Jeg ønsker med dette innspillet å argumentere for en bred rusreform som tar sikte på å avkriminalisere rusbruk i Norge. Dagens tilnærming til rusmiddelbruk har vist seg å være ineffektiv og stigmatiserende, og det er på tide å vurdere nye tilnærminger som er basert på forskning og internasjonale erfaringer.
Avkriminalisering av rusbruk
Avkriminalisering av rusbruk innebærer å endre lovgivningen slik at det ikke lenger er straffbart å bruke ulovlige rusmidler. Dette betyr ikke at det skal være fritt frem for bruk og misbruk av rusmidler, men heller at det skal behandles som et helseproblem og ikke som en kriminell handling.
Avkriminalisering vil ha flere positive effekter. For det første vil det redusere stigma og diskriminering knyttet til rusmiddelbruk, og åpne opp for økt åpenhet og dialog rundt rusbruk. Dette vil igjen kunne føre til bedre tilgang til behandling og hjelp for personer med rusproblemer, da de ikke lenger vil være redde for å oppsøke hjelp på grunn av frykt for straffeforfølgelse.
For det andre vil avkriminalisering frigjøre ressurser i politi- og rettsvesenet som kan brukes mer effektivt på andre områder, for eksempel kriminalitetsbekjempelse og forebyggende tiltak. Dette vil også kunne bidra til å redusere overfylte fengsler og avlaste rettssystemet.
Bred rusreform
En bred rusreform bør ikke bare handle om avkriminalisering av rusbruk, men også om å endre hele ruspolitikken i Norge. Det bør legges vekt på følgende elementer:
Forebygging: Fokusere på tidlig innsats og forebyggende tiltak for å redusere rusmiddelbruk blant unge. Dette kan inkludere informasjonskampanjer, opplysningsarbeid i skoler og ungdomsmiljøer, samt økt tilgjengelighet av helsetjenester og støtte for ungdom i risikosonen.
Behandling og rehabilitering: Styrke tilbudet og tilgjengeligheten av behandlingstilbud for personer med rusproblemer. Dette kan inkludere økt kapasitet i avrusningsinstitusjoner, bedre oppfølging etter behandling, samt bedre samarbeid mellom helsetjenesten, NAV og andre relevante aktører for å sikre en helhetlig og individuelt tilpasset behandling.
Skadereduksjon: Øke tilgjengeligheten av tryggere bruk av rusmidler, som for eksempel sprøyteromsordninger og utdeling av rene sprøyter. Dette kan bidra til å redusere smittespredning av blant annet HIV og hepatitt, samt redusere overdoser og andre helseskader knyttet til rusmiddelbruk.
Oppfølging og ettervern: Sikre en god oppfølging og ettervern for personer som har vært gjennom behandling eller avrusning. Dette kan innebære oppfølgingssamtaler, støtte i overgangen tilbake til hverdagen, samt tilrettelegging av bolig og arbeid for å sikre en stabil og rusfri tilværelse.
Samarbeid og koordinering: Styrke samarbeidet mellom ulike aktører som jobber med rusomsorg, som helsetjenesten, NAV, politi, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner. Dette kan bidra til bedre koordinering av tiltak og ressurser, samt sikre at ulike behov blir ivaretatt
Regulert omsetning av mildere rusmidler: En annen tilnærming som har blitt diskutert i flere land er regulert omsetning av mildere rusmidler, som for eksempel cannabis. Dette innebærer å opprette et lovlig og kontrollert marked for salg og distribusjon av cannabisprodukter. Ved å regulere omsetningen av cannabis kan man ha bedre kontroll over kvaliteten og renheten av produktene, samt begrense tilgangen til mindreårige. Regulert omsetning kan også bidra til å redusere den økonomiske gevinsten for kriminelle nettverk og kanalisere inntektene tilbake til samfunnet gjennom skatter og avgifter. Samtidig er det viktig å ha på plass strenge reguleringer og kontrollmekanismer for å minimere eventuelle negative helseeffekter og misbruk av rusmidlet. En grundig vurdering av erfaringer fra andre land som har implementert regulert omsetning, samt dialog med forskere og eksperter på området, er avgjørende for å utvikle en forsvarlig og effektiv regulering av cannabisomsetningen i Norge