Før selve innspillet vil jeg kritisere utvalget for IKKE å ha antatt pensjonert lagdommer Iver Huitfeldt som medlem og helst som leder. At han har blamert seg med «salami-juss» og annet pølsevev som ikke har direkte betydning for utvalgets arbeid bør ikke diskvalifisere ham.
Hele «rusreformen» er jo basert på en bisarr konstruksjon hvor rusavhengig og ikke rusavhengige hhv. ikke skal straffes, men stigmatiseres og straffes og stigmatisers. Utvalget må lojalt følge opp dette, helst med praktikable avgrensinger til bruk «i felt» hvor man «går med skoa på». For de som er «helt vræka» bør dette være en enkel oppgave og hvorvodt vedkommende er vræka på to-tre seksere med det lovlige nytelsesmiddelet «øl» og/eller ulovlige alterative rusmidler går uansett ut på strafffrihet. Noen sondering i form av prøver er således ikke nødvendig.
For det tilfellet at det finnes «vræk» som er i en slags mellomfase bør man simpelthen la Huitfeldt ta en vurdering – i felt via videolink og for retten på samme måte eller ved personlig oppmøte. Det er nemlig en svært enkel sak for Huitfeldt å skille tapere og unnasnikere og det antas at denne fortreffelige vurderingen i å å skille mellom «taper-bruker» og «elite-bruker» ved et raskt blikk også gjelder de fleste andre pensjonerte lagdommere.
En «Tinder for Vræk» forelsås herved for å spare utgifter til saksomkostninger. Da kan man – f eks for Borgarting i løpet av en tremånedersperiode laste opp bilder som Iver Huitfeldt kan sveipe til høyre og venstre på for «taper» og «elitebruker» fortløpede for enhver sak. Et par-tre bilder av hver kandidat bør holde. Dette er en så sikker metode at avgjørelsen ikke bør kunne angripes ved videre klage eller anke. Hensett til at selv «elite-brukerne» får en bagatallmessig straff bør alminnelig sannsynlighetsovervekt være tilstrekkelig til domfellelse. Og skulle det «ryke med» noen «elite-brukere» er de vel uansett på vei utforbakke. En fra samfunnet tilskyndelse fra «elite-bruker» til «taper-bruker» er dermed neppe noe stort problem – og vil jo kun gi fordeler i form av fremtidig straffri bruk. At «taper-brukere» skal klare å lure systemet kan vi også leve med en feilrate på – bedre å straffe ti for få enn en for mange. Som for eksempel tilfellet hvor Regjeringsadvokaten mente at det å straffe et hopetall edrue sjåfører er en akseptabel kostnad for å ha en latterlig lav grense for THC i blodet i trafikken – eller noe sånt ( HR 17.11.23 ).
For å sikre at det ikke går aldeles over styr og fordi man nødvendigvis svekkes med alderen foreslår jeg at det i «Tinder for Vræk» legges inn kontrollbilder av barn, tegneserier og dyr og at man ved en gitt feilprosent må vurderes sentralt og må overlate vervet vdere. Hensett til at Mørland i sin tid tok seg betalt fra 25-75 000 for å være (den eneste?) sakkyndige før grenseverdiene ble innført bør hvert «sveip» på «Tinder for Vræk» honoreres med 10000-15000 gitt at dette er en fortreffelig bevisvurderingskompetanse som kun synes være tilstede i en gitt del av den mannlige delen av pensjonerte lagdommere. Utviklingen av appen får man på Fiverr for en tusenlapp. PS: Personvern.
Det praktiske problemet er dermed løst på en enkel måte.
Hva gjelder jussen er det bare å bøye seg i støvet for om proposjonalitetsprinsippet bør knyttes til noe annet enn mengde stoff. Salami-Iver er av den oppfatning at det ene grammet med hasj du finner i rumpa til en «elite-bruker» er en «salamiskive» som må komme fra en dealer som har kjøpt en liten «salamapakke» på Kiwi som igjen kjøper inn «salamipakkene» ikartonger , som her kanskje kan samnneliknes med en «plate» på 100 gram. Kiwi har igjen kjøpt salamikartongene – eller platene – fra Asko som er norsk mellomann som igjen har kjøpt dem fra en dansk produsent som har nitritt og spekk til overs etter produksjon av ordinære produkter til meneskelig konsum i Europa og som ser sitt snitt til å spe på med et esel eller to før det hele eksportes til Norge som First Price. Dansken er i dette eksempelet salamiens Pablo Escobar.
Hvorvidt proposjonaliteten for «salamiskiven» skal måles i forhold til seg selv eller et annet ledd i logistikk-kjeden er juss for idioter og jeg har ikke møtt en eneste jurist som har tatt dette seriøst – kan hende en anekdote, men en eller annen tulling ramler man jo alltids borti. Hør med noen Øyen om dette i det aller minste!
Hva gjelder selvinkriminering eller ei, så sier refleksen min som regel nei når noen spør om selvinkriminering er greit, så spør Øyen her også.
Dette høringsinnlegget er skrevet på fritiden og pro-bono. Eller con-bono mot Huitfeldt som ikke gadd å svare etter å ha lansert «taper-bruker» og » elite-bruker» i Klassekampen i fjor vår og blitt massakrert i et tilsvar fra u.t.
Beste helsing
Bengt Waldow
RECHTSBERATER