Jeg skriver til dere for å dele noen perspektiver angående utredningen av de strafferettslige og straffeprosessuelle aspektene ved rusbruk. Det er viktig å anerkjenne at ønsket om å oppnå rus ikke kan elimineres gjennom lovgivning alene. Historien og menneskelig atferd har vist at folk vil fortsette å søke rusmidler uavhengig av lovenes strenghet, et fenomen som går på tvers av kulturer og epoker.
En ensidig fokus på straff har ofte ført til uønskede konsekvenser som vekst i ulovlige markeder og økt kriminalitet, uten å nødvendigvis redusere rusbruken. Straffebaserte tilnærminger kan også forverre de underliggende årsakene til rusmisbruk, som fattigdom, mangel på utdanning, og psykiske helseproblemer. Derfor er det essensielt å vurdere alternative strategier som balanserer behovet for samfunnssikkerhet med en realistisk forståelse av rusmiddelbruk.
Forebyggende tiltak, spesielt de rettet mot ungdom, kan være mer effektive enn straff. Utdannings- og informasjonsprogrammer som ærlig diskuterer rusmidler og deres virkninger kan utruste individer med kunnskapen de trenger for å ta informerte valg. Et sentralt element i en slik tilnærming er samarbeidet mellom helse- og politimyndigheter. Politiet spiller ofte en nøkkelrolle i de tidlige stadiene av rusmisbruk, og en strategi som fokuserer på å lede individer mot helsehjelp i stedet for straffesystemet kan ha langt mer positive resultater.
Slik samhandling kan også bidra til å redusere stigmaet rundt rusmiddelbruk og fremme en kultur der individer føler seg mer komfortable med å søke hjelp. Dette kan igjen lede til bedre forståelse og håndtering av rusrelaterte utfordringer, og åpne for mer effektive forebyggende tiltak.
Med disse betraktningene håper jeg å tilføre verdifull innsikt til utvalgets arbeid, og oppfordrer til en balansert og effektiv tilnærming til rusproblematikk i samfunnet.
Med vennlig hilsen,
Jørgen Aschim Forsell