Jan Gunnar Hatlebakk

Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring har en viktig oppgave med å høyne kompetansen og bedre praksis i hele helsevesenet overfor en stor pasientgruppe med truende eller manifest underernæring. Fagfeltet er lite utviklet i Norge og vi ligger etter naboland som Danmark, Sverige og Nederland i kunnskapsbasert praksis. Kompetansetjenesten utgjør det kompetansemessige ankerfeste for ulike handlingsprogram som Pasientsikkerhetsprogrammet og vil spille samme rolle i flere år fremover.
Tjenesten skal først og fremst gi spesialisthelsetjenesten rutiner og verktøy til bedre omsorg for pasientgruppen, inklusive bedre samarbeid med primærhelsetjenesten og hjemmetjenestene. Dette arbeidet er godt i gang, men er åpenbart av en art som passer med en nasjonal tjeneste for kompetanseoppbygging, med oppdragstid utover de 5 år tjenesten til nå har eksistert. Det tar i praksis tid å etablere helt nye kliniske og forskningsnettverk som løfter kompetansen i alle regioner.
Tjenesten er rettet mot flere kliniske fag og har flere satsingsfelt inklusive utvikling av kunnskapsbaserte veiledere i utredning og behandling, innsamling av prosedyrebeskrivelser, elektroniske hjelpemidler i pasientbehandling, bedring av grunnutdanninger, kvalitetsutvikling via registerforskning etc.. Kompetansefeltet er anerkjent internasjonalt å være forsømt, men er i rask utvikling. Tjenesten er dessverre altfor lite kjent, særlig blant norske leger i spesialisthelsetjenesten, og vil trenge tid til å gjøre sine tilbud og tjenester bedre kjent.
Kvalitetsregister og regelmessig innhenting av NPR-data og data fra EPJ er satt i gang, men å bygge opp registeret til adekvat størrelse og funksjon krever tid og forutsigbarhet for årene fremover.
Videreføring av aktiviteten i hver region vil eventuelt kunne skje ved at hvert RHF utpeker et senter for kurstilbud og kliniske tilbud. Slike sentra er delvis på plass via tjenestens regionalt ansatte i 20% stillinger, på sykehus som også har en mulig posisjon i forskningsnettverk, men disse må i såfall også tilføres ytterligere ressurser. Dette ligger helt klart flere år fram i tid.