Yvonne Kerlefsen

I den årlige eRapporten som Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer sender inn hvert år måles vi på følgende: antall timer brukt på utdanning/kurs, klinisk aktivitet, veiledning og informasjonsvirksomhet, kvalitetsverktøy, antall vitenskapelige publikasjoner, avlagte doktorgrader, forskningsprosjekter, resultater (aktiviteter opp mot kompetansespredning og resultatmål). Vi forstår vårt mandat dithen at vi ikke først og fremst skal drive forskning personlig, men legge til rette for og oppmuntre til forskning på vårt fagområde. Vår oppgave blir mer å være oppdatert på, disseminere og implementere forskning. Selvfølgelig presenteres årlig det som er gjort av forskning på fagområdet vårt, men kompetansetjenesten er ikke alltid direkte involvert i publisering eller veiledning av kandidater. Klinisk aktivitet begrenser seg til skriving av retningslinjer, informasjon og rådgivning. Undervisning på utdannings institusjoner for leger og sykepleiere ville være ønskelig, men med begrenset tid på timeplanen for infeksjonsmedisin, er det vanskelig å komme inn. Her kunne sentrale utdannings-myndigheter være mer behjelpelig med å legge til rette. Vi holder kurs for helsepersonell i primær/spesialisthelsetjenesten utenfor universitetssystemet). I forbindelse med systemrevisjonen som HD utførte høsten 2018 ble det påpekt at nesten alle kompetansetjenester har forbedringspotensial når det gjelder å måle effekt av egen virksomhet. På tross av at vi har forsøkt å etterkomme dette fornuftige tiltaket kunne det i forkant være tettere/mer individuell dialog med HD og spesialister som konkret kan hjelpe hver tjeneste til å finne gode mål. Mye av det vi gjør kan måles og dokumenteres med tall, f.eks. antall publikasjoner, forskningsprosjekter, medieoppslag, treff på nettsiden etc., men enkelte ting er vanskelig å måle. Det blir neppe færre flått i tiden fremover (grunnet klimaendringer, gjengroing av vegetasjon etc.), uansett hvor godt vi gjør jobben vår. Det er også vanskelig å få gode tall på om diagnostikken og behandlingen av flåttbårne sykdommer har blitt bedre i alle helseregioner, selv om vi har andre indikatorer på at arbeidet vårt har bæret frukter (tilbakemelding fra kursdeltakere, trafikk nettside, brukerundersøkelser, medieoppslag, bedre retningslinjer/guidelines etc.). Vi har forsøkt å gjøre det vi kan for å måle effekt av egen virksomhet. Vi har innført brukerundersøkelser på nettsiden (blant annet for å måle hvor fornøyd folk er med tjenesten), og spørreundersøkelser til helsepersonell før og etter kurs (for å måle om kunnskap om diagnostikk/behandling øker etter kursdeltakelse). Dersom man skal måle effekt av egen virksomhet, krever det at det gjennomføres større og mer systematiske undersøkelser. Det er krevende, kostbart og vil kreve ekstra ressurser og kompetanse.