Ditt navn: | Thomas Langø |
Tittel/stilling: | Sjefsforsker og Koordinator |
Velg kategori: | Innspill til omorganisering av egen tjenesten |
Oppgavene til nasjonale kompetansetjenester omfatter bl.a. å bygge opp og formidle kompetanse, delta i forskning, bidra til undervisning, og sikre likeverdig tilgang til kompetanse nasjonalt. Vår kompetansetjeneste er organisert med utgangspunkt i å kunne levere på disse oppgavene. Det tverrfaglige samarbeidet i tjenesten (sykehus, universitet og forskningsinstitutt) sikrer at vi dekker alle aspektene godt. Kompetansetjenesten vår opererer i dag i hovedsak innenfor fire kliniske områder (nevrokirurgi, kar/endovaskuklær behandling, laparoskopisk kirurgi, lungemedisin/bronkoskopi) med samme finansiering som tidligere (før 2012) da tjenesten bestod av tre kliniske områder (nevrokirurgi, kar/endovaskuklær behandling, laparoskopisk kirurgi). Tjenesten vår har hentet inn omtrent det tredobbelte i ekstern finansiering i forhold til finansieringen av tjenesten fra Helsedirektoratet/HOD. Dette inkluderer forskning og innovasjonsprosjekter finansiert av Forskningsrådet, helseforetak/regionale F&U&I midler, EØS, EU/Eureka, m.m. Tjenesten opererer i praksis i dag som en Kompetansetjeneste med fokus kompetanseoppbygging, og driver nasjonalt samarbeid, forskning og kunnskapsspredning i henhold til kriteriene for de nasjonale tjenestene. Vi har hele perioden hatt en godt fungerende Referansegruppe for tjenesten og også brukermedvirkning. Tjenesten har hatt utfordringer i forhold til kravet om systematisk dokumentasjon av effekt av tjenesten, noe som er svært krevende for en tjeneste som opererer i et felt som utvikler seg raskt teknologisk. Tjenesten har vært i stand til å publisere i høyt rangerte tidsskrift, bl.a. resultater som har ført til endret behandlingsstrategi for enkelte typer inngrep, til det beste for pasientene. I tillegg gjennomfører vi multisenterstudier der sykehus fra flere helseregioner er med. Et eksempel er en nylig oppstartet studie av planlegging for lungekreftdiagnostikk ved bruk av 3D visualisering automatisk generert fra CT bilder.
Av relevante andre tjenester som denne tjenesten samarbeider og kunne samarbeide mer med er:
1. Avansert laparoskopisk kirurgi
2. Funksjonell MRI
3. Gastroenterologisk ultralyd
Tjenesten innen laparoskopisk kirurgi har en opplæringsfunksjon med noe FoU virksomhet, og samarbeider allerede med vår tjeneste. Avgrensing mellom de to tjenestene er uproblematisk. De andre to tjenestene har vi noe pågående forskningssamarbeid med, mest med Gastroenterologisk ultralyd som også deltar i vår Referansegruppe. Potensialet for mer samarbeid med Kompetansetjenesten innen fMRI er tilstede, men vi har felles publikasjoner på tilgrensende tema som PET og MR-tractografi.
For Kompetansetjenesten vår passer funksjon kompetanseoppbygging best av de to foreslåtte kategoriseringene fra HOD, både i henhold til nåværende aktivitet og i forhold til fremtidige ambisjoner. Vi mener at beskrivelsen av denne organiseringen mangler forsknings-komponenten som vi mener er helt nødvendig for å skulle bygge opp kompetanse på et område, og beholde en sterk klinisk/teknologisk faglig posisjon regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg mener vi et lengre tidsperspektiv er nødvendig som beskrevet under «Innspill til kategorisering av nasjonale kompetansetjenester». Vi har derfor foreslått en kategori 3 som vi mener passer best for vår og flere andre tjenester. Oppbyggingen og spredningen av kompetanse gjennom forskning ved tjenesten er godt dokumentert gjennom mange år i form av:
• Vitenskapelige publikasjoner, ca. 20-30 årlig fra tjenesten, i både rent kliniske, teknologiske og medisinsk teknologiske tidsskrift
• Endrete behandlings-prosedyrer/metoder, for eksempel innen nevrokirurgi
• Inviterte foredrag til nasjonale og internasjonale konferanser
• Kursvirksomhet – egen og deltagelse i andre kurs nasjonalt og internasjonalt
• Aksepterte presentasjoner ved nasjonale og internasjonale møter
• Innvilgete F&U&I prosjekter regionalt (HMN/St. Olavs/NTNU/SINTEF), nasjonalt (Forskningsråd), internasjonalt (EU, EØS, Eureka m.fl. randsoneprogrammer i EU)
• Samarbeidsprosjekter nasjonalt (multisenterstudier), og gjennom internstrategiske satsinger hos de involverte partnerne i tjenesten
• Utdanning av PhD, 15 siste 7 år, og PostDoc (6-10 pågående årlig med tett tilknytning til tjenesten)
• Mer enn 10 delte stillinger ved tjenesten mellom St. Olavs hospital, NTNU og SINTEF
• Etablering av 3 bedrifter, 2 i 2018, og mange industrirettede prosjekter (for eksempel BIA og FORNY nasjonalt, Eurostars internasjonalt)
• Oppdaterte nettsider, www.usigt.org
Kompetansetjenesten vår er organisert i en Arbeidsgruppe med tilhørende Styringsgruppe og Referansegruppe som alle har fungert siden oppstarten. Totalt involverer tjenesten over 50 personer ved de tre institusjonene. En juridisk avtale ligger til grunn for det tverrfaglige samarbeidet ved tjenesten og beskriver blant annet forhold som berører eventuell IPR. Flere selskaper er etablert ut fra aktiviteten, og tjenesten samarbeider godt med en rekke bedrifter i Norge og i utlandet.
Vi ser for oss at en optimal organisering for kompetansetjenesten vår ville være i form av et nasjonal Kompetansetjeneste med funksjon kompetanseoppbygging og varig tidshorisont, der videreføring av nåværende finansieringsmodell vil være avgjørende og utgjøre en svært viktig base for videreføring og utvidelse av aktiviteten ved tjenesten.