Jeg skriver som lege og privatperson som er så heldig å ha fått jobbet med rusavhengige. Dette har gitt meg verdifulle perspektiver som er nærmest fraværende i dagens regjering. Disse perspektivene er ikke unike for meg, men har bred støtte fra hundre år med statistikk og forskning. Straff gjør absolutt ingenting for rusavhengige eller personer som bruker rusmidler, og ellers har et velfungerende liv. Straff gjør deres liv verre, og avstanden fra et verdig liv mye lengre. Et individ som fyller kriteriene for rusavhengighet kommer ikke til å slutte med rus med mindre vedkommende har indre motivasjon og rammer for å gjøre det. De fleste lever under fattigdomsgrensen, mangler utdanning, har en tung oppvekst, og tilhører et rusmiljø med likedannede personer. Ubetalte bøter, merknader på rullebladet, og sosialt stigma gjør det umulig å leve et verdig liv alene, og enda mer umulig å komme seg ut av en rustilværelse.
Straff for bruk og besittelse av personer uten rusavhengighet vil kun medføre det utfallet som er beskrevet over.
Rus er et helseproblem, og moderne problemer krever moderne løsninger. Mer straff er å gå flere skritt tilbake.
Rusmidler bør avkriminaliseres slik at personer med avhengighet eller personer som ønsker og utforske alternativer til alkohol (som forøvrig er et av de mest helseskadelige rusmidlene), kan gjøre dette uten å måtte risikere konsekvenser for det. Avkriminalisering kan føre til utvikling av tilbud som gjør det trygt å ruse seg, som for eksempel testing av rusmidler, sprøyterom, kunnskap foran stigma, og lavere terskel for og oppsøke hjelp.