrum av fysiologiske, atferdsmessige og kognitive fenomener der bruken av en substans eller substansklasse får en mye høyere prioritet for en gitt person enn annen atferd som tidligere var av stor verdi.»
ICD-10 skiller mellom skadelig bruk og avhengighet.
Rushåndhevingsutvalget skal utrede den rettslige avgrensinga av begrepet rusavhengig. Slik vi forstår det, må en slik juridisk definering reflektere den medisinske definisjonen (diagnose).
Blå Kors vil anbefale utvalget å knytte til seg kompetanse/ spesialister innenfor rus- og avhengighetsområdet i det videre arbeidet rundt rettslig avgrensning.