Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NK-TSB) takker for muligheten til å gi innspill om temaer som er relevante for oppdraget til Rushåndhevingsutvalget. Dersom det er ønskelig bidrar vi gjerne med utdyping av våre innspill. Vi viser for øvrig til vårt innspill i forbindelse med NOU. Rusreform fra straff til hjelp.
Vedr. utvalgets sammensetning:
Utvalget er bare sammensatt av jurister og skal behandle juridiske sider knyttet til alvorlig helsetilstand. Det burde være en bredere sammensetning hvor også personell med helse, psykolog og sosialfaglig kompetanse deltar i utvalgets arbeid, i tillegg til at bruker og pårørendes organisasjoner burde være representert. En bred sammensetning av utvalget er nødvendig for å sikre en kunnskapsbasert tilnærming til rus- og avhengighetslidelsen og nødvendig tillit til vurderingene som blir lagt til grunn for forslagene.
• Lovregulering av en straffutmålingsordning hvor det normalt skal reageres med straffutmålingsfrafall eller påtaleunnlatelse overfor rusavhengige.
NK-TSB:
Støtter at straffutmåling endres slik at det ikke medfører påtale for rusavhengige som oppbevarer brukerdoser til eget bruk. Dette er i samsvar med NK-TSB sitt høringssvar i 2020: NK-TSB deler utvalgets vurderinger av at det ikke finnes noe klart empirisk belegg for at en straffetrussel har betydning for omfanget av bruk av narkotika i et samfunn, uansett om det er en streng straffetrussel eller administrative sanksjoner. Slike sanksjoner kan bidra til å konsolidere eller forsterke en negativ utvikling, både når det gjelder såkalte rekreasjonsbrukere og personer med langvarig bruk og avhengighet av narkotika.
• Den rettslige avgrensningen av begrepet rusavhengig
NK-TSB:
Det er store svakheter i å bruke en medisinsk diagnose «rusavhengighet» som inngang til å lovregulering av straffemålsutfall ved bruk / besittelse av narkotika til eget forbruk. WHOs internasjonale klassifikasjon for diagnoser brukes i 117 land og diagnose settes for formålet riktig behandling, ikke straff. WHOs forståelse for rusavhengighet baseres på et biopsykososialt perspektiv som anerkjenner kompleksiteten i å forstå rusmiddelavhengighet. Det er derfor prinsipielt vanskelig å bruke en medisinsk diagnose til å regulere spørsmål om straff og bruke diagnostiske kriterier til grunn for å rettslig gjøre en sykdom.
I praksis kan man oppleve at det er glidende overganger mellom hva som klassifiseres som problematisk bruk eller rusavhengighet- og bør i hht nasjonale faglige retningslinje baseres på en tverrfaglig utredning hvor diagnosen bør bekreftes av legespesialist i rus- og avhengighetsmedisin/psykologspesialist i rus- og avhengighetspsykologi. Politi vil ikke ha tilstrekkelig kompetanse til å gjøre slike vurderinger.
Etter NK-TSBs vurdering bør det ikke være mulig å straffeforfølge brukere av narkotika så lenge det er til personlig bruk, uavhengig av om brukeren er rekreasjonsbruker eller rusavhengig. Omfattende bruk av narkotika som personen selv har problemer med å kontrollere kan sies å være sammenfattende med begrepet rusavhengig. Det vil neppe være praktisk og ressursmessig mulig å kreve en diagnose basert på utredning av tilstanden.
• Den strafferettslige tilnærmingen til personer med begynnende rusavhengighet.
NK-TSB:
Her innføres begrepet «begynnende rusavhengighet». Det har ingen forankring i medisinsk ordbruk og klinisk krevende å definere. Diagnosen rusavhengighet gir pasientrettigheter, men er etter vår mening problematisk at skal kunne føre til straff eller ikke.
• Hvilket beviskrav som skal gjelde for vurderingen av om gjerningspersonen skal anses som rusavhengig.
NK-TSB:
Medisinske diagnoser bygger ikke på beviskrav men på utredning av tilstand og symptombilde. En bedømmelse av om personen er rusavhengig eller ikke kan basere seg på svaret i punktet over
• Hvilke mengder narkotika som skal anses å være til egen bruk (terskelverdier).
NK-TSB:
Vi refererer til høringssvar på utkast til rusreform i 2020. Der skriver vi blant annet:
Bilde av hva som regnes som normal bruk av narkotika er avhengig av hvem du spør. Etter vår vurdering er det viktig å ha lave terskelverdier av flere hensyn. Både risiko for spredning i sluttbrukerleddet, økt uklarhet om mengden er til eget bruk eller salg, og risiko for at brukere inntar mer av stoffet ad gangen med noe som innebærer en økt risiko for overdoser er faktorer som taler for å ha lave terskelverdier.
