May Britt Kjelsaas

De foreslåtte nye kategoriene for nasjonale kompetansetjenester vil gi dette området et mer dynamisk preg og også større forutsigbarhet for de som får status som nasjonal tjeneste. Det vil imidlertid være områder der det er et permanent behov for samarbeid. Disse områdene trenger ikke organiseres som en nasjonale tjeneste i denne forstand, men det må være krav til hvilken struktur et slikt samarbeid skal ha, samt hvordan det skal finansieres.

For tjenester som avvikles som nasjonale tjenester, må det avklares i hvilken form de skal omorganiseres eller videreføres. Det må også være tydelig hvem som skal ha ansvar for en slik avvikling, hvem som skal være involvert i en slik prosess og hvordan dette skal driftes videre. Uansett vil det aktuelle helseforetaket ha forpliktelser overfor personell og ansvar for infrastruktur.

Det synes fornuftig å skille mellom funksjon opplæring og funksjon kompetanseoppbygging. Det bør utvikles klare forventninger/krav for hva de ulike tjenestene i hver kategori skal oppnå, og hvilken tidshorisont som er aktuell, allerede før etablering.

På en eller annen måte må det gjøres en vurdering av hvem som skal ivareta nasjonale oppdrag og oppgaver, herunder hvilke nasjonale tjenester eller andre nasjonale ekspertmiljøer man skal ha, og hvem som skal ta avgjørelsen av om en tjeneste skal videreføres i en annen form. Dette gjelder alle kategorier nasjonale tjenester, også de som skal avvikles som en nasjonal tjeneste og som skal videreføres i en eller annen form (knyttet til register, nettverk m.v.).

En må samtidig ta med seg at det innenfor noen fagområder er etablert flere tjenester hvor tjenestenes ansvarsområder og oppgaver synes overlappende både overfor andre nasjonale tjenester, institutter, forskningsinstitusjoner m.m. som anbefalt i arbeidsgruppens rapport høsten 2018, bør det foretas en faglig gjennomgang av tjenester med overlappende fagområder.