Rusmiddelproblemet er egentlig såre enkelt: Det finnes 2 typer bruk av rusmidler, problematisk og uproblematisk.
Uproblematiske brukere er det store flertallet, alminnelige mennesker som benytter rusmidler uten at det har noen vesentlige negative konskvenser for deres liv. For disse er det verste som kan skje at de blir tatt, og må utsettes for straff, inndragelse av førerkort m.m. , stigmatisering og tilhørende utenforskap. Disse bør få være i fred.
Problematiske brukere er det synlige mindretallet, de vi ser i våre gater som lider under dette utenforskapet, som har vanskelig for å få hjelp før det er for sent, som marginaliseres ut i kriminelle løpebaner. Disse trenger å kunne be om, og få, hjelp når og hvor de måtte trenge det, uten frykt eller fare for negative konsekvenser.
Det er ikke mulig å skille disse gruppene juridisk.
Alt det øvrige som diskuteres rudt dette feltet er moralsk hysteri som har blitt utnyttet som sosial kontroll siden 1800-tallet.
Det må det bli slutt på.