Ingrid Bergliot Helland

Etter vår mening har Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME fortsatt en funksjon som nasjonal kompetansetjeneste- funksjon kompetanseoppbygging, da CFS/ME er et kompetansesvakt område. Vinteren/våren 2018/19 foretok Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, i samarbeid med Nasjonalt fagnettverk for langvarig utmattelse av uklar årsak, en spørreundersøkelse blant landets helseforetak hvor det bl.a. ble spurt om de hadde kjennskap til vår nasjonale kompetansetjeneste, og om det fortsatt var behov for tjenesten. Hele 72% oppga at de hadde behov for tjenesten. Det som etterspørres er rådgivning, veiledning og second opinion ved diagnostisering. Kunnskapsoppdatering både mht diagnosekriterier, men også i forhold til forskning og hva som skjer innen feltet var også viktig. Noen vektla det å delta på kurs og treffe andre helsearbeidere innen feltet, samt støtte for å stå i feltet. Samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME rundt utvikling av nye behandlingsopplegg og informasjonsmateriale til pasienter og helsepersonell ble også nevnt.

På sikt tenker vi at det vil være behov for å omorganisere vår tjeneste til et varig nasjonalt fagnettverk/ressurssenter. Vi har liten tro på at fagområdet vi representerer vil bli ivaretatt og videreutviklet på en god måte ute at noen har et nasjonalt ansvar. Det er imidlertid ikke sagt noe om styringen av slike fagnettverk, om de skal ligge under HDir eller helseregionen, og om det vil følge med øremerkede midler.

Fagfeltet er per i dag i liten grad prioritert verken av ledere av helseforetakene eller ledere ved universitet og høyskoler. Dette får viktige implikasjoner for omfanget og varigheten av arbeidet som kompetansetjenesten må nedlegge mht kompetanseoppbygging nasjonalt. En bør også stille spørsmål ved om fagmiljøene regionalt/lokalt er store nok til å forvalte og videreutvikle den desentraliserte kompetansen uten støtte fra et mer nasjonalt drevet nettverk. Alle fagrepresentantene i kompetansetjenestens referansegruppe kommer fra fagmiljøer med kompetanse innenfor CFS/ME. Kompetansetjenestens arbeid med å spre kompetanse vil bli betydelig styrket hvis referansegruppen og fagmiljøene de representerer regionalt knyttes sterkere til tjenesten. Det er i dag et stort utviklingspotensiale med tanke på ressurser og vilje i de regionale helseforetakene mht å legge til rette for og støtte referansegruppens representanter i sitt arbeid.
Det er uklart for oss hvilke konsekvenser det får når styringen av kompetansetjenesten nå overføres fra HDir til de regionale helseforetakene de tilhører. En mulig risiko er at ressurssituasjonen blir truet fordi pasientgruppen vi representerer er en nedprioritert gruppe i helseforetakene. Dersom det ikke følger med øremerkede midler fra departementet med klare føringer mht å styrke tilbudet til pasientgruppen, frykter vi at det ikke vil skje noen forbedring. Det må legges inn føringer for målrettede tiltak for kompetanseheving, faglige retningslinjer, gode pasientforløp og systematisk forbedringsarbeid med tilhørende evaluering av effekt.
Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME frykter at overføringen av styringen av kompetansetjenesten til det regionale helseforetaket det tilhører kan føre til manglende opplevelse av ansvaret for fagområdet i et nasjonalt perspektiv og manglende koordinering med de andre helseregionene. En annen utilsiktet effekt kan være at det blir et ensidig fokus på spesialisthelsetjenesten på bekostning av andre viktige aktører som primærhelsetjenesten og utdanningssektoren innen universitet og høgskoler.

Vi mener derfor at HOD må ha en nasjonal koordinerende rolle opp mot hele helsetjenesten (inkl spesialist-og kommunehelsetjenesten) for eksempel gjennom et oppdragsdokument. Tilsvarende må universiteter og høyskoler få klare føringer om at det er behov for mer kompetanse på dette fagfeltet.