Omstillingskommisjonen skal vurdere ulike scenarier og tiltak for å bedre norsk
økonomis omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft, hvor
norsk sokkel går inn i en ny fase med avtakende olje- og gassproduksjon og en økende
fornybarandel i Europa på bekostning av fossil energibruk.
Perspektivmeldingen redegjør for og analyserer utfordringene norsk økonomi står
ovenfor de neste tiårene. Flere viktige forhold vil legge føringer på norsk økonomi de
nærmeste årene:
- Knapphet på arbeidskraft. Demografiske utviklingstrekk med flere eldre gir lav vekst i arbeidsstyrken og økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, slik som også beskrevet i Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023:4).
- Natur- og klimaendringer betyr strenge begrensninger på utslipp av
klimagasser og bruk av natur. - Økende etterspørsel etter og begrenset tilgang på ren energi, særlig regulerbar energi.
- Økte spenninger i verden vil påvirke lokalisering av produksjon og
handelsstrømmer. - Avtakende aktivitet i petroleumsnæringen på sikt vil innebære omstilling bort
fra næringer med svært høy produktivitet og lønnsomhet til virksomhet med
lavere produktivitet. - Veksten i produktiviteten har vært lav det siste tiåret, både i Norge og andre
land.
Økende knapphet på arbeidskraft og naturressurser gjør det nødvendig å utnytte
ressursene mer effektivt. Den ventede nedgangen i petroleumsrettede næringer, økt
etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester og lav befolkningsvekst i arbeidsfør alder
frem mot 2060 gir behov for store omstillinger i arbeidsmarkedet de neste tiårene.
Omstilling til nye næringer har historisk vært viktig for økonomisk fremgang og vekst.
Omstilling kan gi nytenkning og økt produktivitet, som også vil gi et grunnlag for
finansiering av velferdsstaten. Norge har under Parisavtalen tatt på seg en forpliktelse
om å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 prosent i 2030 sammenlignet
med nivået i 1990, minst 70-75 prosent i 2035 og har et lovfestet et mål om å bli et
lavutslippssamfunn i 2050. Bedret produktivitet i privat sektor vil øke verdiskapingen,
mens produktivitetsvekst i offentlig sektor vil bidra til bedre tjenester og at oppgavene
kan løses med mindre ressurser. Det kan innebære å prioritere annerledes, utføre
oppgaver på nye måter, for eksempel ved digitalisering eller kunstig intelligens, eller snu
ugunstige utviklingstrekk. Knappheten på arbeidskraft kan i noen grad avhjelpes ved
tiltak som øker arbeidsstyrken. Kommisjonen bør se hen til det igangsatte arbeidet i
kommisjonen for kommunesektoren (Dale-kommisjonen).
Kommisjonen skal utarbeide en strategi for å gjøre norsk økonomi bedre rustet til å
møte utfordringene som er beskrevet i Meld. St. 31 (2023-2024) Perspektivmeldingen
2024, særlig i lys av at produksjonen av olje og gass på sikt vil avta. Strategien skal bidra
til å sikre en bærekraftig, sosialt rettferdig omstilling og norsk konkurransekraft på sikt.
Drøftingen av omstillingsevne, industriell utvikling og næringslivets konkurransekraft
skal bygge på forståelsen av konkurranseevne som partene i arbeidslivet har sluttet seg
til i rapportene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Et lands
konkurranseevne uttrykker evnen til å opprettholde en rimelig balanse i
utenriksøkonomien over tid, samtidig som en har full og effektiv ressursutnyttelse og en
akseptabel inntektsfordeling. En økonomi i vekst og med en høy omstillingsgrad vil være
kjennetegnet av ulik utvikling i konkurranseevnen for de enkelte næringene.
Kommisjonens arbeid skal ta høyde for perspektivmeldingens anslag om utvikling i olje-
og gassproduksjonen fram mot 2050 og 2060 som viser et fall på 64 prosent frem mot
2050 og 75 prosent frem mot 2060. EU er Norges viktigste eksportmarked for olje og
gass og norske leveranser er avgjørende for Europas energisikkerhet. EU har mål om å
kutte 90 prosent av sine utslipp innen 2040 og være klimanøytrale innen 2050.
Kommisjonen må hensynta hvordan en mulig realisering av disse målsetningene vil
påvirke framskrivingene for norsk konkurransekraft. Kommisjonen skal også vurdere
hvordan knappe faktorer gjør at noen næringer vil oppleve fallende aktivitet, mens
andre kan ekspandere i takt med økt lønnsomhet.
I sine vurderinger skal Kommisjonen legge rammeverket for finans- og pengepolitikken
til grunn. Strategien bør tilpasses den internasjonale usikkerheten som påvirker norsk
økonomi, herunder ringvirkningene av Russlands angrepskrig mot Ukraina og usikkerhet
om det internasjonale handelssystemet.
Kommisjonen skal blant annet drøfte:
- Årsaker til at produktivitetsveksten er lav, eventuelle særnorske utviklingstrekk i
produktivitet og lønnsomhet i de ulike delene av næringslivet og i offentlig sektor,
og kjennetegn og lærdommer fra næringer eller virksomheter som har hatt en
særlig god utvikling. - Petroleumsvirksomheten og dens rammebetingelser sin rolle for
konkurransekraften i andre næringer og konsekvenser av avtakende virksomhet i
olje- og gassnæringene. - Betydningen av at fondsinntekter finansierer en stor del av offentlig sektor i Norge for økonomiens effektivitet, omstillingsevne og konkurransekraft.
- De største barrierene mot å benytte viktige ressurser som arbeidskraft og
energi bedre enn i dag, og hvordan vi kan få mer samfunnsøkonomisk nytte av
ressursene. - Mulige strategier for å øke offentlig sektors effektivitet og hva det kan bety for
lønnsom vekst i næringslivet. - Hvordan omstillingsbehovet på norsk sokkel og i norsk økonomi vil kunne påvirkes av brå skifter i olje og gassnæringen som blant annet kraftig fall i etterspørselen etter gass i Europa og andre regulatoriske endringer som påvirker
markedsmulighetene for norsk olje- og gassproduksjon. Det skal herunder gjøres
en vurdering av risikoen for at det i dag gjennomføres ulønnsomme investeringer
innenfor leting og utvinning i olje- og gassnæringen, og andre relevante
risikofaktorer slike investeringer kan ha.
Kommisjonen skal sikre bred involvering og kunnskapsinnhenting i arbeidet sitt, og se
hen til andre lands erfaringer med økonomisk omstilling. Utredningen skal utføres iht.
utredningsinstruksen. Det skal gjøres samfunnsøkonomiske vurderinger/analyser og
foreslås samfunnsmessig rasjonelle tiltak.
Kommisjonen skal levere en rapport i løpet av våren 2027. Kommisjonens vurderinger
skal framlegges for Stortinget på egnet vis.