Hilde Merete Klungerbo

Generelt sett bør styringssystemer for nasjonale kompetansetjenester inneholde resultatmål som er bedre tilpasset den enkelte tjeneste og som gjør det mulig å måle effekten av tjenesten på en fornuftig måte.

Det er utfordrende å måle effekten av vår virksomhet med hensyn til kirurgiske ferdigheter og kvalitet. Å måle den direkte effekten knyttet opp mot f.eks. et kvalitetsregister vil være umulig da våre deltagere opplever læring på flere forskjellige arenaer.
Det kan utføres studier som f.eks. ser på hvordan antall bevegelser, nøyaktighet av instrumentenes bevegelse, operasjonstid og komplikasjoner påvirkes av kursdeltagelse. Dette er imidlertid, som påpekt i tidligere årsrapporter, såpass omfattende at det kreves store ressurser for gjennomføring.

Som hovedleverandør av laparoskopiske kurs i Norge, tillater vi oss å anta at kompetansetjenesten gjennom flere år har bidratt til den enorme utviklingen som laparoskopisk kirurgi har hatt – at teknikken er spredd til alle sykehus samt at forekomst av komplikasjoner har blitt kraftig redusert. Vi observerer også at sykehus etter vår veiledning starter med nye metoder og behandler flere av pasientene på egen hånd. NSALK bidrar med dette til at det etableres tilbud som ikke har vært tilgjengelig tidligere.
Av den grunn har vi valgt å måle effekt ut fra vår kursaktivitet:
– både teoretisk og praktisk kursprøve må bestås
– evalueringer der kandidatene selv påpeker læring
– registrering av oppnådde praktiske ferdigheter ved start og slutt av kurset
– flere vitenskapelige studier som evaluerer simulatorer og læringsopplegg som brukes ved tjenesten.