Lars Jacob Stovner

De årlige møtene i Helsedirektoratet er bra, helt nødvendige, selv om de noen ganger har fått oss til å føle oss nokså utilstrekkelige.
Dokumentering av regional kompetanseoppbygging er selvsagt vanskelig. Kvalitetsregistre er nok den beste løsningen, men disse er vanskelige å etablere og drive. Antakelig kan man bruke mer kreativt de mange helseregistrene vi har for å se på enkelte aspekter, f.eks. reseptregisteret for å se hvor utbredt bruken (ønskelig eller ikke) av visse medisiner er i ulike regioner, eller sykehusenes pasientregistre for å se på hvor utbredt ulike diagnoser er (oppdagelsesprosent), eller kirurgiske prosedyrer (som man måtte ønske eller ikke ønske) er, og hvordan dette utvikler seg over tid. Dette krever også en del forskning. Denne type helseregistre vil nok bli viktigere og viktigere for å drive kvalitetsarbeid i helsevesenet, men det vil kreve en del bemanning og kompetanse for å bli tatt i bruk. Det er ingen enkel sak, men for at kvaliteten skal bli god vil det kreve at feltet bygges ut til et forskningsområde.