Ditt navn: | Kirsti Tørbakken |
Tittel/stilling: | Spesialrådgiver |
Velg kategori: | Innspill til styringssystemet for kompetansetjenester |
Veilederen som beskriver dagens styringssystem, bør tydeliggjøres og kortes ned. Tjenestenes målgruppe må være bedre konkretisert enn i dag.
Rapporteringssystemet må være forutsigbart for tjenestene, også dersom man velger å videreføre dagens system med årlig tilbakemelding fra Helsedirektoratet.
Om dokumentasjon av regional kompetansebygging:
Det har utviklet seg en tankegang om at kompetansetjenestenes målgrupper er både pasienter, pårørende, allmennheten og ulike nivåer i helsetjenesten. I utgangspunktet er det referansegruppenes oppgave å forsikre seg om at regional kompetansebygging faktisk finner sted, med utgangspunkt i de aktiviteter og verktøy som tjenestene har til rådighet for informasjon, veiledning og opplæring. Selv om dette ikke alltid fungerer etter hensikten, er det vanskelig å se hvilke andre metoder tjenestene kan benytte for å dokumentere at regional kompetansebygging har funnet sted, i alle fall ikke uten at det blir svært arbeidskrevende.
Det som kan dokumenteres, er hva tjenestene gjør for å bygge slik kompetanse, som kvalitetsverktøy, henvisningsrutiner, informasjonsvirksomhet (nettsider, kurs, konferanser, m.v.) og undervisning. Det anbefales derfor at dette opprettholdes på samme måte som i dag, men at det i større grad utformes konkrete krav om hvilke verktøy (og evt. virkemidler) som skal være etablert innen en gitt tidsperiode. Det må skilles mellom 1) verktøy rettet mot tjenestens målgruppe og 2) verktøy som den enkelte tjeneste utvikler for å håndtere sine oppgaver (f. eks. kompetansespredningsplan). De konkrete kravene må være nedfelt i veilederen og de bør erstatte de bredt utformede oppgavene som ligger i veilederen i dag.
Referansegruppenes organisering og oppgavespekter bør vurderes i sammenheng med dette.
Styringssystemet bør i tillegg til kriterier for godkjenning av nasjonale tjenester også ha kriterier for avvikling av tjenester.