Da Riksadvokaten avklarte rammene for politiets ransakelsespraksis i mindre narkotikasaker, var det et jordskjelv. Loven har blitt systematisk blitt tilsidesatt av politiet i en krig mot helt vanlige borgere som selvmedisinerer med illegale medisiner; mot borgere som bedriver en offerløs illegal aktivitet.
At Regjeringens svar på denne ENORME URETTEN, er å legalisere politiets ulovlige handlinger – og ved det gi politiet APPLAUS for å systematisk ha IGNORERT begrensningene i Grunnloven for egen maktutøvelse. Ofrene er blitt utsatt for systematiske kroppskrenkelser, overvåking av kroppsvæsker, ulovlige fysisk og elektronisk ransaking.
Det er å forvente at politiet, som ikke er uten politisk makt i denne saken (ref: NNPF og kampen mot Solberg-II regjeringens reform på rusfeltet, og Rolleforståelseutvalget om politisk/økonomisk samrøre) – forholder seg til Grunnlovens bestemmelser om forholdsmessig tvangsmiddelbruk.
Videre finner jeg det ekstremt at dette utvalget har fått som mandat å sikre at politiet skal kunne utøve svært integritetskrenkende kontroll av unges underliv – og i enkelte tilfeller FILMES/VIDEOOVERVÅKES av ukjente voksne som kan ha seksuelle bakenforliggende motiv (urofilli).
I den grad befolkningen skal ha tillit til voldsmonopolets maktutøvelse, bes det særlig vektlegges at vi forventer at MYNDIGHETSUTØVELSEN SKAL VÆRE HJEMLET I LOV (iflg. Grunnloven).
I dette sakskomplekset har vi to tiår med ulovlig myndighetsutøvelse, hvor svært mange frie borgere ulovlig har blitt overvåket, ransaket, tuktet, straffet, bøtelagt og frihetsberøvet. Flere av ofrene fra denne ulovlige myndighetsutøvelsen har og som en direkte konsekvens av dette – begått i SELVMORD. Det er ikke lett å leve med de karakteristikker og den umenneskelighet en bruker av illegale medisiner tildeles av straffeentusiaster.
Dette utvalget er tydeligvis satt ned for å sikre at denne lovløse myndighetsutøvelsen skal fortsette i uoverskuelig fremtid. Det er uholdbart, og IKKE vår Grunnlov uverdig.