NK-TSB støtter mindretallets vurdering av terskelverdiene.
• Den praktiske håndhevingen av et slikt reaksjonsregime, og hvilke utfordringer som kan oppstå når avhengighet tillegges rettslig betydning i det strafferettslige sporet.
NKTSB:
Rusavhengige som oppbevarer rusdoser til eget bruk bør tilbys hjelp for sitt rusbruk, både fra kommunale helse- og velferdstjenester helsehjelp og i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) hvis behov. Dette bør gjelde også om de pågripes med noen flere doser enn «en» dersom det ikke åpenbart er for salgs-formål. Dette må nødvendigvis basere seg på skjønn og i prinsippet bør tvil komme personen til gode.
Andre straffbare forhold de måtte bli anholdt for bedømmes uavhengig av om de er rus-avhengige eller ikke.
• Spørsmål knyttet til politiets straffeprosessuelle tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker, herunder om det etter gjeldende rett er tilstrekkelig klare rammer for politiets tvangsmiddelbruk i saker som gjelder befatning med narkotika til eget bruk, og om politiet bør gis tilgang til andre straffeprosessuelle virkemidler enn etter gjeldende rett.
NK-TSB:
Politiet har allerede instruks/har allerede en praksis om ikke å aktivt slå ned på rusbruk hos denne gruppen.
Dersom politiet av ulike grunner finner det indisert å undersøke nærmere bør de nødvendigvis ha hjemmel til å gjøre nødvendige undersøkelser/tiltak for å få klarhet i saken men på en så skånsom måte som mulig.
Dersom det er tvil om rusmidler er til egen bruk, må denne komme tiltalte til gode.
• Hvorvidt de strafferettslige og straffeprosessuelle virkemidlene politiet har til rådighet i dag er egnet til effektivt å kunne avdekke og forebygge narkotikabruk hos unge, og hvilke andre virkemidler politiet eventuelt trenger.
NK-TSB:
Det er viktig å kunne forebygge at ungdom kommer i kontakt med kriminelle miljøer, selv blir brukere av narkotika og utnyttes til salg. Forebyggende arbeid hos unge må derfor være sentralt for alt videre arbeid. Fagkompetanse må være med i arbeidet med retningslinje-arbeid. Det er også av stor betydning å bygge opp et robust og tilgjengelig TSB i alle sykehusområder med god tilgang til basistjenester som ruspoliklinikker, akutt-tilbud, avrusning og dag/døgnbehandling Arenafleksible tjenester er av særlig stor betydning for unge med begynnende rusmiddelavhengighet og der hvor skadereduksjon er av særlig stor betydnings om overfor kronisk opiatavhengige. Kartet over TSB i Norge (tsbnorge.no) viser at det fortsatt er betydelige forskjeller for at det skal være en reell tilgang på tverrfaglig spesialisert rusbehandling i hele landet. For å forebygge narkotikabruk hos unge er det av stor betydning at oppbygging av slike basistjenester prioriteres.
• Forslag til lovendringer for å fjerne fengselsstraff som straffereaksjon i saker om bruk og besittelse av narkotika etter legemiddelloven, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak 3. juni 2021.
NK-TSB:
Intensjonen med reformforslaget om hjelp fremfor straff er viktig. Det er vel kjent at mange rusavhengige straffedømmes for andre forhold enn bruk og besittelse. Også innsatte skal ha tilgang til stedlige spesialisthelsetjenester der de soner, dette er slått fast i oppdragsbrev til RHFene og må følges opp med ressurser i alle regioner. Dette er også et område med betydelig uønsket variasjon.
• Hvorvidt erverv, bruk og besittelse av dopingmidler, jf. legemiddelloven § 24a og § 31 annet ledd, bør være omfattet av forslaget til lovendringer.
NK-TSB:
All ikke-medisinsk oppbevaring, omsetning og bruk av AAS både i og utenfor idretten er ulovlig og straffbart. Behandling av personer som bruker – og/eller er avhengige av anabole androgene steroider er lagt til spesialisthelsetjenesten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Det er naturlig at erverv, bruk og besittelse av anabole androgene steroider («dopingmidler») omfattes av forslaget til lovendringer.
Tillegg:
NK-TSB vil peke på at personer som har et mer regelmessig bruk av illegale rusmidler utover sporadisk og sjeldent bruk – vil kunne ha store livsutfordringer på det psykiske og sosiale plan uansett om de har utviklet avhengighet eller ikke. Disse adresseres tilsynelatende ikke gjennom dette utvalgets mandat og det er en svakhet.