Ove Fondenes

NKH har drevet kompetanseoppbygging og informasjonsvirksomhet innenfor et bredt felt av målgrupper. Innen spesialisthelsetjenesten er lege, sykepleier, fysioterapeut på tvers av disipliner lunge, pediatri, nevrologi hovedmålgruppe, men kompetanseoppbyggingen skjer også på tvers av tjenestenivå – sykehus og kommunehelsetjeneste. Informasjonsbehovet er også stort blant pasienter, pårørende, brukerorganisasjoner og allmenheten. Tilgang på behandling er øket og kvaliteten er forbedret, som dokumentert i form av indikatorer i nasjonalt kvalitetsregister. Enn videre er forskningsinnsats og fagutvikling styrket. Tross kompetansetjenestens langvarige virksomhet er det imidlertid persisterende og betydelige ulikheter i behandlingstilbudet. I henhold til overordnet målsetting er virksomheten desentralisert, men dette innebærer samtidig at det til enhver tid er relativt få personer på de enkelte institusjoner som har ansvar for utredning, behandling og fagutvikling. Kompetansen er således svært sårbar for disintegrering og fallering ved sviktende prioritering. Denne situasjonen vil med stor sannsynlighet persistere, ettersom behandlingstilbudet naturlig utgjøre en liten andel av virksomheten i de ulike moderavdelinger innen et helseforetak. Hver enkelt pasient krever samtidig store ressurser og høy, tverrfaglig kompetanse for et vellykket resultat og kostnadene for samfunnet og enkeltindivider er høy dersom behandling iverksettes på feil indikasjon eller med mindre optimale metoder. Det er åpenbart behov for et kontinuert, formalisert og sterkt nasjonalt samarbeid i fagmiljøet. Faglige retningslinjer bør også oppdateres i tråd med ny evidens, som kontinuerlig er i endring.
Vi vil sterkt fraråde en nedleggelse av tjenesten uten en god plan for hvordan disse utfordringene skal løses på permanent basis og derved hindre en nedgang i behandlingstilbud og økende nasjonale ulikheter. Vårt forslag er at
1. Det nasjonale kvalitetsregister for LTMV bør få styrket økonomi og ressurser til å gjennomføre nasjonale fagkonferanser årlig og jevnlig gi innspill til myndigheter og faglige nettverk vedrørende oppdatering av nasjonale retningslinjer, samt oppfølging av registeranalyser i samarbeid med regionale ressursgrupper. Det finnes ikke tilstrekkelig økonomiske ressurser innenfor helseforetakene til å støtte reise og opphold for alle faggruppene som deltar på den nasjonale fagkonferansen. Denne virksomheten har vært støttet av NKH og vil også kreve ressurstilførsel. Nedleggelse av NKH vil utløse et behov for å øke registerstaben og inkorporere tverrfaglig representasjon.
Økonomisk ansvar: Helse Vest
2. Et nasjonalt faglig LTMV nettverk videreføres i form av regionale ressursgrupper som er forankret og finansiert av de regionale helseforetakene. Leder for gruppen er lønnet i 20 % stilling av hhv. Helse Vest, -Midt, -Nord og 40 % i Helse SørØst. Øvrige gruppemedlemmer (sykepleier, fysioterapeut, barnelege og nevrolog) har 1 dag i måneden som er innarbeidet i tjenesteplan ved sine respektive moderavdelinger og utelukkende skal være forbeholdt kvalitetsforbedringsarbeid innen LTMV, dvs. ikke klinisk arbeid.
Økonomisk ansvar: RHF
3. Alle kliniske avdelinger som driver utredning og behandling med LTMV må avsette stillingsressurs til LTMV koordinator (sykepleier med særlig ansvar for å tilrettelegge behandling og samarbeid mellom første- og andre-linjetjensten. Dette omfatter opplærings- og veiledningsfunksjoner, inklusive gjennomføring av LTMV kurs, samt ambulerende tjeneste til brukere med team og livsopprettholdende behandling. Stillingsbrøken vil avhenge av helseforetakets pasientomfang, behandlingskompleksitet og geografi/ reiseavstander. NKH har utarbeidet kalkyler for dette basert på erfaring i prosjekt for LTMV kompetanseoverføring i kommunehelsetjenesten. Grovt sett tyder erfaring på at det minimum kreves 35% koordinator stillingsressurs per 100 000 innbygger (barn og voksne) som helseforetaket har ansvar for. Det økonomiske ansvaret må bæres av behandlende avdeling, men incentivordninger i form av behandlingstakster må utarbeides. Spesielt gjelder dette ambulerende praksis. For mindre sykehus og barneavdelinger anbefaler vi 20% stilling som minimum, uavhengig av befolkningsgrunnlag.
Økonomisk ansvar: Kliniske avdelinger i helseforetak (lunge-, nevro- og barneavdelinger)