Ingvild Marie Dokmo

Det savnes en overordnet prioritering av hvilke nasjonale tjenester vi trenger nasjonalt. Slik det er nå søker et miljø om status, uten at det er gjort noen overordnet behovsprøving av hva og innen hvilke områder det bør satses på. Dette kan gjøres av de fire RHF-ene samlet, og/eller av departementet/helsedirektoratet.
Det savnes en faglig vurdering ved opprettelse og avvikling av nasjonale tjenester. Herunder mangler man gode kriterier for avvikling. Dette bør inn i veilederen som klare, konkrete kriterier. Varigheten av tjenestene bør avklares før opprettelse.
Rapporteringssystemet slik det ligger i dag, oppleves for mange tjenenester tungvint og repeterende. Forventningene til helsedirektoratet om hva som skal komme ut av rapporteringen står ikke til hva tjenestene faktisk rapporterer. Mye rapporteres år etter år, og tjenestene er usikre på hva helsedirektoratet egentlig ønsker av rapportering fra år til år. I tillegg får tjenestene tilbakemelding på områder som ikke er omtalt i veilederen, og som det ikke direkte er spurt om ved års-apporteringen. Dette virker forvirrende, for om hva de faktisk blir målt på. Det må komme tydeligere fram hva RHF-ene trenger av rapportering, og hva helsedirektoratet trenger.
Styringssystemet slik det foreligger i dag er ikke tydelig nok på hva en kompetansetjeneste skal levere, hvordan det skal måles, samt tidshorisont.
Å kunne måle regional kompetansespredning har vært en stor utfordring for tjenestene. Det er uklare grenseoppganger mellom hvem som gjør hva, og hva som er oppgavene til de regionale representantene i referansegruppa.
Oppgaver til referansegruppens medlemmer bør konkretiseres og tydeliggjøres. Det er for mange medlemmer uklart hvilke oppgaver de har som medlem av referansegruppen. Oppgaven å ivareta regionens interesser er utydelig for mange, da det kan bety at de også skal drive kompetansespredningen i egen region som er en for stor oppgave for bare en person. Mandatet for medlemmer i referansegruppen bør tydeliggjøres i veilederen.
Nasjonale kompetansetjenester har slik det er i dag en for stor målgruppe som er både helsetjenesten (gjerne i alle nivå), pasienter, pårørende og allmennheten. Dette er en umulig oppgave for en kompetansetjeneste. Det bør presiseres i veilederen, evt søknadsskjemaet hvilken målgruppe det skal spres kompetanse til innenfor et gitt tidspunkt. Hvilke verktøy og metoder for hvordan tjenestene gjør dette bør også presiseres. Dersom dette er noe de skal måles på må det komme tydelig fram hva de blir målt på og hvordan.