Ditt navn: | Trond Sand |
Tittel/stilling: | Leder for referansegruppen for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer |
Velg kategori: | Innspill til omorganisering av egen tjenesten |
For Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SovNo) er det kontinuerlige behovet for kompetansebygging mest vesentlig, for eksempel gjennom sin glimrende hjemmeside. Dette gjelder og deltakelse som forelesere i regionale kurs, utgivelse av tidsskrift, økonomiske bidrag til forskningsprosjekter i alle regioner og deltakelse som prosjektmedarbeidere i regional forskning.
SovNo bidrar, via referansegruppen, med å dokumentere kompetanse i form av kliniske tilbud i alle regioner på sine hjemmesider.
Vi er generelt meget godt fornøyd med hvordan SovNo i sin årsrapport og i møte med referansegruppen årlig dokumenterer sitt bidrag til regional kompetanseoppbygging. SovNo kan framstå som et generelt eksempel på hvordan god dokumentasjon framskaffes.
Søvnsykdommer innebærer en stor økonomisk byrde for samfunnet. For eksempel er insomni en sterk uavhengig risikofaktor for fremtidig uførhet (Sivertsen at al., J Sleep Res 2009;18:122) og kostnaden for de viktigste søvnsykdommene for det europeiske samfunnet ble i 2010 estimert til 35 milliarder euro (Gustavson et al., Eur Neuropsychopharmacol 2011;21: 718). Til tross for søvnhelsens store samfunnsmessige betydning er det ingen samordnet forpliktende organisering av søvnmedisin i det norske helsevesenet. Vi mangler for eksempel fortsatt både en medisinsk spesialitet eller et definert kompetanseområde innen legeforeningen.
Søvnmedisin er uttalt tverrfaglig. Allmennpraktikere er tungt involvert i behandling av lettere insomnier. Spesialister i psykiatri, psykologi, pediatri, ØNH, lungemedisin, nevrologi og klinisk nevrofysiologi er involvert. Mange sykepleiere, nevrobiologer og andre helsearbeidere jobber med søvn.
Verken Helse Sør Øst, Midt, eller Nord har etablert formelle strukturer eller fysiske arenaer for et slikt samarbeid. Selv om individuell kompetanse kan økes med opplæring i form av kurs/kongresser/forskningsmøter etc. ofte i regi av SovNo eller med betydelig bidrag fra SovNo, er det ofte skiftende fagpersoner som er involvert med variabel kompetanse. RHF prioriterer derfor ofte ikke et forpliktende arbeid for å utvikle en tilstrekkelig robust struktur for kompetanse innen alle aspekter av søvnmedisin. En slik struktur kan realiseres som et virtuelt eller fysisk «søvnsenter».
RHF bør derfor forpliktes til å utarbeid strategiske planer for søvnmedisin med SovNo og NevSom (narkolepsi) som deltagende rådgivere.
Det er kun SovNo i samarbeid med NevSom som har mulighet for å arrangere Nasjonale forskningskonferanser for hele søvnmedisinfeltet. Disse nasjonale tverrfaglige forskningskonferansene arrangeres nå av SovNo hvert 2. år og de har stor betydning for å utvikle nasjonale forskernettverk.
I en periode med innført ny spesialistutdanning for leger, er det fortsatt usikkert om ikke-obligatoriske emnekurs i søvnmedisin blir opprettholdt, eller om søvnmedisin blir tatt med som en del av de obligatoriske kursene innenfor relevante spesialiteter. Vi ser vi på SovNo som en pådriver og faglig garantist for at denne delen av oppæringen i søvnmedisin kan opprettholdes og styrkes innenfor den nye spesialistutdanningen for leger.
Helseforetakene har innen 10-15 år ingen mulighet til å ivareta den fagutviklingen og faglige støtten som SovNo tilbyr via forskningsstøtte, kurs, møtevirksomhet og personlig besøk. Det er kun SovNo som kan videreføre et viktig påbegynt arbeid mot et Nasjonalt kvalitetsregister for søvnmedisin. Dette er sterke argumenter som taler for at vi trenger SovNo som en kompetansetjeneste uten tidsbegrensning.
Søvnforeningen har sendt et eget innspill i sommer og tilbakemeldingen fra brukerrepresentanten er:
«Søvnforeningen opplever samarbeidet med SovNo som konstruktivt og godt. Søvnforeningen henviser stadig vekk fastleger og annet helsepersonell til SovNo for formidling av spesialkompetanse på søvnsykdommer. Foreningen opplever at både pasienter og fastleger strever med adekvat
behandling for insomni og SovNo bidrar med verdifull kompetanse. Det samme gjelder søvnapné. Søvnforeningen er meget fornøyd med hvordan SovNo løser sine oppgaver og mandat og opplever som brukerrepresentant å bli lyttet til og tatt med på råd.»
SovNo samarbeider og med med NevSom, som også har fast representant i referansegruppen som her formidler en uttalelse på vegne av NevSom:
«NevSom vil gi sin tilslutning til referansegruppas uttalelse, og vil gi følgende tilføyelse.
NevSom er et nasjonalt kompetansesenter med ansvar for CNS hypersomnier. Dette er sjeldne sykdommer, med symptomer som lett kan forveksles med mer vanlige søvnforstyrrelser, men som krever spesialisert behandling. Pasienter med CNS hypersomnier har ofte symptomer i mange år før diagnosen blir fastsatt. Dette skyldes dels manglende kompetanse i søvnmedisin generelt hos helsepersonell, i tillegg til manglende kapasitet for søvnundersøkelser. Forsinket diagnostikk medfører at adekvat behandling blir utsatt i mange år, med betydelige konsekvenser for utdanning og komorbide helseplager. For at NevSoms pasientgrupper skal sikres raskere diagnostikk er en bedring av den generelle søvmedisinske kompetanse nødvendig, og Sovnos arbeid med kompetanseoppbygging er essensielt for dette. Videre mottar NevSom mange henvendelser angående søvnforstyrrelser som ikke faller inn under våre diagnosegrupper, fra brukere og helsepersonell. Vi ser derfor et betydelig behov for oppdatert informasjon om søvn generelt, søvnforstyrrelser og søvnsykdommer. Ved slike henvendelser er det til stor hjelp at vi kan henvise til Sovnos hjemmesider for informasjon, da vi vet disse er oppdaterte og reflekterer faglige anerkjente retningslinjer og anbefalinger.»
Det er derfor referansegruppens klare anbefaling at SovNo får fortsette som nasjonal kompetansetjeneste uten definert tidsbegrensning, gjerne med et utvidet mandat mot RHF.
Referansegruppen SovNo
Hanne Berdal
Karin Abeler
Michaela Dreetz Gjerstad
Marit Aschehoug
Berit Hjelde Hansen
Trond Sand (Leder 2019)
Seksjonsoverlege KNF, Nevroklinikken St.Olavs Hospital
Professor i klinisk nevrofysiologi, INB, NTNU