Legaliser Cannabis i Norge støtter den opprinnelige rusreformen med en anbefaling om at Rushåndhevingsutvalget legges ned. Videre følger svar på spørsmål etter invitasjon til innspill.
Lovregulering av en straffutmålingsordning hvor det normalt skal reageres med straffutmålingsfrafall eller påtaleunnlatelse overfor rusavhengige gjør at straffeprosesuelle tvangsmiddel for å avdekke rusbruk bortfaller siden det aldri blir forholdsmessig med bruk av tvang for å avdekke mindre alvorlige lovbrudd.
Den rettslige avgrensningen av begrepet rusavhengig, er en skillelinje det ikke er mulig å trekke. Rusavhengighet betyr ikke nødvendigvis at brukeren har kjent historikk eller at det vises på utsiden. Svært mange mennesker er rusavhengige og oppegående mennesker, mange i full jobb med familie og hjem. Det er mulig å være avhengig av rusmidler for normal fungering uten at det er problemer knyttet opp mot dette, det kan eksempelvis være noen som er helt avhengig av cannabis for smertelindring men som en følge av det norske lovverket må anskaffe medisinen på ulovlig vis.
Den strafferettslige tilnærmingen til personer med begynnende rusavhengighet er også et eksempel på en uklar linje. Selve definisjonen på rusavhengighet er uklar både akademisk og for tjenestepersoner i førstelinjen. Betegnelsen rusmiddelavhengig kan omfatte alle rusmidler fra heroin til nikotin og koffein.
Når det kommer til hvilket beviskrav som skal gjelde for vurderingen av om gjerningspersonen skal anses som rusavhengig så er man ute på tynn is, for her skapes det et stort skille mellom de med problematisk bruk som det vises på, og de menneskene som er akkurat like avhengig men bruker rusmiddel uten problematikk. De som ikke har kjent behandlings historikk eller kjent problematikk kan ikke på samme måte bevise sin avhengighet.
Hvordan man skal sikre at mistenktes vern mot selvinkriminering ivaretas er en vanskelig problemstilling, spesielt om rusbrukerne må selvinkriminere seg for å få den rettsikkerheten de har krav på. I straffesaker skal siktede og mistenkte gis et betydelig vern mot selvinkriminering. For det er ingen forklaringsplikt overfor politi eller domstoler, jf. straffeprosessloven3 §§ 90 og 232 (1). EMD har også ved en rekke avgjørelser presisert virkeområdet for og innholdet av det menneskerettslige selvinkrimineringsvernet.
Når det kommer til hvilke mengder narkotika som skal anses å være til egen bruk (terskelverdier). Så bør flertallets vurdering fra Rusreformutvalget legges til grunn som Høyesterett valgte for HR-2022-731-A, HR-2022-732-A, og HR-2022-733-A
Når det kommer til den praktiske håndhevingen av regjeringens ønskede reaksjonsregime, så vil det oppstå utfordringer når avhengighet tillegges rettslig betydning i det strafferettslige sporet. LB-2021-78375 har anført at det strider mot Grunnloven § 98 første ledd om at alle er like for loven om straffenivået differensieres på bakgrunn av bruksmønster. En som sitter på gata med spøyta i hånda er juridisk akkurat det samme mennesket som en ressurssterk person på kontoret med ei stipe kokain eller som kassemedarbeideren på lokalbutikken med en jont på sofaen.
Spørsmål knyttet til politiets straffeprosessuelle tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker, herunder om det etter gjeldende rett er tilstrekkelig klare rammer for politiets tvangsmiddelbruk i saker som gjelder befatning med narkotika til eget bruk, og om politiet bør gis tilgang til andre straffeprosessuelle virkemidler enn etter gjeldende rett. Er sentrale spørsmål som allerede er grundig utredet og avklart, her har Riksadvokaten gjort en eksemplarisk jobb med å avdekke systematiske og rutinemessige brudd på Norsk lovgivning samt belyse alle sider av saken opp mot gjeldende lovverk, menneskerettigheter og internasjonale forpliktelser. At regjeringen nå prøver å gjøre den ulovlige praksisen lovlig er kritikkverdig. Politiet har klare rammer for hva de har lov til, forholdsmessighetsprinsippet gir klare begrensninger for hva politiet har lov til å foreta seg. Straffeprosessloven § 170a fastsetter en alminnelig skranke for tvangsmiddelbruk etter straffeprosesslovens fjerde del: «Et tvangsmiddel kan brukes bare når det er tilstrekkelig grunn til det. Tvangsmidlet kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep». En konkret vurdering av tvangsmiddelets egnethet og forholdsmessighet i den enkelte sak fordrer en klar forståelse av hva som er etterforskingsformålet, jf. straffeprosessloven §§ 224 og 226. Straffeprosessuelle tvangsmidler kan ikke i medhold av straffeprosesslovens hjemler tas i bruk til politiets forebyggende virksomhet utenfor straffesaker. Ved straffeforfølgning av bruk av narkotika skal ikke tilhørende erverv og besittelse av brukerdosen påtales i konkurrens, se riksadvokatens brev 9. april 2021 pkt. 7. I saker om bruk av narkotika skal det heller ikke benyttes etterforskingsressurser, i alle fall i form av tvangsmiddelbruk, alene for å kartlegge ervervet av narkotikaen som er brukt. Etterforsking av narkotikasalg må innrettes mot den som mistenkes for salg, ikke mot brukere.
Om de strafferettslige og straffeprosessuelle virkemidlene politiet har til rådighet i dag er egnet til effektivt å kunne avdekke og forebygge narkotikabruk hos unge, og hvilke andre virkemidler politiet eventuelt trenger er et enkelt spørsmål. Politiet har aldri på en effektivt måte kunne avdekke og forebygge narkotikabruk hos unge, politiet er ikke helsefagarbeidere, rusbruk er og forblir en helsesak. Det er helt andre instanser som trenger flere virkemidler og ressurser til å forebygge rusbruk blant ungdom, det er helsetjenesten, ungdomsklubber, skolen og foreldre som gjør den beste jobben her. Det eneste politiet oppnår ved å jage ungdom er en misstilritt som varer livet ut.
Det beste forslaget til lovendring for å fjerne fengselsstraff som straffereaksjon i saker om bruk og besittelse av narkotika etter legemiddelloven, er å ta bort § 24a og § 31 andre ledd.
Om erverv, bruk og besittelse av dopingmidler, jf legemiddelloven § 24a og § 31 annet ledd, bør være omfattet av forslaget til lovendringer støttes.
Legaliser Cannabis i Norge
www.facebook.com/legaliser/