Ditt navn: | Thomas Langø |
Tittel/stilling: | Sjefsforsker og Koordinator |
Velg kategori: | Innspill til styringssystemet for kompetansetjenester |
Nasjonal kompetansetjeneste for Ultralyd og bildeveiledet behandling har etter beste evne forsøkt å levere resultater i forhold til kriteriene beskrevet i evalueringsskjemaet for de nasjonale kompetanstjenestene. Det har vært meningsfullt å ha konkrete parametre å bli målt på årlig. De senere årene har vi opplevd at kravet om dokumentasjon på at kompetansespredningen medfører økt kompetanse blant helsepersonell som vanskelig å oppfylle. Vi har forsøkt å tilfredsstille dette kravet ved å gjennomføre spørreundersøkelser, for eksempel under et årlig møte i nasjonalt bronkoskopiforum. Resultatene der var oppløftende, men gir ikke vitenskapelig dokumentasjon på økt kompetanse. Vi mener derfor at de beste parameterne for å evaluere en Kompetansetjeneste med fokus kompetanseoppbygging er:
• Publikasjoner i fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter
• Veiledning av masterstudenter, medisinstudenter, PhD kandidater og PostDoc forskere.
• Forskningsprosjekter innvilget i åpen konkurranse (ekstern finansiering til tjenesten)
• Foredrag (inviterte og fagfellevurderte foredrag på nasjonale/internasjonale konferanser)
• Hospiteringer ved tjenesten og mobilitet av egne forskere, deltakelse i kursvirksomhet
• Tilgang på resultater fra aktivitet ved tjenesten (åpne datasett, åpen kildekode, metodebeskrivelser m.m.)
• Kliniske studier med bruk av nyutviklet metodikk/teknologi ved tjenesten
• Samarbeidsprosjekter (forskning, utdanning, innovasjon, studier) med andre helseregioner og sykehus og mellom ulike typer organisasjoner (tverrfaglig)
• Innovasjonsprosjekter der man tar idéer og verktøy i tidlig fase frem mot et verktøy (for eksempel beslutningsstøtte) som fungerer i klinikk (utprøving ved flere sykehus)
Vår kompetansetjeneste har hele veien hatt en godt fungerende Referansegruppe som også har fungert som et styrende organ for oss i forhold til faglige prioriteringer, nasjonalt samarbeid m.m. Vi mener det er helt riktig å beholde Referansegruppene og at denne bør ha medlemmer fra alle helseregioner, samt representere flere fagområder innenfor og i randsonen av de faglige hovedområdene til tjenesten.
Det årlige møtet mellom de nasjonale tjenestene og Helsedirektoratet bør vurderes endret til ett møte for behandlingstjenestene og et eget for kompetansetjenesten pga noen fundamentale ulikheter. Dersom man deler opp tjenestene i henhold til de to foreslåtte kategoriene kan det videre vurderes separate årlige møter for de to kategoriene tjenester for å oppnå mest mulig fruktbare møter for alle involverte. Videre bør det vurderes workshops mellom Helsedirektoratet og de enkelte kompetansetjenestene (flere sammen eller med hver enkel tjeneste). Gjennom slike dialogmøter vil man kunne få mer dynamikk i virksomheten ved behov for justeringer/endringer/forbedringsønsker.